Nok en uke går mot sin ende, og flere spørsmål har ramla inn de siste dagene – super hyggelig! Jeg skal selvfølgelig svare på det dere måtte lure på, så her kommer ukens spørsmål:
1) Har du noen nyttårsforsetter? Ja! Å bli mer miljøvennlig, spise bedre og lytte mer til kroppen.
3) Har dere planer om barn? Nei, hvertfall ikke per nå. Umulig å si hva fremtiden bringer. Personlig er jeg litt usikker på om jeg vil ha barn grunnet at jeg har en enorm angst rundt akuratt det å gå gravid/føde, men samtidig ønsker jeg en fremtid med barn, – så vi får se!
4) Hvordan klarer du å tjene nok penger på dans til å leve av det? Det gjør jeg rett og slett ikke! Jeg tjener på å ha barnekurs o.l, men hovedinntekten min kommer fra at jeg jobber på ungdomsskole på dagtid. Man kan absolutt klare å leve av å undervise, men mens man er aktiv danser selv er det nesten umulig, hvertfall i Norge, å undervise nok til å leve av det.
5) Kan du fortelle hvordan du møtte mannen din? Jeg møtte samboeren min gjennom dansingen. Vi har kjent hverandre siden vi var rundt 12/13 år gamle via dansekonkurranser og treninger. i 2014 var vi begge partnerløse, så vi hadde en prøvedans og bestemte oss for å starte sammen. Så da flyttet jeg over til østlandet, og det tok ikke lang tid før vi fant ut av vi ville være mer enn venner.
6) Kan du fortelle mer om dietten du går på? Det kan jeg absolutt. Jeg tenkte faktisk å lage et egen innlegg med noen mat-tips som er veldig smakfulle, billige og sunne. Men kort om dietten er vel egentlig bare at jeg føler jeg ikke får nok overskudd, og at jeg følte for å få tatt en titt på kostholdet. Jeg kontakten en utrolig flink PT som har danset tidligere, og hun hjalp meg å lage en kostholdsplan. Alle har forskjellige behov så jeg vil ikke dele akuratt hva jeg spiser fordi det kanskje er alt for lite/alt for mye for deg, men jeg tenkte som sagt å dele et egen innlegg med noen av måltidene jeg kan anbefale dere!
Tusen takk for insendte spørsmål, det er som alltid bare å spørre i vei på den kanalen dere måtte ønske, eller anonymt på Tellonym, der heter jeg “ronjaostensvik”. Nå skal jeg pakke til morgendagens avreise til Stavanger!
Gjennom Anne Brith Influencer Program har jeg vært så heldig å bli kjent med mange herlige mennesker, deriblandt en herlig dame som heter Wenche. Hun er en veldig ærlig, livlig, og ikke minst åpen om sin psykiske helse. Jeg synes dette med mental/psykisk helse er så viktig, så jeg spurte henne om hun kunne tenke seg å skrive et innlegg om akuratt dette, og det sa hun heldigvis ja til – så her kommer hennes gjesteinnlegg: ——————————————————————————————————————
Tusen takk for at jeg fikk ha et gjesteinnlegg på bloggen din.
Jeg heter Wenche, og jeg skal i dag skrive litt om psykisk helse, personlig vekst og mestring. Det er veldig viktig for meg å kunne være åpen om mine psykiske utfordringer i hverdagen, og har både blogg og podcast. I dagens samfunn så er vi alle sammen fanget inn et hektisk liv. Vi skal aller helst mestre alt på en gang. Man skal få seg en trygg og god utdannelse, ha en god jobb og et såkalt «vellykket» privatliv. Men jeg vet at vi er mange som strever i hverdagen. Noen ganger så kommer godt humør og pågangsmot kjapt tilbake. Men noen ganger så får man psykiske utfordringer i livet.
Selv så hadde jeg en fin karriere innenfor varehandel, og hadde lederjobber. Men etter en brutal skilsmisse i 2012, så kom jeg inn i en stor livskrise. I januar 2014 la jeg meg frivillig inn på Dalane psykiatriske sengepost, og ble der i 9 uker. Alvorlig deprimert, og fullstendig utmattet. Livet mitt raste sammen, og tok helsen min med seg i dragsuget de neste årene. Men jeg har aldri gitt opp håpet om et godt liv. Nå er jeg uføre, men har valgt å bruke min fortid på en konstruktiv måte. Det er viktig å akseptere sin egen situasjon, men man må alltid ha et håp om bedre dager.
Jeg vet at der ligger mye tabu rundt psykisk helse, og vi er heldigvis i ferd med å prate mer om det. Men vi kvir oss for å søke hjelp, og er engstelige for hva andre måtte si. Min erfaring er atåpenhet skaper en større forståelse, og at familier ofte trenger å snakke mer sammen om dette. Hvis du kjenner at livet mørkner, så er det heldigvis mange verktøy som kan hjelpe deg. Aller først så må man faktisk akseptere at det er en psykisk utfordring. Det kan være lurt å snakke med fastlege, og be om hjelp. Jeg anbefaler deg å ta tak i din egen situasjon, og søk hjelp.
Så er det heldigvis sånn at kroppen responderer positivt på fysisk aktivitet. Å bevege kroppen, hjelper på din psykiske helse. Jeg har selv tatt grep i eget liv, og trener moderate økter flere ganger i uken. Kom deg ut i naturen, og få påfyll av frisk luft. Ta deg en gåtur, eller jogg en runde. Finn den treningsformen som passer for akkurat deg. I tillegg så vet man at kreative aktiviteter har positiv effekt. Du velger det du liker best, og da hjelper du hjernen til å fokusere på andre ting. For min del, så fungerer musikkterapi aller best. Så der finnes nok av muligheter å velge mellom. Det aller viktigste er at du tar din egen helse på alvor!
La oss heie på hverandre, og bygge hverandre sterkere! Du kan klare deg bra i livet, og aldri gi opp. Noen ganger så er veien lang og kronglete, men vi kommer oss gjennom det. Husk at du er verdifull , og helt unik! Ta derfor godt vare på deg selv, og pass godt på din psykiske og fysiske helse! Jeg heier på deg!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på www.wenchelarsen.no !
Tusen takk til Wenche for dette fine innlegget! Det er såå viktig, og jeg tror de aller fleste i livet går gjennom vanskelige perioder, og at alle på et eller annet tidspunkt må ta stilling til å skaffe hjelp. Om dette er gjennom å snakke med en venn eller å søke profesjonell hjelp vil variere, men det er uansett viktig å ta på alvor.
Og med dette ønsker jeg dere bare en super fin kveld videre!
I disse dager raser debatten om ungdom og merkeklær, og det er absolutt en debatt som engasjerer meg veldig, så jeg tenkte jeg skulle dele litt tanker og erfaringer rundt dette. Jeg synes det er helt naturlig og dessuten helt innafor å ønske seg, og også kjøpe seg dyre klær. Mitt problem med dette oppstår i det man begynner å forskjellsbehandle rundt dette, og når man begynner å betale svimlende summer, der man ikke lenger betaler for kvalitet med for et navn.
Et annet problem er at folk får/kjøper alt de vil ha, i det de sekundet de ønsker seg det. Mange må ikke ønske seg det lenge, eller bruke lang tid på å spare opp penger til det, og dette tror jeg gjør at mange ikke setter like mye pris på det man kjøper. Noen kjøper jo også så mye at det bare blir hengende i skapet med lappen på!
Det største problemet, spør du meg, er ukulturen som oppstår med forskjellsbehandling. Kommentarer som ” Er du fattig eller?”, “Har du ikke noe fra det merket?” eller “Har du klær fra Cubus??” Altså hva i alle dager….Og enda en ting jeg virkelig aldri kommer til å skjønne er at folk skal klage over at ting har blitt kjøpt på salg. Altså HVA? Skal du først ha noe dyrt er det jo ingenting som er bedre enn å finne det på salg?! Det har jo slettes ingen verdens ting å si hvor klærne dine er fra, det er da mennesket på innsiden som har noe å si.
Dette “fenomenet” er ikke bare blandt ungdommene på skoler rundt omkring, men også i mange idretter. Her snakker jeg selvsagt kun av egen erfaring og samtaler med venner og bekjente. Også i dansingen har vi “merkeklær”. Treningstøy som er laget spesielt til dans, og dansekjoler som lages av veldig kjente store merker innenfor dans.
Jeg har hatt dansekjoler fra både et av verdens mest kjente dansekjole-merker, jeg har hatt brukte kjoler, og jeg har hatt kjoler fra helt ukjente designere/syersker, og alt mellom. Det har absolutt vært forskjeller på kjolene opp gjennom, men en av de jeg har vært minst fornøyd med var faktisk den fra det store kjente merket. Kjolen var nyyydelig. Jeg elsket den. MEN jeg følte jeg fikk så vanvittig lite for pengene. Dette var en kjole jeg kjøpte helt uten stener, og den kostet mer enn noen andre kjoler jeg har hatt, som har kommet med stener. Jeg stenet den selv og kjolen ble vakker, men som sagt, jeg føler jeg kan få mye mer for pengene, og få en MINST like vakker kjole for en helt annen pris et annet sted.
De beste danserne trener og konkurrerer alltid i de store kjente merkene, så det er jo ikke rart at mange ønsker seg merkene. Man forbinder det automatisk med suksess eller noe bra, og man ønsker seg den følelsen. Men igjen, jeg føler at på et tidpunkt så betaler man ikke lenger for kvaliteten, men for navnet. Slik ser jeg for meg at det også er i mange idretter. Skoene den beste bruker, treningsutstyret den sterkeste bruker, sminken den “peneste” bruker eller kosttilskuddet den raskeste tar. Man blir påvirket.
Jeg tror det har så mye å si hvilket miljø man tilbringer tid i. I mange miljøer oppstår det forskjellsbehandling rundt dette. Men alle har ikke råd til å bruke penger på de dyreste merkene. Og hvorfor skal man det? Kvalitet over kvantitet? Til hvilken pris? Jeg er absolutt en av dem som stemmer for kvalitet over kvantitet for å spare miljøet, og for a ha klær som varer lenge. Men når du får samme eller lignende kvalitet til en brøkdel av prisen ser jeg ikke lenger poenget.
Spør du meg er det viktigste å ha klær man føler seg komfortabel i, som gjør nytten, og som ikke gjør at du går personlig konkurs. Det er dessuten ikke hvilket merke det er som avgjør om noe er fint eller bra. Jeg har mesteparten av mine klær fra kjeder som H&M, Cubus, Bik Bok osv, men jeg har også plagg fra alt fra Coop og Europris til Calvin Klein. Men det har skjedd såå mange ganger, gjerne spesielt på dansingen, at jeg har brukt en tunika fra typ Gina Tricot, stylet den litt om og brukt det som skjørt på trening, og jeg har fått så mange komplementer og spørsmål om hvor det er fra. Mange ganger ser de som spør ganske overrasket ut når jeg svarer hvor det er fra, og kanskje at jeg fikk det på salg for under en hundrelapp.
Omring deg med folk som respekterer deg for den du er, og ikke hva du har på deg. Og er du i en gjeng der du føler dette er et problem – du er tvilsomt alene om det i gjengen. Ta et ansvar, ta et steg og si hva du tenker. Kanskje blir resten av gjengen super letta og dere kan få et mer avslappet forhold til å gå i hva dere vil.
Alle ønsker seg noe fint, noe dyrt, noe ekstra. Det er 110% lov! Mitt kanskje største tips på tampen, skriv ned alt du ønsker deg! Se an, følg med. Kanskje det dukker opp så salg, kanskje dukker det opp et billigere alternativ, eller kanskje du innser at du faktisk ikke har behov for det likevel. Gi avgjørelsen litt tid. Da er det desto morsommere å faktisk kjøpe/få seg noe man har ønsket seg lenge.
Har du noen tanker rundt denne debatten? Del de veldig gjerne med meg i kommentarfeltet under!
Der var det mandag igjen, ny uke nye muligheter! Denne mandagen må jeg innrømme har vært litt lang. Den har vært fin, men det har rett og slett skjedd så mye. Dagen startet på jobb, så der var vi fra 08:30 til 14:00, deretter hadde vi dansekurs på SFO, etterfulgt av privattime, barnekurs, litt studering og deretter 2 timer fellestrening som var ferdig klokka 21:00.
Hver dag er ikke god, men det er noe godt i hver dag! – Det synes jeg er et skikkelig fint ordtak, og det passer så fint til dagen i dag. Så selv om dagen til tider var veldig slitsom, var det flere lyspunkt! Så, lærdommen er at man kan snu en dag rundt, flere ganger. Personlig føler jeg det handler om å ta tak i de tingene som går bra, og prøve å bygge dagen videre på dem.
Andre ting som kan hjelpe meg å snu dagen er å kjøpe meg noen gode friske bær, eller noe annet man liker. Se på noe gøy, snakke med noen som alltid gjør deg i godt humør eller slappe av litt. I dag var jeg for eksempel veldig sliten fra helgens trening, trøtt etter en lang dag på jobb og litt sånn trøtt på grunn av litt for lite mat, i kombinasjon med mensensmerter o.l. Det sitter jo også mye i hodet, og det kan være sååå vanskelig å snu om en litt tung dag.
Men etter jobb fikk jeg i meg en god lunsj, traff på alle vennene mine i dansestudio, og fikk kroppen i bevegelse! Litt fysisk aktivitet slår sjeldent feil, og vi har faktisk hatt en super aktiv kveld med både privattime og finaletrening.
Hva skal til for at du klarer å snu på en litt tung dag?
Ettersom vi har hatt besøk av min lillebror, Robin i helgen tok vi oss en tur til Oslo for å vise han litt rundt og utforske. Oslo er bare en liten togtur unna for oss, men det er så sjelden vi drar dit. Selvfølgelig har vi ikke tid til å reise inn dit hele tiden, men det er liksom aldri noe jeg angrer på at jeg gjør når jeg først har tid. Denne gangen var vi både i Karl Johan, ved Operaen og i Akerhshus festning.
Personlig føler jeg mange av oss, hvertfall meg selv, glemmer å sette pris på perlene man har rett rundt seg. Man trenger ikke å dra langt for å få en “sightseeing” opplevelse, eller bare et lite hverdagseventyr. Litt avhengig av hva man interesserer seg for selvfølgelig. Men for meg som både elsker arkitektur, utsikter, flott natur og å se nye steder generelt er det sjeldent en skuffelse å kaste på seg joggeskoa å ta seg en tur, busse, eller kjøre en tur før man finner et fint sted. Vi fant for eksempel et helt nydelig sted bare 15 minutters gåtur fra oss, helt sånn tilfeldig! Så, i tiden fremover ønsker jeg å bli flinkere til å ta skoa fatt de dagene vi har tid, og utforske steder i nærheten. Vi er jo også vanvitiig heldige ved at vi får se mange flotte steder rundt i verden i sammenheng med at vi danser mye i andre land, men det er også så vanvittig mange steder og oppleve i nærmiljøet også! Og ikke minst i landet vårt.
Så det jeg vil oppfordre alle til er å utforske steder i nærheten av der man bor, det er så mye fint å oppleve! Neste helg står en ny norsk by på vår agenda – nemlig Stavanger! Det er mange år siden jeg var i Stavanger lenge nok til å utforske litt, så det gleder jeg meg veldig til. Så har du noen Stavanger tips, så sleng dem igjen under i kommentarfeltet.
Denne helgen er selveste lillebror, Robin, på besøk her hos oss! Han kom i går kveld hvor vi koste oss med middag og film hjemme. I dag har vi tilbragt mesteparten av dagen i Oslo, og vi har faktisk gått rundt 20 000 skritt! Så det har vært rimelig mye trasking her og der! Vi fikk sett operaen, akershus festning, og diverse steder i sentrum.
Etter en del timer i Oslo var hele gjengen ganske slitne og sultne, så vi bestemte oss for å dra tilbake til Lillestrøm. Vi fikk i oss noe mat og tok oss en runde bowling og biljiard. Jeg vant selvfølgelig – ikke! Måtte desverre innse et rimelig stort nederlag mot disse gutta… Men selv om jeg tapte så det sang var det likevel gøy å øve på bowling skillsa.
Nå er vi vel hjemme igjen og har faktisk funnet fram PS3-en! Fy søren det er lenge siden, ettersom vi ikke akuratt har veldig mye til til å sitte hjemme å spille. Men etter litt oppkobling og oppdateringer var den oppe igjen. Så nå sitter vi å spiller “LittleBigPlanet”. Anbefales virkelig om du ikke har testa det. Også her driver jeg å taper mot både bror og Sverre, så kan være jeg må holde på et par timer for å få ta min første etterlengtede seier i dag!
Håper du har hatt en finfin lørdag – fortell meg gjerne hva du har gjort i dag!
“Vil du ha en snus?” “Vil du ha et drag?” “Vil du smake?” Spørsmål jeg vil tippe de aller fleste får gjennom oppveksten, og ikke minst i voksenlivet. Vi vet alle at det ikke er bra for oss, men mange gjør det likevel. Nå skal jeg ikke gå inn på noe vitenskapelig her, men jeg tenkte å fortelle litt om mitt forhold til disse tingene, i tillegg til å forhåpentligvis komme med noen tips til deg som ikke ønsker å drive med en eller flere av disse tingene.
Først og fremst, jeg har aldri prøvd verken snus eller røyk. Aldri. Mer om dette litt senere i innlegget. Mitt forhold til alkohol er at jeg drikker det en sjelden gang, for eksempel på nyttår eller i en bursdag, kanskje 3 ganger i halvåret. Men jeg har også vært på mang en fest edru. I tillegg har det alltid vært veldig viktig for meg å holde meg frisk og sunn, og røyk og snus er ikke noe som passer inn der.
Grunnen til at jeg ønsker å skrive om dette er fordi jeg vet at mange føler seg presset til å prøve disse tingene, og at folk kanskje er nyskjerrige. Der har jeg vært veldig “heldig”, for jeg har absolutt aldri hatt noe behov for å teste hverken snus eller røyk. For min del ser jeg absolutt ingen poeng i “å prøve”, for har man gjort det en gang føler jeg terskelen for å gjøre det igjen er lavere, som med mye annet.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt tilbudt både røyk, snus og alkohol, og jeg skal ærlig innrømme at noen situasjoner har vært vanskeligere å si nei i enn andre. Men likevel har jeg sagt nei, og hver eneste gang har det gått bra. Man tenker kanskje at den som tilbyr blir “skuffa” eller “irritert” over at du sier nei, men i alle fall i min erfaring får man som regel bare et “Oki” og så går man videre, null stress. Du tenker trolig 100 ganger mer over det enn den som tilbyr. Se for deg at du byr noen på en sjokoladebit, og de sier nei, det er egentlig ikke noe særlig annerledes hvis man tenker over situasjonen på den måten.
Som regel har jeg bare sagt enkelt og greit “nei takk” når jeg har blitt tilbudt noe, men om jeg har følt at jeg har hatt behov for noe mer forklaring har det for min del alltid vært enkelt å si noe som “Nei takk, vil ikke at noe skal gå utover dansingen” for eksempel. Eller “utover treningen” osv. Så om du føler du trenger en unnskyldning, så lag en! Hva som helst…det går utover treningen, gidder ikke teste, er ikke noe for meg, eller straight up facts, at du ikke vil begynne med det der fordi det påvirker helsa. Dersom de du henger med ikke godtar det ville jeg bare dratt.. De er ikke gode venner om de ikke godtar ditt “nei”. Dette gjelder i så mange områder i livet…
Det er en million andre ting jeg gjerne skulle skrevet om rundt dette enmet, men jeg tror jeg gir meg der i dag. Det er din kropp. Det er ditt valg. Det at du sier nei er en bra ting. Si det med stolthet, og si det bestemt. Nei betyr nei.
Vi regnet nettopp sammen og fant ut at vi har danset over 20 timer denne helgen! Er det rart føttene mine verker?
Disse timene fordeler seg selvfølgelig over 3 dager, og har forskjellig innhold. Noen timer er det teknikk, testing av trinn eller koreografi, det kan være øvelser, eller finaletrening. Det alle timene har til felles er fokus, aktivering av mange muskler – noen ganger muskler du knapt visste du hadde – og ikke minst høye hæler og trange sko.
Man kan ikke stå å slappe av på en dansetime, man må alltid være klar til å teste teknikk, trinnkombinasjoner eller diverse øvelser. Øvelser kan gå ut på alt fra hvordan man samler føttene, til hvor mye fart og rotasjon man kan få ut av et trinn, og alt i mellom!
Vi har hatt en del privattimer også denne helgen, som vil si at vi har en time alene med en trener til å jobbe på det vi ønsker. Disse timene er kanskje spesielt slitsomme ettersom alt fokuset er på dere og fordi man jobber i dypere detalj.
Jeg skal akuratt til å legge meg, og selv om det er 4 og en halv time, og en dusj, sifdn treningen slutta har jeg fortsatt vanvittig vondt i beina, hovne føtter, støl og sliten kropp, svette klær og jeg er helt utslitt i hodet…. Men dette betyr at jeg må ha gjort noe riktig! Utfordret både kropp og sinn.
Jeg er super fornøyd med helgen, og gleder meg til å gå i studio å ha masse nytt å jobbe med!
Og ikke bare i gang, men dag to full av dansing er over. Vi starta rundt klokken 13 på fredag, og klokka 08:30 i dag. Det er laaaange dager med mye informasjon, mye dansing og generelt mye, men det er også vanvittig lærerikt, hyggelig og inspirerende! Vi har allerede hatt mange gruppetreninger, finaletreninger (stamina), privattimer, og foredrag, og i morgen følger det på mer. I morgen skal vi faktisk også undervise selv, siden vi skal ha en dobbeltime med de yngre deltakerne på samlingen, det gleder jeg meg masse til! På bildet under har vi privattime med flinke Gioia!
Akuratt nå sitter jeg med verkende ben, henslengt på sofaen etter en deilig dusj, og fyller på med litt kveldsmat for å forbrede kroppen best mulig til i morgen. Dette innebærer også å prøve å komme seg i seng snart. Det er ganske krevende å holde på fra 08:30 til ca 21 men kun en “lang” pause, på en times! Spesielt for oss som danser både standard og latin blir det hektiske dager.. Men vi prøver å kaste i oss mat og drikke mellom slagene og få med oss så mye som mulig, det er tross alt en helt fantastisk mulighet når man han FIRE trenere å lære av på en og samme helg!
Jeg gleder meg masse til morgendagen, så nå er det bare å pakke om dansebaggen, og lade opp så godt vi kan med en fotmaske, litt massasje, mat og masse søvn.
Ukene i 2020 suser avgårde, og vi er selvsagt godt i gang med treningen! Og allerede til helgen er den første samlingen for året, og det er landslagssamling. Jeg gleder meg skikkelig til å kickstarte sesongen enda mer, og gleder meg dessuten veldig til å treffe alle danserne igjen. Det er jo en samling for dansere fra hele Norge, både landslag og alle aldere og nivåer – super hyggelig.
Det kommer 4 utenlandske trenere, og samlingen skal foregå i våre lokaler i Lillestrøm, så det blir uten tvil en travel og lang helg full av trening, informasjon og dans. Vi kjenner tre av trenerne fra før, mens en av dem har vi faktisk aldri hatt timer med før. Vi begynner allerede på fredag, så det gleder jeg meg max til!
Frem til det går dagene med til studier, jobb og trening. Hvordan har 2020 startet for deg?
