Et av mine siste innlegg handlet om at jeg er litt “kjent” for å være syk veldig ofte,
og for å oppsummere hvis du ikke har lest innlegget så skrev jeg om at det går ut
over meg. Jeg har fått litt sårende kommentarer på hvor ofte jeg er syk o.l,
og jeg er veldig skuffet over at noen skal blande seg inn på en negativ måte. Det er
ingen som er så frustrert over det som det jeg er.. Det er jeg som ikke får trena, det jeg
jeg som ikke får gjort alt jeg skal og vil… Så vær så snill, dette gjelder mange situasjoner.
Man vet aldri hva noen går igjennom, så vær snill, og tenk deg om før du sier noe.
Og på det innlegget fikk jeg sååå fine kommentarer, og til og med noen meldinger
– tuuusen takk til dere som tok dere tid til det, herlighet så heldig jeg føler meg da!
En av de som la igjen en heeeelt fantastisk kommentar var min fantastiske mamma.
Den kommentaren gjorde meg direkte rørt. Det var altså så nydelig, og jeg hadde
egentlig tenkt å skrive om det på morsdagen (noe jeg ikke fikk gjort pga internett
trouble..), men jeg skal skrive litt om det nå. Men først av alt, kommentaren:
Mamma kjenner meg, uten tvil, bedre enn noen andre. Jeg snakker med henne nesten
hver eneste dag, og hun er den jeg alltid vil fortelle om dagen min, uansett om den har
vært good or bad. Hun er den første jeg spør om råd, og hun er den første jeg vil
fortelle gode nyheter.
Denne kommentaren hun har skrevet synes jeg forklarer så godt, både hvordan jeg
har det, men også hvor godt hun kjenner meg. I tillegg er det jo fadermeg et nydelig dikt.
Jeg er sååå heldig som i tillegg til mamma generelt har en såååå støttende og
hjelpsom familie som alltid er der for meg – evig takknemlig – jeg hadde aldri vært
der jeg er nå uten familien min .
Dette er altså en liten morsdags-hilsen til min kjære mamma, og egentlig mødre generelt.
Mamma hjelper til, støtter, trøster og heier på meg. Mamma er min aller beste venn, og sånn ubetinget støtte som mamma gir, er helt uvurdelig.
Jeg håper også at kommentaren hennes kanskje kan gi andre et lite innblikk i livet mitt.
Tusen takk til deg som tok deg tid til å lese dette innlegget, pass på hverandre
og støtt hverandre! Og en stor shoutout til alle mødre, forsinket –
gratulerer med morsdagen, dere er hverdagshelter!
For en herlig dag i studio! Etter en fin dag på min dag-jobb og litt middag hjemme, dro jeg avgårde til studio for å undervise og trene. Først ble jeg overrasket av den ene eleven min med en forsinka bursdagsgave og kake! Herlighet så koselig, hjertet mitt smelta helt… Det var etterfulgt av en kjempefin privattime med henne og en fellestime med den flotte gjengen jeg underviser på torsdager. Jeg føler meg såå heldig som får undervise så snille, gode, flinke barn som ønsker å lære å danse!
Etter undervisningen hadde vi fellestimer med flinke Malthe og Sandra, fra Danmark! Det er alltid sååå gøy å ha dem her, og jeg gleder meg masse til å ha privattimer med dem i morgen!
Vipps var det 4 februar igjen og jeg fyller 22 år. Jeg feiret med familien på lørdag hjemme i Haugesund, men selve dagen i dag har blitt tilbragt i mitt andre hjem her på østlandet. Har ikke hatt noen særlig feiring i dag, men skal nok gjøre litt mer ut av det til helgen!
Jeg har vært på jobb, og innom dansestudio for å ha et barnekurs og for å stikke innom trening. Jeg har jo forstatt treningsforbud, så det var egentlig bare for å få med meg infoen fra treningen. Alle steder jeg har vært i dag ble jeg møtt av mine fine kollegaer og venner som gratulerte meg med dagen – en dag med ekstra mange klemmer, og det gjør en dag ekstra god!
Nå er jeg endelig hjemme og Sverre har laget deilig taco til meg. Så nå gjenstår det bare å la maten synke litt, og slappe av litt før det er marsj i seng. Uken raser videre og og det er opp tidlig igjen i morgen!
Lang overskrift til dette innlegget gitt, men det forklarer jo godt hva jeg skal skrive om forhåpentligvis. På lørdag var den første norgesserien i år, og vi var jo da ikke med. Det føles egentlig skikkelig kjipt… Vi er et par som prøver å være med på så mye økonomien lar oss gjøre vanligvis, men denne gangen var det andre faktorer som gjorde at vi ikke kunne konkurrere.
Som dere kanskje har fått med dere fikk vi en veldig kjedelig beskjed i november, som var at Sverre har skadet lysken skikkelig, og dette ville ta flere måneder å gro… Dette var en forferdelig beskjed å få… Og på toppen av dette har Sverre slitt skikkelig mye med ryggen så dette er også under observasjon. Han skal på ny sjekk ang lysken nå i februar, så vi krysser alt vi har av fingre og tær for at han får klarsignal til å begynne å trene for fullt igjen! Vi har begynte jo å trene igjen etter juleferien, men det har for det meste vært veldig rolig trening for å ikke irritere eller skade lysken mer.
På toppen av alt intraff da ulykken min på tirsdag. Jeg stoppet for en fotgjenger, og noen sekunder senere (etter at forgjengeren var over veien heldigvis), smalt det en annen bil inn i bilen min bakfra. Jeg kommer meg heldigvis, og legene/kiropraktorene tror ikke det er noe veldig alvorlig! Men jeg har likevel treningsforbud og det har gått veldig utover hverdagen min allerede…
Vi får ofte høre at “det alltid er noe med dere”, eller at ” dere er alltid syke”, eller “dere er alltid skadet”…. Tror folk virkelig at vi ikke vet det selv? Tror noen at vi ønsker å ha det sånn her? Ingen er mer frustrert over disse tingene enn oss…
Vi har ofret sååå mye for å i det hele tatt kunne holde på med dansingen slik vi gjør. Jeg har flyttet, vi bruker så godt som alle pengene vi har på dette, og vi ofrer det meste av vårt “normale og sosiale liv” for å satse dans. Derfor er det ekstra plagsomt, ekstra forferdelig, når sykdom, skader eller ulykker inntreffer. Men det er ikke noe vi råder helt over.
Jeg er kanskje den som er mest kjent for å “alltid være syk”. Og når folk kommenterer det kjenner jeg at jeg blir litt oppgitt… ja det kan være irriterende for deg, men jeg skal love deg at det er enda mer irriterende for meg. For meg som alltid kler meg i ull, skjerf og votter når jeg skal ut. For meg som alltid går med ullsokker eller tøfler inne for å ikke bli kald på beina. For meg som med jevne mellomrom drar til legen for å sjekke om jeg mangler noe igjen.
Jeg hater å være syk. Og Sverre hater å være skadet. Vi hater å være syke, vi hater å være skadet. Vi tar så gode forhåndregler vi kan! Vi trener styrke for å unngå skader, og vi kler oss godt, og prøver å få i oss nødvendig næring for å holde oss friske.
Vi elsker å danse, og vi ønsker å fortsette å drive med det så lenge vi kan. Hvis vi ikke hadde det, hadde vi ikke orket å fortsette på tross av smerte, sykdom og store økonomiske belastninger – slik vi gjør nå.
Men vi må ta helsen på alvor, mer enn vi har gjort før. Og derfor har vi tatt det med ro i såpass mange uker. Vi klør etter å starte opp for fullt, og vi klør etter i å konkurrere igjen – men kaster vi oss tilbake i sirkuset for fort, kan vi risikere å bli ute enda lenger.
Hvis du føler for å kommentere hvor mye syke eller skadet vi er, ber jeg deg la være. Vi kjemper en kamp hver eneste dag med rehabilitering og smertelindring for å komme oss tilbake på dansegulvet så fort som mulig. Vi kan gjerne snakke om det, og vi kan gjerne diskutere det. Men det er stor forskjell på hvordan man sier ” Dere er så mye med dere.”
Noen sier det ut av medfølelse, og vil gjerne høre hvordan det går. Mens mange andre sier det på en oppgitt måte og “går videre”. Dette kan oppleves veldig sårende. Det siste jeg vil er at mine problemer skal påvirke noen andre, men til syvende og sist går de aller mest ut over meg og Sverre, uansett hvordan du vrir og vender på det.
Det er et uttrykk som sier ” Everyone is fighting a battle you know nothing about, so be kind, always.” Og dette skulle jeg ønske flere tenkte over…
Vil dog ende med å si at de aller fleste er utrolig støttende, snille og gode med oss. Og vi takker alle som hjelper og støtter oss av hele vårt hjerte – støtten deres betyr alt!
xoxo
Så en liten takk:
Vi er utrolig heldige fordi vi har Nemus Lillestrøm som støtter oss og følger oss opp. Både Sverre sine skader og min. Uten dem vet vi faktisk ikke hva vi skulle gjort. Vi stoler på dem og deres ekspertise! De har hjulpet oss før, og vi er overbevist om at de kommer til å hjelpe oss igjen. Derfor hører vi på dem og deres anbefalinger ift treningsfri osv. Det er vanvittig betryggende å ha et helt team der oppe med så mange områder av ekspertise. Tusen hjertelig takk til Nemus Lillestrøm for deres støtte – det betgyr uendelig mye for oss!
En helg hjemme i Haugesund slår aldri feil! Og akkurat denne helgen brukte vi sjansen til å feire min 22års dag (som egentlig er i morgen). Det var et herlig familieselskap hjemme hos oss med masse deilig mat og dessert, og ikke minst utrolig godt selskap! Under finner dere et lite bildedryss:
Vi var vel 20 stykker her faktisk. Jeg er så glad for at jeg har så stor og sammensveiset familie, sånn har det liksom alltid vært, og vi blir fort mange når det er en feiring av noe slag. Men dette er jo liksom helt vanlig for meg, og jeg elsker at det er sånn. Fullt hus, mye latter og mange gode samtaler. Denne gangen var jeg ekstra heldig og hadde med meg Sverre hjem også, det er alltid koslig. Og på toppen av dette kom også min kjære venninne Lisa på besøk!
En av Sverres nyeste hobbier er forresten “photo bombing” haha:
(Har typ 3 bilder med han i bakgrunn, se ett under til venstre)
Alt i alt en super duper helg så langt. Har heldigvis litt av dagen i dag også før der bærer tilbake til østlandet. En helg hjemme går jo sååå fort, er jo bare en hel dag hjemme. Men denne helgen fikk vi tidlig fly ned og sent fly hjem, så da får vi mest mulig ut av det!
I dag skal jeg rett og slett pakke, slappe av, treffe litt mer familie og til slutt dra tilbake til Oslo.
I går var jeg så uheldig at jeg ble påkjørt bakfra. Jeg stoppet for en fotgjenger og, i det fotgjengeren var over smalt det og bilen min rykket fremover ut av veien… Jeg kommer ikke til å skrive noe mer om selve ulykken ettersom det ble en politisak, men det jeg vil skrive litt om er sikkerhet i trafikken og litt om hjelpen jeg fikk i går!
Alle som kjenner meg godt har nok innsett at jeg er svært opptatt av sikkerhet når det gjelder både det ene og det andre. Og en ting jeg aldri har forstått, og aldri kommer til å forstå er folk som ikke bruker setebelte og/eller ikke har det på riktig. Det aller første ambulansen spurte meg om var om jeg hadde brukt setebelte. Og da kunne jeg heldigvis svare at det hadde jeg, OG jeg passer alltid på at det ligger riktig. Dvs at jeg aldri legger beltet f.eks over jakka, men åpner jakka sånn at beltet får ligge nede mot låra (ikke over magen!) , og skikkelig over bryst/skulder.( ikke under armen eller noe sånn).
Jeg skal ikke skrive en stil om alle punktene, men setebelte, nakkestøtte, og det å ikke drive med andre ting mens man kjører burde være en selvfølge spør du meg… Hadde jeg ikke hatt beltet på, og ikke hatt nakkestøtten riktig hadde situasjonen fort blitt så mye værre!
Etter ulykken skjedde, så var jeg jo litt ute av det, og i sjokk, så jeg ble sååå letta da det kom ei hyggelig jente bort til meg som hjalp meg bort til hennes bil sånn at jeg fikk sitte i varmen. Det var også flere som stoppet og hjalp til. Takk og pris!! Hun passet på meg, mens noen andre fikk ringt ambulanse og politi. Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis disse snille menneskene ikke stoppa opp og hjalp til. Og ikke minst de vi leier hos, som senere kom å hentet meg på legevakten og mer. Det gikk forresten, heldigvis, bra med personen som kjørte inn i meg også!
Budskapet mitt er vel egentlig at uansett hvor “irriterende” du måtte synes min, eller noen andre sin masing om å legge beltet riktig og stille inn nakkestøtta er, så er det kun fordi vi bryr oss, og fordi det er sååå viktig. Ingen får sitte på med meg eller være i samme bil som meg uten å fikse dette haha. Because I care! Tenker som så at hvis det er noe man kan gjøre selv for å være sikrere – så gjør det!
Jeg skal inn på en CT scan i morgen, men prognosene mine er veldig bra, og legene/Nemus tror ikke det er noe veldig alvorlig, men det får vi skikkelig svar på etter jeg har tatt min CT scan. Men jeg hadde både beltet og nakkestøtten riktig. Uten det hadde nok både nakkeslengen vært mye værre, og jeg hadde nok blitt slengt fremover.
Kjære alle sammen, spesielt nå! Det er glatt, det er kaldt…
1) Av med / åpne tykt yttertøy sånn at beltet ligger riktig. Og deretter ta på beltet riktig da!
2) Sjekk at nakkestøtten står riktig ift hodet ditt. Nakkestøtte blir nesten feil ord på det, den skal være bak hodet ditt sånn at nakken din ikke blir bøyd bakover.
3) Hold avstand – nok avstand! Spesielt nå som det er så glatt…
4) Ikke driv med noe annet når du kjører bil, 2 sekunder ufokusert kan være nok..
4) Hjelp til! Hjelpen jeg fikk var helt fantastisk, og ettersom jeg var ganske stressa og i sjokk var det veldig godt å bli tatt litt vare på, og at noen andre tok seg av det tekniske.
Jeg ønsker å takke alle som hjalp til i går, tilfeldig forbipasserende som hjalp til, ambulanse personell, politi, osv. Godt å se så mye kjærlighet og uselviskhet. Alle som stoppa opp dagen sin og hjalp til – dere er fantastiske!
Nå krysser vi fingre og tær for at alt er bra i nakken min, og så tar vi alle forhåndsregler, og hjelper hverandre!
Hei igjen alle sammen, nå er det over en uke siden jeg har blogga…hjelpes. Så jeg tenkte først og fremt å oppsummere tiden som har gått! Over ser dere en liten collage med bilder fra to “eventer. Forrige fredag jobbet nemlig jeg og tre andre dansere på designmessa i Lillestrøm. Vi kjenner en som pleier å ha stand der, så vi får komme å hjelpe til med å pakke ned alt.
Jeg har også fikset håret for fine Pola. Jeg er sååå glad for at jeg får lov å øve meg på noen av jentene i klubben! Dette var ikke til en konkurranse, men bare for å trene litt rett og slett!
Under ser dere et bilde som absolutt ikke er fra forrige uke, men jeg så det for første gang forrige uke. Dette bildet ble tatt i august i Tyskland, så det var veldig morsomt! Det føles ikke lenge siden i det hele tatt – så det fikk meg til å innse at tiden flyr avgårde. Vi er snart i februar jo, og dette føles ut som det kun var et par mnd siden, men det er faktisk nesten et halvt år siden.Og som om ikke de månedene har gått fort nok raser fortsatt dagen avgårde, men jeg prøver å nyte dem så godt jeg kan! Nå skal jeg pakke treningsbaggen og komme emg avgårde til studio. Neste blogginnlegg kommer forhåpentligvis veldig snart!
For en fin helg det har vært så langt! Den startet med en tur ut i Oslo på fredag sammen
med mine flotte kollegaer. Da var det middag, dart, shuffleboard, og karaoke – en perfekt fredagskveld med så mye latter og moro!
Etter det ble jeg plukket opp av min kjære
søster, og vi koste oss litt hjemme med litt ansiktsmasker og prat før vi sovna.
Dagen etterpå sov vi lenge, og slappa av hjemme en stund før vi gjorde oss klare for
dagen. Marianne er så flink til sminke, så jeg spurte om hun kunne sminke meg, noe
som hun tok på strak arm og jeg fikk en look som jeg ble så fornøyd med! En relativt
naturlig look, med masse glow i den fine solnedgangen.
I løpet av dagen fikk vi tuslet rundt i Oslo, tatt litt bilder på Tjuvholmen, spist sushi og dessert, og til slutt kost oss hjemme med en film i senga. Under ser dere noen glimt fra den fine dagen.
I dag avslutter vi helgen i studio med trening, så dette blir en skikkelig bra sammensatt helg! En helg stappa full av latter og moro med fantastiske folk, og vår favoritt aktivitet, nemlig dansing i dag! Skal også kaste inn litt styrke og utholdenhet etter dansingen, og gleder meg til en litt mer aktiv dag i dag.
Det å ha slike helger føler jeg er absolutt helt nødvendig. Det å få slappe av litt og bare kose seg gjør at man får tankene over på noe annet og får smaken på et litt mer “normalt” liv, men det gjør også at jeg føler meg oppladet og gleder meg enda mer enn normalt til å dra i studio og jobbe hardt. Det handler om balanse.
Håper du har hatt en like fin helg som meg, fortell meg gjerne hva du har gjort på!
Ja, jeg vet at det kanskje er litt sent å publisere mine “nyttårsforsett”,
men på en annen side er det aldri for sent å finne noe man vil bli bedre på/slutte med.
Gode avgjørelser kan gjøres når som helst! Men siden det fortsatt er tidlig 2019,
og så velger jeg å fortsatt kalle det nyttårsforsetter.
Jeg har litt forskjellige forsetter, så her kommer noen av de:
1) Dette høres kanskje litt rart ut, men mitt første forsett er å spre mer glede og kjærlighet!
I 2018 ble jeg bedre kjent med noen mennesker som alltid får meg i godt humør,
og det er fordi det er så flinke på nettopp det å spre glede. De er så hjelpsomme, flinke
til å gi komplementer, og så videre, og nettopp dette vil jeg bli flinkere på. Jeg vil bli
flinkere på å gi ros når noen gjør noe bra, jeg vil bli flinkere på å gi folk komplementer,
og jeg vil bli mer hjelpsom. Det høres kanskje litt vel enkelt ut, men det er faktisk ikke
noe alle gjør, langt ifra faktisk. Men på en annen side er det veldig enkelt å få til om
man bare har litt fokus på det! Skal så lite til for å gjøre noen sin dag litt bedre!
2) Være mer miljøvennlig. Denne er litt vanskeligere om du spør meg… Men i år ønsker
jeg å gjøre enda flere grep enn i fjor, og det jeg skal ha spesielt mye vekt på er:
-Kaste mindre mat.
-Spise mer vegetar mat.
-Kildesortere ALT.
-Plukke opp søppel jeg ser ute.
-Bruke handlenett.
-Bruke bilen så økonomisk som mulig.
Jeg er ganske flinke på en del av dette, men i år vil jeg bli enda bedre! Vi har bare en
jordklode, så hvis absolutt alle hadde passa på seg selv og gjort punktene over tror jeg
så mye hadde vært gjort! Så mange små grep man kan endre i hverdagen, og det
er virkelig ikke så vanskelig, man må bare gidde!
3) Få full kontroll over økonomien.
Jeg vil ikke si at jeg har dårlig styr på økonomien nå, men jeg ønsker å bli enda flinkere
på å sette opp budsjetter og planer, slik at jeg bruker pengene mine på de tingene jeg
virkelig vil, og at jeg får satt av mer til diverse sparing.
4) Få et enda mer ryddig og organisert år!
Som noen av dere vet elsker jeg bøker, lister, og lignende, og jeg vil si jeg er en
ganske organisert person! Men det kan alltids gjøres forbedringer! Jeg tenkte å
komme med noen planleggings- og organiseringstips senere!
5) Siste forsett er rett og slett å ikke gi opp – samtidig som jeg skal høre på kroppen.
Tricky – yes! Jeg skal pushe meg selv hardere på trening enn før, samtidig som jeg
må lære meg at noen dager sier kroppen at den trenger hvile, og da skal jeg høre etter!
Dette gjør forhåpentligvis at jeg kan få maksimalt ut av treningene, fordi jeg har
overskudd. Dette tror jeg faktisk kan bli det vanskeligste forsettet å gjennomføre,
både fordi det er vanskelig å presse seg til det maksimale, og fordi det er enda
vanskeligere å si nei. Men alt kan jobbes med!
Dette var mine 5 største nyttårsforsetter som jeg kommer til å jobbe aktivt for å få til.
Noen blir lettere enn andre å gjennomføre, men jeg er veldig troen på at det å være
positivt innstilt samt rett og slett ha fokus på det.
Hva synes du om mine forsetter, og har du noen selv?
I dag dere, så har jeg gjort noe som jeg aldri har gjort før for å si det sånn, jeg har
nemlig operert ut to visdomstenner! Jeg har aldri så mye som trukket en tann,
så jeg ante virkelig ikke hva jeg gikk til. Jeg har egentlig gledet meg til dette
siden jeg har slitt med disse jekslene av og på i så mange år. Tannverk er så vondt,
så nå var det virkelig på tide å gjøre noe med det!
Her ser dere oppdateringene som jeg la på Insta både før og etter! Og mer detaljert
om min opplevelse finner du under bildene.
Først av alt må jeg påpeke hvor sykt koselig det er å være hos Kjeller Tannhelse!
Og nei, jeg tuller ikke. Jeg blir møtt av smilende ansatte som sier “Dette blir gøy” og
tar meg så vel imot! Da blir hvertfall jeg mye roligere av, og det gjør at jeg føler at dette
er noe de kan, og at jeg er i trygge hender!
Men jeg må helt ærlig innrømme at selv om jeg gledet meg skikkelig til å få de ut,
og at jeg i utgangspunktet ikke var særlig nervøs, ble jeg ganske skjelven da jeg
satte meg i stolen og tannlegen kom med en stor sprøyte med bedøvelse. Man
hører liksom så mange skrekk historier om at den bedøvelsen er det værste av alt –
og det var det forsåvidt, men det var virkelig ikke ille i forhold til hva jeg hadde
forestilt meg! Sprøyta er ganske stor, men nålen er jo syltynn! Det kommer et lite
stikk, og det er en veldig uvant følelse som til tider er litt ubehagelig, men det er
laaaang ifra så vondt jeg trodde det skulle være. jeg vil si at det på det værste var
skikkelig ubehagelig, men ikke vondt. Er egentlig mest tanken på det , og at det
er så sykt uvant som er ekkelt spør du meg haha!
Jeg har som sagt aldri hatt bedøvelse i munnen før så det var jo skikkelig rart haha!
Jeg forventa jo at hele siden min skulle være totalt lamma omtrent, sånn som man
ser på den morsomme reklamen, og på en side så er det jo litt sånn, man kjenner
ingenting, så derfra er det jo bare litt weird men absolutt ikke vondt på noen måte.
Det “vondeste” var at de dro i kinnene for å komme til haha, og det er ikke vondt.
På en annen side kunne jeg fortsatt snakke, ikke heeelt normalt, but still!
Når de jobbet inne i munnen min så var tannlegene så flinke å si typ: “Nå kjenner du
et lite trykk” og ligende. For da vet man liksom at det man kjenner er helt sånn
det skal være. Igjen – ikke vondt – men bare et press eller lignende. Man kjenner jo
basically ingenting, så for min del var det bare å lukke øynene, puste godt og slappe
av. Jeg foretrekker å ikke se hvilke redskaper de b ruker etc, tilfelle noe ser skummelt
ut rett og slett. Er fort gjort å overtenke om man ser noe veldig skarpt osv. Men
dette var som sagt null stress. Og før jeg visste ordet av det sa de “Der var den ute”.
What? Jaja det gikk jo så fint, så var det en igjen. Og den forsvant ut enda fortere
enn den første!
Jeg så ikke på klokken så mye, men jeg tror selve prosessen med å ta ut tennene kun
tok rundt 20 minutter! Og så var det bare å vente til bedøvelsen gav seg. Nå er jeg
vel hjemme på sofaen og slapper av. Bedøvelsen gikk gradvis ut, og nå verker det
smått – men ikke moe særlig værre en tannverk haha! Og denne verkingen er virkelig
ikke ille, hvertfall ikke for meg. Helt verdt det! Jeg skal tilbake senere for å ta ut en
tredje visdomstann – og selv om det ikke er noe jeg hadde ønsket å gjøre hver helg
liksom, jeg gruer meg ikke! Og det er takket være de proffe, hyggelige, flinke
ansatte hos Kjeller Tannhelse, så all credit til de! Mitt aller mest omfattende
tannlegebesøk, og tannlegeskrekken er forstatt ikke-eksisterende!
