I dag har vært en skikkelig produktiv dag faktisk! Mamma og jeg har fått gjort mange ærender, jeg har trent og kom nettopp hjem fra herlig spillkveld med en gjeng med venner. I tillegg kjøpte jeg og brodern sushi og koste oss med mellom slagene!
Ikke den største variasjonen, men sushi er uansett så godt!
Ønsker alle en fin kveld videre med dette korte innlegget!
I oktober i fjor ble jeg veldig dårlig på en tur til Russland og Helsinki sammen med dansegjengen, og konkurransen ble veldig tøff for kroppen min og på kveldene ble jeg liggende på hotellet å fryse med flere lag med klær under dyna.
Da vi kom tilbake til Lillestrøm ble jeg enda dårligere og våknet av at jeg først kokte opp, for å så fryse noe veldig. Nettene var et rene mareritt, med 40 i feber, og Sverre var veldig engstelig for meg siden jeg var så dårlig. Om dagene bare lå jeg på sofaen eller sov, spiste ikke, men prøvde å få i meg litt å drikke.. Jeg holdt ut i flere dager og håpet på at det skulle gå over… Noe det absolutt ikke gjorde, men det ble bare verre og verre…
De kommende dagene måtte den snille treneren min Trine kjøre meg til legevakten på A-hus, hvor jeg fikk beskjed om at ingenting var galt og de sendte meg hjem og ønsket meg god bedring..
Men jeg ble overhodet ikke bedre og var i så dårlig form at det å ta bussen til fastlegen var helt uaktuelt.. Heldigvis kom den utrolig snille kontaktlæreren min og hentet meg og kjørte meg til fastlegen, og det samme gjorde venninnen min Helene, og det setter jeg kjempestor pris på! Det var godt å ha så gode mennesker rundt meg som kunne rekke ut en hjelpende hånd.
Hos fastlegen min ble jeg tatt veldig på alvor og det var ingen tvil og at jeg hadde fått ett eller annet utenom det vanlige..og jeg fikk påvist at det var en virusinfeksjon, men de visste ikke hva det var. Kyssesyke-prøvene kom ut negative, og det gjorde meg veldig lettet! (ettersom kyssesyken er en idrettsutøvers værste mareritt basically)
Etterhvert fikk jeg påvist CMV virus(som gir lignende symptomer som kyssesyken/mononuklose) Da jeg fikk påvist dette hadde jeg vært syk i nesten to uker, og den siste uken med 40 i feber hver dag. Jeg ble såpass dårlig og tappet for krefter at det ble vanskleig å være alene hjemme, og dessuten vanskelig for Sverre som hadde skole om dagene. Han var utrolig flink til å passe på meg, men etterhvert var jeg så syk at en veldig bekymret mamma hjemme i Haugeund fikk meg til å reise hjem.Reisen var utrolig utmattende ettersom jeg ikke hadde noe energi i utgangspunktet. Da jeg endelig kom hjem kom en bekymret mamma og hentet meg på flyplassen.
Hjemme gikk dagene i å ligge på sofaen med høy feber, uten matlyst…uten energi..Dette gjaldt også nettene, hvor jeg måtte skifte sengtøy flere ganger om natten fordi jeg var så varm at jeg svettet gjennom det, samtidig som jeg frøs. Etter et par tunge dager og netter hjemme, ble mamma enda mer bekymret og tok meg med på sykehuset hvor de gjorde ytterlige tester. Prøvene sa det samme som før…ingen kyssesyke…
Etter enda flere dager hjemme på benken, med høy feber, veldig hovne mandler og lymfekjertler tok mamma igjen kontakt med legen, og jeg ble innlagt på sykehuset. På dette tidpunktet hadde øynene mine blitt gule og jeg hadde mistet mye hår. Vi ble sendt på akutt-mottaket hvor jeg ble griunding undersøkt av lege før jeg ble lagt inn. Jeg fikk veneflon, de tok røntgen av lungene og ultralyd av magen. Her fikk jeg endelig påvist kyssesyken(Mononukleose), ikke CVM.
Leververdiene mine var skyhøye og den var betent, og både milt og lever var forstørret. Milten var så stor at det kunne sprekke ved et slag/dunk/brå bevegelse..I tillegg fikk jeg beskjed om å ikke få forhøyet puls,trene osv, fordi dette legger ytterligere press på en allerede sliten/syk kropp. Så dagene ble tilbragt i sofaen. I tillegg hadde jeg så godt som ingen matlyst og raste ned i vekt.. Alt av muskelmasse forsvant og de enkleste ting var veldig slitsomme. men jeg var heldigvis veldig flink til å få i meg mye å drikke.
Jeg var alvorlig syk i nesten to mnd, men jeg var veldig flink til å ligge i ro å gjøre som legen sa. Men uansett var veien tilbake til en aktiv hverdag veldig lang og tung. I tillegg hadde jeg veldig mye å ta igjen fra skolen.
Jeg flyttet etterhvert tilbake til østlandet for å sakte men sikkert komme meg tilbake til hverdagen. Men fortsatt var all muskelmasse borte og jeg ble veldig fort sliten, og slet veldig lenge med at jeg ble trøtt hele tiden og basically kunne sovne hvor som helst. Dette varte mange mange måneder etter jeg var friskmeldt i den forstand at leveren og milten var på god vei tilbake til sin opprinnelige størrelse.
Men det smarteste jeg gjorde var å være så flink til å ligge i ro, slappe av og ta det helt med ro som jeg gjorde da jeg var syk. Siden jeg ikke presset meg, slapp jeg unna veldig store ettersykdommer som ME. Vel tilbake på østlandet igjen, begynte jeg på skolen igjen og var på LSKdans og såg på treningene, men klødde etter å danse selv!
Da jeg endelig fikk beskjed om at jeg kunne trene som smått igjen begynte jeg i det små og jobbet meg tilbake i form. I dag merker jeg ingenting til sykdommen takket være godt stell og mye tolmodighet. Det som var værst med sykdommen var at jeg måtte gå fra å ha en utrolig aktiv og travel hverdag til å bare ligge inne…noe som selvsagt tok på fysisk, men aller mest psykisk. I dag er det ca 1 år siden jeg ble ærklert frisk og jeg nyter å være fullt tilbake i hverdagen!
Kyssesyken varierer veldig i varighet og alvorlighet!
Over ser dere de få bildene mamma tok av meg i perioden, jeg syntes selvsagt ikke det var spesielt morsomt å bli tatt bilder av i perioden, men i ettertid er det ganske interessant å se på bildene…
Spør gjerne om du har spørsmål om min opplevelse av sykdommen eller annet. Har fått veldig mange spørsmål før og tenkte derfor å dele min opplevelse av den her med dere !
Ønsker dere en fortsatt fin romjul!
Til neste år er tanken å få nye dansekjoler om økonomien strekker til! Det gleder jeg meg sånn til!! Men først må det litt forarbeid til. Jeg holder på å lage en skisse av en ny latinkjole. Men først må jeg prøve å lage en modell…ikke så lett men jeg holder på, og her er resultatet så langt, og jeg må si at jeg er rimelig fornlyd ettersom det å tegne symetrisk absolutt ikke er min sterkeste side…
Uansett, den duger, og jeg er klar til å begynne å skisse på en kjole!
Håper alle har hadde en flott jul i går, og har hatt en rolig, deilig første juledag!
Vi blogges!
God jul alle sammen! Det blir bare et mikroskopisk innlegg i dag, jeg vil bare å ønske alle en fantastisk jul,og håper alle har en flott juletid sammen med sine kjære!
Merry Christmas and a happy new year everyone!
Thanks to BBphotograpthy!!
https://www.facebook.com/bbphotonorway/?fref=ts
Norwegian Christmas dance festival er en årlig internasjonal dansekonkurranse min klubb, LSKdans arrangerer i Lillestrøm.
I fjor var jeg alvorlig syk da denne konkurransen ble arrangert, men i år fikk jeg endelig delta! Og det var utrolig gøy å danse på hejmmebane!
Håper dere liker bildene, og ønsker dere en flott lille-juleaften!
Som mange kanskje vet er sportsdans en veldig kostbar idrett å holde på med (og jeg skriver bevisst at det er en idrett), men det er også en av de mest givende formene av idrett spør du meg, nettopp fordi man skal formidle en historie, vise følelsene hver dans inneholder, og prøve å ta publikum med på en reise, som ved et teater.
Som alle andre typer dans, er sportsdans er måte for oss dansere å uttrykke følelser vi ikke klarer å sette ord på. Hver dans har en ny historie, og den samme dansen har ikke samme historie hos forskjellige par. Sportsdans er veldig unikt på den måten at vi er to i et par, og det er alltid bare oss to. Vi går gjennom det aller meste med hverandre, og blir veldig glade i hverandre. Vi trener sammen flere timer om dagen, reiser sammen, må takle medgang og motgang sammen. Og uansett hvor hardt det kan være i motgangstider, holder vår lidenskap for dansen oss gående.
Sportsdans er kanskje ikke akuratt den mest kjente sporten, og folk flest vet kanskje ikke helt hva vi faktisk driver med. “Skal vi danse” gir et lite innblikk, men det er fortsatt et stykke fra virkeligheten. Jeg møter veldig forskjellige ideer om hva sportsdans er, spesielt når jeg har søkt på ulike stipender.. Jeg har søkt på mange ulike stipender og søkt om sponsorer fordi dansen nesten er umulig å betale fra egen lomme. Jeg har klart det så langt, men det begynner å gå tomt. Jeg har søkt på både idretts-stipend og kultur/kunst -stipend. Jeg har fått mange utrolig hyggelig tilbakemeldinger, men svært svært få bidrag. Og når det gjelder stipendene ; har jeg søkt på idrettsstipend har jeg fått beskjed om at jeg driver med “kunst” og derfor faller utenfor deres målgruppe, som er greit nok, men når jeg da også faller utenfor kunst-stipendenes målgruppe fordi jeg driver med idrett, føler jeg meg litt rådvill…
For oss som driver med sportsdans, tror jeg de fleste vil være enige i at vi driver med en form for kunst. Vi uttrykker følelser og forteller historier gjennom dansen vår, og vi føler selvsagt at vår type dans er den vakreste i verden, og vi setter den over alt. Selv har jeg jo flyttet fra alle venner og all familie i Haugesund for å drive med dansen på østlandet. Men selvsagt mener vi også at det er en idrett! Fordi det er beihardt, både fysisk og psykisk! Men det eneste som virkelig skiller oss fra “ren kunst-dans” er at vi reiser rundt og konkurrerer…blir bedømt av dommere. Men likevel vil jeg påpeke at det ikke er en “best tid” eller “først i mål” som vinner. Det er selvsagt teknikk i bunn, men oppå det er det uhyre viktig å legge på sitt eget personlige uttykk, sin egen personlighet, slik at dansingen får særpreg.
Photos by BB photograpy! More photos at https://www.facebook.com/bbphotonorway/?fref=ts
I sportsdans, som i annen dans, bruker vi musikk med forskjellige rytmer og takter (I vårt tilfelle har vi ti forskjellige danser, som hver har særpregen takt etc) og det er vår jobb som dansere å tolke og bruke musikken slik at vi får en god musikalitet, så til et visst nivå må vi faktisk være litt musikere.
I tillegg bruker vi “kostymer”. Vi kler oss ikke opp i disse kjolene, bruner oss, fikser håret og oversminker oss bare for gøy! Sminken skal gjøre at det er mulig å se uttrykkene våre for dommerne/publikum selv om vi er på andre siden av dansegulvet, kjolene skal fremheve bevegelsene våre osv. Som i et teater har våre “kostymer” en funksjon. Og det å velge ut en kjole, er en lang og nøye prosess, for å finne en kjole som fremhever styrker og skjuler svakheter osv.
For å oppsummere litt kort og oversiktlig….
Sportsdans er absolutt en idrett, fordi man reiser verden rundt og konkurrerer, man må være i utrolig god fysisk form for å klare å gjennomføre konkurranser etc , ettersom en dans sammenlignes med å spurte 800 m… I sportsdans er det om å gjøre å vinne/få et så bra resultat som mulig, og det er dommere som bestemmer hvem som vinner.
Men på den andre siden er sportsdans kunst fordi….
Hver dans forteller en historie mellom mann og kvinne til vakker musikk, vi har på oss “kostymer”, vi tolker musikk, vi har en teknikk i bunn men vi må legge på personlighet for å vinne publikum og dommerne. Sportsdans er førsteklasses underholdning (både vakkert og spennende!), og vårt mål er både å prestere godt teknisk, men også å ta publikum med på en reise! I “ren idrett” kan man se så sliten ut man bare vil, mens i dans må man “være i rollen” helt til man er utenfor gulvet, og man skal få dansingen til å se ut som det letteste i verden!
Jeg mener at sportsdans er en kunsterisk form for idrett. Både beintøff sport og vakker kunst.
Det er virkelig en kunst å få noe så tungt til å se vakkert og lett ut.
Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg mener at jeg er den som burde fått de ulike stipendene, jeg tror at det er mange fantastisk talentfulle unge menensker som fortjener dem minst like mye som meg! Men av og til blir jeg litt rådvill når jeg faller utenfor alle kategoriene….
Nå er det tid for en aldri så liten juleferie, og jeg gleder meg til å lade opp til neste sesong! Det skjer utrolig mye spennende over nyåret, som blandt annet en tur langt inni Russland! Jeg skal holde dere oppdatert!
Ønsker alle en god jul, og jeg ønsker å takke alle leserne mine! Følg gjerne med bloggen utover, og jeg skal holde dere så oppdatert som mulig om hvordan tiden fremover blir.
Del gjerne innlegget! GOD JUL!!
Her er det endelige resultatet! Endelig er det litt julepynt oppe!
Jeg elsker juleforbredelser, og kommer til å dele noen av forbredelsene jeg gjør med dere fremover, so stay tuned!
Ønsker alle en super kveld!
Desember er her og julestemningen har inntatt leiligheten! I går satte vi opp pepperkakehus og spilte julemusikk, og det var så koslig!
Jeg har satt opp pepperkakehus hvert år så lenge jeg kan huske og jeg synes det er en så koselig tradisjon!
Resultatet av pepperkakehuset kommer i morgen!
Har dere noen spesielle desember-tradisjoner?
