Reklame | @Miss.nailed.it
Selvfølgelig må man ha litt uflaks på en stor konkurranse… Nå skal jeg ikke snakke om dansingen, men omstendigheter rundt. Det gikk jo heldigvis fint tross alt, men det var faktisk en rekke med litt uheldige hendelser den dagen.
1: Bussen var forsinka.
Faktisk 30 minutter forsinka. Og 30 minutter med “dødtid” er ikke noe man ønsker før et VM. Den tiden ville jeg helst brukt på å skifte/varme opp, og gjøre siste finish med bruningen osv. Så da vi kom frem hadde vi i underkant av en time på å gjøre oss klare, i stedet for halvannen. Det merker man godt, men heldigvis var vi effektive og rakk å varme opp på gulvet før første runde.
2: Neglen min brakk.
ALTSÅ, er det mulig?! @Miss.nailed.it har fiksa de nydeligste neglene til VM for meg, og så er jeg så uheldig å brekke en rett før konkurransen. Dette skjedde altså i sikkerhetssjekken inn til hallen. For ja, i Russland må du gjennom en sikkerhetskontroll for å i det hele tatt komme inn i hallen. Og det er mine negler, ikke fake lengde, så det kan være ganske smertefullt å brekke de. Fikk heldigvis en clean cut, så jeg ikke fikk noen skade. Men da vi skulle gjennom sikkerhetssjekken var det evig kø, så jeg skulle forte meg…. vipps så smalt jeg neglen ned i bagasjebåndet av metall.
3: Jeg fikk mensen.
Oh yes… Selvfølgelig. Heeeeldigvis oppdaget jeg det på et tidspunkt da jeg ikke hadde på en kjole, og jeg fikk redda situasjonen før det ble et problem, og Sverre fikk hentet nødvendigheter i baggen min. Men det var absolutt ikke forventet, så var jo bare flaks at jeg hadde det jeg trengte.
4: Øredobbene ble igjen i garderoben.
Mellom rundene hadde vi veldig kort tid. Kun rundt 20 minutter. Og på den tiden skal man ut av latinkjolen, inn i standard, fikse på bruningen, skifte alt tilbehør, spise og drikke litt, og varme opp. Jeg blir så vanvittig fort kald, så jeg forta meg så godt jeg kunne å skifte sånn at jeg skulle rekke å varme opp igjen. Jeg fikk bytta kjole, tatt på strømpebukse, skifta sko, arm-tilbehør og smykke…. men da jeg kommer ned i hallen og varmer opp, og de roper opp at vi er next, så innser jeg at øredobbene ligger igjen i garderoben. Fyy flate så irritert jeg ble over meg selv. Og dette var i en sykt stor hall, så jeg hadde aldri rukket å løpe opp for å hente dem. Da gjelder det å ta seg sammen, og legge det bak seg, gjort er gjort. Jeg har lett for å bli ekstremt irritert over sånne ting, men jeg tok meg i det, og sa til meg selv, at det går bra. Tror ikke jeg kommer til å glemme det igjen med det første for å si det sånn.
Det var ikke sånn at jeg opplevde at VM var negativt av den grunn da! Det var jo såååå mye som gikk bra også. Men jeg ble litt sånn oppgitt over at det ene og det andre skulle skje. Men man må liksom bare se tilbake på det å le. Man må takle alt mulig, og det skjer som regel alltid ett eller annet. Sånn er livet som danser, det er litt uforutsigbart, spesielt ettersom det er så mye stæsj som skal være på plass i tillegg til selve dansingen. Heldigvis for meg hadde jeg Sverre som hjalp meg med både det ene og det andre, så vi fikk løst problemene som kunne løses.
Lærdommen av dette er vel at man må være forbredt på det meste, rett og slett!
Jeg har en liten bagg med typ plaster, sysaker, tamponger, smertestillende osv. Fordi man vet aldri hva som venter. I tillegg pleier jeg å ha med meg ekstra av det meste. Men noen ting, som å brekke av neglen får man ikke gjort så mye med! Jeg hadde med negelim, men det hjalp ikke når biten som knakk av forsvant.
