Heeer kommer vloggen fra forrige helg! Superfin tur til Sverige sammen med en lite gjeng fra Norge. Tusen takk til Julian for filming og thumbnail, og til Sverre for redigering!
Håper du liker vloggen! PS: Husk å sette på HD kvalitet for en enda bedre video.
Men det er ikke ferie riktig enda, for allerede i morgen klokka 10 skal vi på trening igjen! Men jeg pådro meg en betennelse forrige uke, så kan ikke si at den er gira på mye trening akuratt nå… Men den får hvile etter trening på tirsdag.
På bildet over ser dere våre kjære trenere, som har fulgt oss siden vi var små! Erling og Anita Langset.
Det er de som har undervist oss denne helgen, så da vet man at helgen blir proppa full av bra informasjon!
Vi er hvertfall veldig fornøyde med helgen, og har masse å jobbe med videre!
Btw! Vloggen fra Gøteborg er nesten ferdig så den kommer i morgen!
Nå tenker du sikker bare..”hva..??”. Og det gjør helt ærlig jeg og hahah. Det er jo selvsagt ikke en forbannelse, men hjelpes man skulle nesten tro det ettersom det alltid skjer noe med meg på denne konkurransen!! Jeg tenkte jeg skulle fortelle om de tingene som har skjedd. (Bilder tatt av Pål Bergstad – tusen takk!)
1) Denne er litt tricky å forklare, men skal gjøre mitt beste. Dette skjedde for noen år siden, vi skulle sette oss på tribunen, og da måtte vi enten gå helt rundt, eller liksom klatre over et lite “gjerde”. Vi tenkte vi bare skulle ta snarveien å hoppe over, men på toppen av gjerdet var det en metall plate, og kanten på den var skikkelig spiss! Du skjønner kanskje for dette leder: Jeg klarte altså å hekte fast kneet i den plata. Auch! Med en gang trodde jeg bare jeg hadde skrapt meg, men etterhvert merka jeg at kneet på buksa var våt av blod, og da jeg sjekket var det en god cm med hakk ned i huden. Så der ble det et fint arr gitt.
2) Dette var forrige gang vi var der. Vi hadde dansa semifinalen i standard, og hadde akkurat starta på finalen, og der, helt plutselig, låser nakken min seg TOTALT. Typ jeg klarte omtrent ikke å snu hodet. Så den som dansa en finale basically uten å snu hodet, det var meg. Det var heldigvis ingenting farlig, men det var ikke så lenge etter jeg ble påkjørt, så jeg ble veldig redd. Heldigvis fikk jeg dratt til Nemus da jeg var tilbake i Norge, og der fikk jeg den hjelpen og veiledningen jeg trengte – takk og pris!
3) Dette skjedde altså denne gangen. Og denne gangen var det heldigvis langt mindre alvorlig en tidligere. Men det skjedde liekvel noe denne gangen også. Mine splitter nye sko, som jeg kun har brukt en gang tidligere, bestemte seg for å svikte. Midt under tangoen merka jeg at stroppen over foten min løsna. Jeg trodde først at den bare hadde hoppa ut eller noe (selv om det også hadde vært veldig rart), men neida, den “pinnen” i “spenna” som stroppen skal gjennom hadde jo liksom brekt gjennom og havna helt feil feil. Også litt vanskelig å forklare…. Men kort fortalt.. Viennes Waltz ble dansa uten stropp, og før slowfox og quickstep måtte jeg være kreativ og fikk på en måte laga en knute rundt spenna sånn at stroppen ble der haha.
Jeg håper jo at dette ikke vil fortsette haha, men må si jeg er forberedt på både det ene og det andre når jeg er i Gøteborg, av erfaring! Men til tross for at disse tingene skjer der nede er det et sted jeg liker godt å reise til. Fin by og fin konkurranse, we´ll be back!
Denne helgen har vi som sagt vært i Gøteborg for å konkurrere, vi reise sammen med de to finingene over, i tillegg til at et par til fra klubben Mari og Mathias var der. Veldig hyggelig å reise sammen med flere fra klubben. #TeamLSK
Bildet over og under er omringet av en svart kant og er i litt sånn halvdårlig kvalitet….why tenker du kanskje? Jo fordi dette er en liten sneakpeak på en reisevlogg som kommer fra turen – woho! Det begynner å bli lenge siden jeg lagde en vlogg, så nå er det på tide å starte igjen. Jeg skal gå i gang med redigering allerede i dag, så vloggen kommer ila uken!
Dagen i Gøteborg var veldig fin! Vi dansa først 2 runder standard, og deretter 3 runder latin. Det var en lang, men morsom dag. Vi var i finalen i både standard og latin. I standard var vi faktisk helt på toppen – vi vant! Veldig moro!! Og i latin ble vi nummer 3. Vi er veldig fornøyde med dagen!
Det som jeg liker veldig godt med å konkurrere i Sverige er at de gjør en del ut av konkurransen, lys, musikk etc. Så man føler at det er gjort en innsats i arrangementet. I tillegg var publikum veldig varme, og det var flere som sa ” Go Norway!” da vi dansa, og det er jo bare så vanvittig hyggelig!!! Man kommer inn i en svensk konkurranse, og så er publikum såå varme og gode. DET setter vi vanvittig pris på, og det gjør at vi gjerne vil komme tilbake!
Over ser dere et bilde fra seiers-dansen vår, en tango, samt hårfrisyren jeg lagde til Pola. Under ser dere min look. Det ble en enkel midtskill og lav bun, samt en svart “smokey” sminkelook. Liker å teste ut litt nye looks!
Nå er vi vel hjemme i Norge igjen, og dagen skal tilbringes hjemme for min del. Her skal det vaskes klær, ryddes og planlegges, sånn at vi er klare for uka som kommer.
PS: Hver eneste gang vi har konkurrert i Gøteborg har det skjedd noe med meg – det gjorde det også denne gangen. Altså whaaat? Skal fortelle dere mer om “Gøteborg forbannelsen” litt senere!
I morgen bærer det avgårde til Gøteborg – woho! Men før avreise gjenstår det å pakke ferdig. Denne gangen skal vi kjøre bil, så det er ganske chill ift vekt og hva man kan pakke med, men det må likevel planlegges. Vi er tross alt 4 stykker som skal ha bagasje i bilen. Nå som jeg driver å pakker tenkte jeg at jeg skulle lage en liten liste over ting jeg ikke kan reise uten.
Jeg kan selvsagt ikke reise uten dansetøyet mitt osv, men nå tenker jeg på reiser generelt, så se bort fra ting jeg trenger til konkurranser:
1) Mobilen min. Jepp, avhengig haha. Bruker den til alt mulig!! Spesielt kart og google steder osv, foruten å ta bilder og sosiale medier.
2) Behagelig tøy. Komfort foran utseende der ass, spesielt om jeg skal reise langt!
3) Snacks Må jo ha noe digg på veien!
4) Hårstrikk Hår som er i veien er uaktuelt haha, etterhvert blir jeg så lei og må sette det opp.
5) Mac Jeg reiser svært sjeldent uten macen. Foretrekker definitvt å blogge og jobbe via Mac heller enn mobil, så den vil jeg helst ha med overalt haha.
6) Lommebok Denne må med, ellers får man ikke gjort stort! Evt pass om jeg skal utenlands selvsagt.
Da var vi gang med høstens konkurranse-sesong! I dag var det nemlig duket for Norgesserie i Lier. Det har vært en laaaaaang dag, ettersom jeg har vært våken siden 07:00! Vi har dansa 4 runder i dag, derav to finaler.
Jeg brukte rundt 1 time på håret (som er veldig kort tid synes jeg! haha) og rundt 2 timer på sminken. Så jeg vil si jeg var meget effektiv denne gangen! Veldig gøy å være i gang igjen med både dansehår og sminke. Og allerede neste helg skal jeg lage en ny look – moro!
Vi blir nummer 3 i både standard og latin, og vi er helt greid fornøyde. Vi ville helst vært en plass høyere opp i hver gren, men i standard var det for eksempel bare noen få marks for å bli nr 2 – kjipt! Men men, vi er ganske fornøyd med innsatsen, så det er bare å gå hjem å øve masse videre! Nye sjanser snart!
Tusen takk til vårt team, familien vår og våre sponsorer!
Nå skal jeg slappe av, spise, og snart legge meg! Det er nemlig en ganske stor dag for meg i morgen også! Jeg skal nemlig på kurs hos selveste Anne Brith Davidsen!! Wææ som jeg gleder meg!
Dagen før en konkurranse er som regel ganske travel, og dagen i dag har ikke vært noe unntak. Jeg starta dagen på jobb, dro deretter hjem og pakka sakene mine, før jeg dro ned i dansestudio. Der fikk jeg fikse 3 fin frøkner på håret! Denne gangen var det faktisk ganske mange som spurte om jeg kunne fikse dem, men tiden strakk desverre bare til de tre. Men setter likevel såå stor pris på å bli spurt!! Veldig hyggelig!
Resultatet på de tre jeg fikk tid til kan du se på bildene under:
Jeg synes alltid det er så stas å få tilliten til å fikse noen til konkurranse – tusen takk til alle som stoler på meg og lar meg fikse dem. Synes det er så gøy og lærerikt! Nå gjenstår kun et hår – mitt eget! Hjelpes…. aner ikke hva jeg skal lage en gang haha, men det finner jeg ut mens jeg holder på.
Andre ting jeg må gjøre i løpet av kvelden i tillegg tid å fikse håret mitt: – Sy fast noen stener på kjolen min. – Spise – Lufte sko og kjoler – Brune meg litt – Pakke baggen mer eller mindre klar til i morgen.
Nå skal jeg sette i gang med lista over sånn at det ikke blir så sent, skal tross alt opp ganske tidlig i morgen!
Hvis du er i Drammen området så må du stikke innom Hegg skole i Lier å se på oss! Håper å se DEG der!
Noen dager er det skikkelig tøft å være både kjærester og dansepartnere. Vi er jo på toppen av alt samboere, så vi er stort sett med hverandre bortsett fra formiddagene når vi er på hver vår jobb. Vi har allerede vært sammen, både som kjærester og dansepartnere i 5 år, så vi begynner å få litt erfaring hehe!! I starten var det faktisk skikkelig vanskelig, og vi har måttet lære oss å kommunisere og jobbe sammen på en helt annen måte en vi gjorde da.
Man lærer hverandre å kjenne på en helt spesiell måte når man er oppå hverandre basically 24/7. På både godt og vondt. Og nå etter 5 år kjenner vi hverandre ekstremt godt! Så vi vet som regel når den andre trenger litt tid i fred, eller når man trenger litt opp-backing. Vi har også gått gjennom timesvis av prat for å bli enige om, og finne ut hvordan vi skal jobbe best mulig sammen.
I starten krangla vi vanvittig mye, det gjør vi heldigvis ikke lenger. Krangler vi? Absolutt!! Men ikke på langt nær så mye som i starten. Dette har nok mange årsaker, som for eksempel: -Vi var bare 17 år. -Ingen av oss hadde vært i et så alt-oppslukende forhold før. -Og vi var begge i en helt ny fase av livet.
Jeg hadde akkurat flytta hjemmefra, og starta på ny skole på et nytt sted. Jeg var derfor veldig spent og usikker, og Sverre ble på en måte min trygghet her. Etterhvert som tiden gikk fikk jeg meg jo mange fantastiske venner og nå føler jeg at dette er et hjem for meg. Men før jeg ble så trygg ble det jo Sverre jeg var mest med.
En ting som enda er noe av det vanskeligste med å danse sammen med sin samboer, er at det er fort gjort å ta med seg ting fra dansetreningen hjem, eller motsatt, ta med seg ting fra livet ellers inn på dansetrening. På dansetrening må man diskutere og prate sammen for å komme frem til hvordan ting skal gjøres, og dersom det dukker opp mange uenigheter er det fort gjort å bli irriterte på hverandre.
Vi har sykt mange sånne “triks” for å holde temperaturen i diskusjoner nede, og som regel fungerer det veldig bra. Men noen dager tar bare følelsene overhånd! Så når det stormer som værst, om vi for eksempel har en skikkelig krangel på privaten, er det vanvittig vanskelig å gå inn i et studio og samarbeide godt.
Vi kan jo risikere at dette skjer på en konkurranse også, og da er det desto viktigere å bare ta seg sammen. Men vi merker stor forskjell på å konkurrere/trene dager vi er “uvenner” og på gode dager. Det blir en helt annen kjemi, og et mye bedre samarbeid. Når man er sure på hverandre får man jo bare lyst å sabotere for den andre haha, men det funker svært dårlig når man konkurrerer sammen. Men det er også en øvelses-sak, og noe man MÅ snakke om på forhånd, samt øve på. Jepp – øve på!
Vi har øvd masse. Og ja, det hjelper! Det føles dritt, det føles falskt og tilgjort, men det funker. Ikke alltid, men de aller fleste gangene. Vi har snakka vanvittig mye om hvordan vi vil ha ting på trening/konkurranser. For der er man forskjellig. Har du for eksempel tenkt over følgende:
-Hvordan vil du bli fortalt konstruktiv kritikk? Takler du det bra, eller går du fort i forsvar? Tenker du over tonefallet det blir fortalt i ?
-Hva trenger du å gjøre hvis du blir skikkelig irritert/sur i en situasjon du må prestere i? Trenger du luft og stillhet? Trenger du å prate om det?
– Kan det jeg sier nå bli oppfattet på feil måte? Dette opplever vi mye, den andre oppfatter noe på en helt annen måte enn det var ment, og det oppstår misforståelser… Men dette kan også lett unngås ved å være litt obs på det.
Alle har vi gode og dårlige dager. Noen dager klarer vi å gjennomføre alt vi har øvd på, klarer å beholde roen i vanskelige situasjoner, og vi klarer å spille hverandre gode!! Andre dager tar følelsene helt overhånd og man står plutselig å gråter på trening. Begge er en del av livet. De dårlige dagene føles grusomme, og oppleves som om de aldri vil gå over. Men det gjør de jo. Og jeg tror de er helt nødvendige for å lære. De oppleves alt-oppslukende og grusomme når man er oppi dem, men i etterpå-klokskapens lys pleier man å kunne ta lærdom fra dem. Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang?
Ja, for man må faktisk som regel starte med seg selv. Det er sååå lett å legge all skyld på den andre!! (Og for all del, noen ganger er det jo den andres feil haha!) , men selv da tror jeg at man bør ta en titt på seg selv først. Vanskelig…men nødvendig.
Jeg tror bevisstgjøring og kommunikasjon er utrolig viktig for å ha et fint partnerskap! Hvilket som helst partnerskap. Av og til klarer man å finne ut av ting selv, mens andre ganger må man kanskje ha hjelp fra noen utenfra. Dessuten: ikke bare ta lærdom av de dårlige dagene, men også de gode. Hva gjorde vi som fungerte nå? Hvorfor var denne dagen så fin?
Dette er et emne jeg kunne skrevet enda mer om, og det kommer nok mer om det senere. Men per nå i kveld, er det på tide å runde av. Jeg mener at et godt partnerskap er noe man må jobbe for. Selvsagt bør det gjerne ligge en grunnleggende god kjemi der, og at man trives i hverandres selskap. Men på et tidspunkt tror jeg alle trenger å legge inn litt innsats. Hør på den andre, hjelp hverandre og spill hverandre gode. Lettere sagt en gjort noen dager – men det hjelper masse.
Dette ble et langt innlegg på en onsdags kveld, så takk for at du har lest det! Jeg håper at noen kan ta litt lærdom fra oss, og virkelig ta tak i seg selv og snakke sammen for å finne de beste løsningene. Det skal jeg jobbe videre med selv!
Allerede lørdag kveld dere! Både i går og i dag har dagene gått med til trening, for vi har nemlig vår russiske trener Alexander Melnikov på besøk. Vi har hatt et par privattimer samt to timer fellestrening begge dagene.
Han jobber alltid veldig teknisk og jobber som regel med å koordinere kroppen enda bedre. Små detaljer som gjør store forskjeller! Så det er bare å holde tunga rett i munnen….ryggraden i balanse, og rotasjonene i riktig grad haha! Utfordrende, lærerikt og gøy!
Nå er vi rimelig slitne, så kvelden skal bare nytes på sofaen med hjemmelaga pita-pizza på menyen og “Skal Vi Danse” på TV. Våre tidligere latin trenere er med: Trine som dommer og Nadya, er en av de som skal konkurrere! Samt mange av våre tidligere konkurrenter er med som proff dansere! Morsomt å se dem på TV i en annen rolle. Vi ønsker dem masse lykke til!
Nå starter programmet, så da er det bare å følge med!
Altså woooow. Dagen i går og dagen i dag har RAST avgårde. I går starta dagen klokka 07:00, jeg dro en liten stund på jobb før vi begynte å danse klokka 10:00. Deretter rulla dagen avgårde med masse dansing, og vi var ikke ferdige før 22:15! Aka vi var i dansehallen i over 12 timer!!! (selvsagt med noen dansepauser) Men altså, hjelpes…jeg var sååå sliten i går kveld, og både kroppen og øyen lokka føltes ut som mursteiner i morges klokka 7… For vi starta allerede 08:30 i dag. Dagen i dag har også vært full av dans, men den ble heldigvis litt kortere enn i går.
Etter dagens trening hadde nemlig klubben et oppdrag på “Sagelva festivalen”, så da ble vi med og organiserte+dansa et lite show der. Veldig hyggelig, fint vær og kos! Men da jeg kom hjem i dag ble jeg litt sånn, “oh no, jeg har jo ikke klart å ta ETT bilde fra landslagssamlingen!” Men det skal jeg få gjort i morgen!! I mellomtiden deler jeg disse bildene Sverre tok av meg forleden.
Bildene ble tatt helt spontant på vei hjem fra trening en dag. Vi kjørte hjemover og jeg sa jeg hadde lyst å ta bilde der en dag, og Sverre bare: “Hva med nå?” og svingte av veien ved første annledning. Og da vi gikk utpå, så titta til og med sola frem, snakker om flaks!! Så fornøyd, og nok en liten påminnelse om at jeg må bli flinkere til å bare gjøre ting spontant – det kan bli skikkelig bra!
Disse bildene ble tross alt tatt på vei hjem fra trening, i en joggedress, uten sminke (ikke at det er uvanlig meg, but still),og vi hadde ingen planer. Men likevel ble jeg super fornøyd! Så, en liten reminder en lørdags kveld, til meg selv og alle som føler seg truffet: Vær mer spontan!
Nå skal vi spise og komme oss i seng – nok en dag med dans i morgen.