NM nærmer seg i en kjempefart og vi gleder oss skikkelig! Heldigvis er det litt tid igjen til å gjøre den siste innsatsen i forbredelsen. NM holdes her i Lillestrøm og går over to dager en dag med standard og en dag med latin. I dag skal vi i studio for å ha styrketrening samt finaletrening, før vi i morgen flyr avgårde til Litauen for å ha litt oppkjøring der! Vi gleder oss sykt til NM, og håper mange kommer å ser på!
Frem til NM er det egentlig bare å holde seg friske og fortsette slik som vi gjør, så har vi som sagt oppkjøring i Litauen de neste dagene, deretter er det oppkjøring her i Lillestrøm søndag og mandag. Det er alltid nerver involvert i en viktig konkurranse, men jeg synes som regel det å ha litt nerver hjelper så lenge det ikke blir for mye av det haha! Frem til NM må jeg bestemme meg for hvordan hår og sminke skal være de ulike dagene samt gjøre klar alt av kjoler, sko osv! Jeg skal prøve å dele litt av forbredelsene til NM, kanskje i en VLOG eller to!
Nå skal jeg gå å finne frem treningstøy til etterpå!
Jeg fant plutselig flere bilder fra Copenhagen Open! Til nå har jeg bare funnet latin bilder, så det var fint å få noen fra standarden også! I går hadde vi en skikkelig fin dag, først underviste jeg i brudevals, deretter trente i standard, og etter det gikk jeg, Sverre og Jonas ut for å grille i finværet! Vi satt ute i timesvis og koste oss med god mat og drikke, musikk og godt selskap. Det var så varmt og godt, og rett og slett helt herlig å sitte ute. På slutten av dagen dro vi på kino for å se den nye Pirates of the Caribbean filmen. Den hadde jo fått så dårlig anmeldelse så mange steder, men jeg satset på at det skulle være bra likevel! Og det var den spør du meg! Det var et par elementer og scener i filmen som ble litt vel mye, men det var masse humor og bra scener!
I dag skal vi trene latin, så før den tid må jeg bare få unnagjort litt ting og tang her hjemme.
Som dere kan se er jo været her helt fantastisk! Det ble faktisk for varmt etter en stund siden det ikke var noen vind. Så da jeg gikk jeg inn for å finne meg noe kaldt til å slukke tørsten med. Jeg har bestemt meg for å slutte å drikke brus igjen, noe jeg har gjort en gang tidligere også, men som jeg falt litt fra etter en del måneder. Men av og til får jeg skikkelig lyst på noe med kullsyre, så i alle fall enn så lenge så har jeg funnet ut at jeg kan lage saft blandet med taffelvann! Det smaker jo omtrent brus, men det er uten tilsatt sukker. Så det er hvertfall et fint alternativ for meg til jeg klarer å vende meg helt av med det. Misforstå meg rett, jeg kommer definitivt til å ta meg et glass brus nå og da, men hvertfall fram til NM skal jeg ikke drikke noe brus, for jeg vet jo selv at når man er over den værste avvendingsperioden så får man ikke så lyst på det lenger, og sa smaker det dessuten sykt mye bedre når man først drikker det. Det samme har jeg gjort med chips. Så jeg ser frem til en liten “avvendingsperide” nå egentlig, for jeg vet jeg føler meg så mye piggere etterhvert!
Man blir så sykt avhengig av sukker at det er helt latterlig, og jeg klarer definitivt ikke å slutte med det. Men jeg tenker å ta for meg en ting av gangen, sånn at jeg klarer å begrense inntaket, samtidig som jeg fortsatt skal kose meg med is på varme sommerdager, snop i helgene osv osv! Jeg skal ikke legge skjul på at jeg digger godteri, men de dagene jeg spiser mye av det føler jeg meg skikkelig slapp og dårlig, mens de dagene jeg får i meg lite sånn, og mye annen skikkelig mat har jeg så mye mer energi! Så målet mitt fremover er egentlig bare å trene masse samt spise masse god sunn mat. Men likevel kose meg masse!
Jeg hadde virkelig en så fin dag i går! For det første hadde jeg oppkjøring og besto – snakk om herlig følelse! Det er så deilig å være ferdig med det liksom, jeg kan endelig kjøre bil alene, og dessuten godt å slippe den utgiften fremover. Jeg gru-gleder meg helt sykt til første kjøreturen alene, blir sikkert så uvant å ikke ha noen ved siden av meg, men det kommer til å bli så befriende å vite at jeg har lov til å kjøre alene dersom jeg vil/må det. Jeg har jo øvelseskjørt siden jeg var 16, men da som jeg nevnte i forrige innlegget kun med automat biler. Dessuten er det så innmari kostbart at det ikke var før i år at jeg hadde pengene til å gjennomføre det. Men for å være ærlig var det ganske greit å gjøre det i år når jeg ikke har gått på skole, så på en side så var det litt smart å vente.
Etter jeg hadde kjørt opp dro jeg inn til Oslo i det fine været, der satte jeg meg på Kaffebrenneriet før Ann-Torill kom og skulle fikse neglene mine. Jeg er aldri på kaffebar, hovedsakelig fordi jeg i bunn og grunn ikke drikker kaffe, og dessuten så er det veldig dyrt på slike steder…Men i alle fall, jeg bestilte jeg en caffe mocca, som jeg fikk servert i en skål..? Jeg følte meg skikkelig malplassert og visste omtrent ikke hva jeg skulle gjøre. Den var skikkelig svær, så svær at man måtte holde den med begge hender, og uten hank. Så jeg ble litt sånn, hmm er det inn å drikke kaffe med sugerør eller noe om dagen? Jeg fikk i alle fall mye, og god, kaffe for pengene. Og jeg håper det var meningen å drikke den uten sugerør/skje slik jeg gjorde haha!
Så var det duket for å fikse neglene, og som vanlig lager Ann-Torill helt fantastiske negler. Jeg liker dem bedre for hver gang jeg ser på dem haha! Så elegante. Jeg kan virkelig ikke sette ord på hvor heldig jeg har vært som har funnet en negletekniker som jeg har så mye til felles med. For det første stoler jeg på henne 110%. Jeg er aldri stressa for å få noe jeg ikke liker, og i tillegg gleder jeg meg alltid til å dra til henne, bare for å catche up litt. Hun er så lett og snakke med, så hele opplevelsen er jo bare en fornøyelse fra start til slutt. Vi har liksom blitt så gode venner at jeg føler jeg kan snakke med henne om alt mulig, noe jeg setter så utrolig stor pris på.
Etter Oslo turen var det rett til studio for å ha en privattime med Thomas, og deretter styrketrening. Som dere sikkert skjønner føler jeg meg altså mye bedre! Jeg droppet finaletreningen på slutten av dagen ettersom jeg kjente at jeg var ganske ferdig etter styrketreningen og ikke vil ta det helt ut alt for tidlig etter å ha vært syk en uke. Håper at jeg holder meg frisk utover nå og bare blir bedre og bedre for hver dag som går! I dag skal vi ha privattime i standard, og deretter fellestrening i latin i kveld.
Nå har jeg akuratt kommet hjem fra jobb og skal ut å nyte solen!
I had a really nice day yesterday! First of all I got my drivers license – woho! Better late than never! But it is so expensive…so I just couldn’t afford it until now. Anyway I am really glad I am done with that. Can´t wait to take my first drive alone!
After the test I went to Oslo to have my nails fixed, but because I was a bit early I went to “Kaffebrenneriet”. I usually never go to coffee places, basically because I don´t really drink coffee, and also it is quite expensive… Anyway I decided to buy a mocca, a coffee I actually think is really good, but I got in a bowl, and a really big bowl for that matter. Good thing – you get a lot of coffee for the money, but how on earth do I drink it. I wasn’t sure if I had missed the new trend – drinking coffee with, I don´t know, a straw? Anyway I had to use both hands to hold the bowl, because it was really big and had no handle. But the coffee was really good, so who cares.
After the coffee Ann-Torill started fixing my nails, and as usual they turn out amazing! I love them even more overtime I look at them. She is am amazing person that I can really talk with about anything, and on top of that she makes the most perfect nails I´ve ever seen, LOVE LOVE LOVE. I ended the day with a nice private lesson in latin as well as a fitness session. And on top of all this, the sun was shining all day long.
…and the sun is still shining so I´ll go out and enjoy it now before I head off to practice!
For en dag dette har vært! Jeg hadde så vondt i magen da jeg våkna i dag, og jeg var så nervøs…nemlig fordi jeg hadde førerprøve i dag morges. Jeg var ganske nervøs, men jeg fikk roet meg litt ned på oppvarmings timen.Og jammen gikk det jo bra – førerprøven er bestått og jeg har endelig lappen! Bedre sent enn aldri!
Det er veldig kostbart å ta sertifikatet så jeg hadde jeg og slett ikke mulighet da jeg var 18. Jeg var heldig og fikk en god del i gave etter en avtale med pappa fra jeg var liten som gikk ut på at hvis ikke jeg begynte å røyke, snuse eller drikke, så skulle jeg få hjelp til lappen. Og det klarte jeg jo – derav fikk jeg som sagt hjelp til en stor del av den. Likevel var det en god del å legge ut selv, rett og slett fordi jeg knapt hadde kjørt en manuell bil før jeg begynte på kjøreskolen.. Alle i familien min hadde automat biler så da var det vanskelig å øve på å gire gitt. Og da jeg flyttet hit hadde jeg jo ingen å øvelseskjøre med i det hele tatt!
Men men etter mang en kjøretime, og en spennende dag i dag er jeg endelig ferdig! Nå skal jeg feire med å dra inn til Oslo for å fikse neglene mine, og deretter drar jeg på trening i kveld!
Kjære danseforeldre, hva skulle vi gjort uten dere? Dere hjelper oss, støtter oss, og bidrar på så mange måter! Men jeg vet også at noen danseforeldre kan bli litt vel involverte og overivrige, mens noen andre er helt på andre enden av skalaen! Jeg tenkte jeg skulle gi noen tips til alle danseforeldre der ute på hvordan dere kanskje kan bli en enda bedre danseforelder, og hjelpe dere å se ting fra vårt synspunkt! Jeg har jo naturligvis veldig mange venner som danser, så alle disse punktene er fra en generell danser sitt synspunkt, til alle typer danse foreldre, med dansere i alle aldre!
1. Vær interesserte i hvordan det går… ..Men ikke “grav” for mye. Vi setter veldig stor pris på at dere er interesserte i det vi gjør, og spør hvordan det går på trening etc. Men etter en lang og slitsom dag kan det vær vi rett og slett trenger å være litt alene og ikke orker å snakke for mye om det. Så: spør veldig gjerne og vis interesse! Men ser du at vi har en litt dårlig dag så la vær å spørre for mye å bare…
2. …Vær der for oss. Fordi etter vi har roet oss kommer vi til dere dersom vi trenger noe. Ofte er det nok å bare vite at vi har dere i ryggen på en dårlig dag. Hver dag er forskjellig, og dere kjenner oss nok til å vite hva som trengs, kanskje det er å bare la oss være i fred, gi oss en klem, eller snakke om noe helt annet. Av og til trenger vi faktisk å snakke ut med dere også, få ting av skuldrene våre. Dette kan være å klage litt over partneren sin, klage litt om dansingen, hva som helst. Men igjen, dette betyr ikke at vi ikke liker partneren vår eller er lei av å danse! Men av og til må vi få ut litt frustrasjon, og da trenger vi som oftest noen som bare hører på oss, og prøver å se saken fra vår side.
3. Husk at vi er veldig følelsesmessig involvert. Dersom danseren kommer hjem nær gråten, sint eller lignende, betyr dette absolutt ikke nødvendigvis at danseren ikke setter pris på å få danse, eller at danseren er lei av idretten. Dette kan rett og slett komme av at vi bryr oss så mye om det vi driver med at vi investerer alle følelsene våre i det. Dermed vil en dårlig dag på trening/konkurranse kunne resultere i skikkelige humørsvingninger. Så selv om man noen ganger er litt “lei” dansen så betyr det ikke at vi ikke setter pris på det dere gjør for at vi skal få danse. I tillegg er det viktig å huske på at ting som blir sagt og gjort in “the heat of the moment” ikke er ment personlig. Man komme veldig tett på hverandre, gjerne spesielt på konkurranser hvor det er en del andre faktorer som spiller inn, er det veldig lett å svare før man får tenkt seg om. Så det er viktig å gi hverandre litt tid og skjønne at man er i en stresset situasjon, og prøve å la være å kjefte på hverandre.
4. Hjelp oss om nødvendig, men stol på at vi klarer det selv. Det er utrolig deilig å ha en dansemamma eller pappa som hjelper til på trening eller konkurranser, men hvis hjelpen blir litt masete er det fort gjort å gå danseren på nervene. Vi har som regel det meste under kontroll, og dersom vi ikke har det er det som regel ikke værre en at vi selv spør om hjelp. Til dere som har litt yngre dansere, kan der være lurt å huske på at de må lære seg å fikse det meste selv/ved hjelp av partner. For etterhvert begynner man å reise rundt alene, og da er det veldig upraktisk å være avhengig av hjelp fra mamma/pappa. I tillegg kan det være lurt å la eldre/andre dansere hjelpe til, det er alltid mye å lære, og ofte er det mindre konfliktfullt. Dette gjelder også reiser! Etterhvert som barna blir eldre går det helt fint an å spørre eldre dansere om å reise med dem.
5. Pass på hva dere sier. Vi vet at dansingen koster mye penger…selv om man kanskje ikke innser akkurat hvor mye før man faktisk betaler for alt selv! Men likevel, det som absolutt ikke er hyggelig for oss er når foreldre klager om hvor mye penger de må bruke på dansingen, og snakker negativt om det. Det at foreldre snakker om “hvor mye vi kunne gjort hvis du ikke dansa” ødelegger helt ekstremt for dansegleden, og gjør at man bare føler seg skyldig. Det er en helt annen sak å sette seg ned med danseren å snakke om hvor mye man faktisk bruker på dansen, og snakke om hvor mye man faktisk vil dette og hvor mye man skal bruke på det. I tillegg er det kanskje en god ide å bli enige om måter danseren kan bidra – dette skal jeg skrive et eget innlegg om!!
6. Gi ros på det nivået vi er. Uansett hvilket nivå danseren din er på er det veldig viktig å rose. Man trenger ikke å være verdensmester, eller norgesmester for å være flink eller for å fortjene masse skryt! Skryt for alle penga – MEN pass på fella: Selv om du synes din danser uten tvil var dagens beste, er det ikke alltid danseren selv er like fornøyd, og da er det kanskje lurt og vente med rosen til litt senere.
7. Hjelp oss til å fokusere på gleden ved dansen, og… 8. ..ikke bli for resultat opphengt. Det er viktig å jevnlig minne seg selv på hvorfor man egentlig driver med dette – det er jo fordi vi elsker å danse! Og om man ikke elsker det, så er det kanskje ikke verdt det? Vi investerer så mye i dansingen, både tid og penger, så de fleste som holder ut elsker det virkelig. Dette vil absolutt ikke si at det ikke kommer til å være dager der man er dritt lei hele greia! Men spesielt da, er det viktig å finne tilbake til dansegleden. Det er individuelt hvordan man finner tilbake til gleden, men det kan i alle fall hjelpe å ta fokus vekk fra kun resultater, og fokusere arbeidsoppgaver, og å ha det gøy sammen ute på gulvet.
9. Vær tålmodige. Og bruk kanskje litt tid å å faktisk sette deg inn i hvordan danseverden faktisk fungerer sånn at du forstår hvor vi kommer fra når det er et eller annet.
10. Pass på at det er barnets mål som blir strevd etter, ikke ditt eget. Kanskje har du et barn som danser bare for gøy, eller kanskje du har tidenes konkurranse menneske! Uansett er det viktig at det er danserens egne mål det streves mot.
11. Unngå å sammenligne. Tro meg, det klarer vi nok selv opp gjennom årene. Og det vil alltid være vanskelig å la være, men derfor er det ekstra viktig at dere voksne e gode forbilder og ikke sammenligner oss med noen andre. Når man sammenligner seg selv med noen andre er det fort gjort at det går utover selvtilliten og fokuset blir helt feil!
12. Støtt oss uansett. Det er ikke alle som er like interessert i dans, men jeg tenker at uansett hvilken idrett barnet ditt har valgt så still opp. Vis at dere bryr dere og interesser dere selv om ikke dans nødvendigvis var din drøm. Vi er helt avhengige av støtten fra foreldrene våre for å komme oss opp og frem, og for å få bygget et solid grunnlag sånn at vi en dag klarer oss selv. Dette gjelder i mange aspekter i livet, spesielt i idretten. En god forelder i ryggen kan bety alt, så støtt oss så godt du kan! Dette betyr ikke at du skal betale for alt eller være enige i alt vi gjør, men det betyr at du skal være der for oss, være interesserte i livene våre og stille opp på arenaene der vi er. Del nedturene med oss, og forstå skuffelsen vi noen gang har etter å ha jobbet hardt og lenge og når alt ikke går vår vei, men del også alle oppturene og gledene med oss – det er verdt det!
SIST MEN IKKE MINST:
Kjære dansere – vær takknemlige og vis det! Det er er lite jeg synes er så frustrerende å se som utakknemlige dansere… Et forhold mellom en danser og foreldre vil aldri være perfekt, og det vil være krangler og uenigheter, men det minste man kan gjøre er å huske å si takk en gang iblant og gjøre en innsats! En god dialog kan fikse mye.
Jeg har jo danset i mange mange år, og har vært heldig å vokst opp med en mamma som har forstått meg veldig godt, så som jeg nevnte over skal jeg skrive et innlegg der jeg deler mine tips om hvordan man på best mulig måte kan bidra til dansen selv, på ulike nivåer.
Først av alt beklager at dette innlegget kommer så sent, på selve 17 mai var jeg ganske opptatt, og i går var helt syk og helt slått ut…Men her kommer det i alle fal! Og jeg må helt ærlig si at jeg savner å feire 17 mai i Haugesund altså…Det var så trist i Lillestrøm i år. For det første var været grått, men det var jo “ingenting” i sentrum. Vi var å så på russetoget som var greit nok siden jeg gikk på skole med noen av dem i fjor, men etter et tenkte vi egentlig å se litt i byen der det var mange boder og sånn i fjor. Men det var jo ingenting der! Det var så kjedelig… Jeg er vant med barnetog, folketog og skikkelig energifulle russetog, etterfulgt av mat med familien og diverse kos. Men men dagen ble definitivt bedre når jeg på kvelden fikk besøk av venninnene mine på tapas besøk! Hun ene har studert i USA, og to av dem har gått på folkehøgskole andre steder i landet. Vi spiste masse god mat og koste oss hele kvelden! Vi hadde det faktisk så koselig at mobilen knapt ble tatt i, og selv om vi tok en selfie for å forevige kvelden glemte jeg å lagre det! Går det an? Jaja vi har mange dager foran oss til å lage nye minner på i sommer, og det gleder jeg meg skikkelig til!
Det som er fint med 17 Mai uansett hvor og hva – er at jeg kan ha på meg den fine bunaden min! Jeg synes den er så fin! Det er ikke så mange som har den på denne kanten av landet, så for meg er den veldig spesiell og minner meg om hjemme.
I dag har jeg til tross for at jeg er tett som ei potte og nyser i et kjør sittet eksamensvakt haha. Jeg var skikkelig stressa for at jeg skulle forstyrre elevene, men det gikk ganske bra med hjelp av nesespray, og jevnlige turer ut for å nyse/snyte meg haha. Jeg må si jeg er veldig glad for å være ferdig da…jeg digger å være lærervikar, men eksamensvakt er noe av det kjedeligste jeg har vært med på haha. Men hva gjør man vel ikke for å få betalt regningene haha?
Nå skal jeg tilbringe nok en ettermiddag på sofaen desverre, men jeg tenker det er lurere å ta en dag for mye å bli frisk, enn å begynne å trene igjen for tidlig å bli sykere igjen. Det som er fint med å være syk er at man får masse tid til å se på serie!
Som sagt så danset vi en Østlandsserie på søndag som var, og det var faktisk en ganske fin konkurranse. Jeg liker helt ærlig ikke å danse i den hallen siden gulvet er så sykt glatt, og gulvet er så lite. I tillegg pleier det å vøre ganske like publikum og få par med, så det er rett og slett ikke så moro. Men denne gangen var det flere par med, og flere som kom å så på! Kjempehyggelig! Og størrelsen på gulvet klarte vi helt fint å takle, så alt var egentlig bra utenom at det fortsatt var sinnsykt glatt. Men men, det er ikke så mer å gjøre enn å takle det på best mulig måte. Vi var ganske greit fornøyde med dansingen og hadde egentlig en veldig fin konkurranse dag. Vi fikk 2.plass i begge grener, som egentlig var akkurat som forventet, hehe. Så det var en fin søndag, og for en gangs skyld var det gøy å danse Østlandsserie! Vi gjorde det egentlig kun for å få konkurransetrening, og det tror jeg jaggu vi skal gjøre igjen!
I dag har jeg sittet eksamensvakt på skolen jeg jobber på, og vet du hva som er enda kjedeligere enn å ha eksamen…? Å se på folk som har eksamen! haha, herlighet så kjedelig!! Å jeg skal gjøre det igjen på fredag allerede…men men! Jeg overlever. Ellers har jeg rett og slett ikke følt meg helt i slag, så jeg bestemte meg for å bli hjemme fra trening i dag å ta meg inn igjen. Så nå er det bare å gjøre bunaden klar til morgendagen!
Mandag igjen! På søndag danset vi Østlandsserie og ble nummer to i begge grener, jeg skal se om jeg finner noen bilder derfra å legge ut! I dag har jeg egentlig ikke gjort så mye mer enn å ryddet hjemme, vært en tur innom Wright, og trena. I studio var vi fra 4 til 9, hvor vi hadde et par privattimer, underviste barna, og deretter fellestimer.
Til tross for at jeg ikke har gjort så mye, ble jeg ganske sliten på trening i dag og kjente at jeg hadde fått i meg for lite mat, så i kveld ble det taco for å fylle på litt. Så nå er det bare å komme seg i seng, siden jeg skal opp 7 i morgen… Men etter jobb får jeg forhåpentligvis skrevet ferdig et av disse mer omfattende innleggene jeg bruker alt for lang tid på haha, men forhåpentligvis blir det vært det!
Vi har hatt så mange fantastiske timer denne siste uken! Vi har i tillegg til våre flotte klubbtrenere hatt besøk fra Alexander Melnikov, Peter Stokkebroe, og Lasse Ødegaard, og det har vært så lærerikt og moro! Alexander, eller Sasha som vi kaller ham, og Lasse underviser i standard, mens Peter Stokkebroe underviser i latin. Det er selvsagt egentlig ikke optimalt å ha så mange forskjellige trenere på så kort tid, men så lenge man er flink til å skrive ned, og sortere ut informasjonen så går det som regel bra! Dessuten er disse trenerne eksperter på å finne ut hva man skal/kan si når man er så nærme en konkurranse osv. I tillegg har de god dialog med trenerne vi har her hjemme, og det er gull verdt. For da kan våre faste trenere hjelpe oss å jobbe videre med det gjestetrenerne sa, og eventuelt hjelpe oss å forstå om det var noe vi ikke skjønte tidligere.
Som dere kan se under har vi det veldig morsomt også til tross for at vi prøver å være veldig konsentrerte i løpet av timene. Men så fort timen er ferdig så må vi jo selvsagt få en selfie med disse flotte trenerne våre som vi ser så sjeldent. Vi har i alle fall lært masse masse denne uken, og skal jobbe så godt vi kan for å få til alt innen NM! Men i første omgang har vi en liten konkurranse i morgen hvor det gjelder å få til det vi kan fra før så godt vi kan!
I dag har vi treningsfri og lader bare opp til morgendagen. Hva skal du gjøre i dag?
