“I know, that they don´t know”

Et av mine siste innlegg handlet om at jeg er litt “kjent” for å være syk veldig ofte,
og for å oppsummere hvis du ikke har lest innlegget så skrev jeg om at det går ut
over meg. Jeg har fått litt sårende kommentarer på hvor ofte jeg er syk o.l,
og jeg er veldig skuffet over at noen skal blande seg inn på en negativ måte. Det er
ingen som er så frustrert over det som det jeg er.. Det er jeg som ikke får trena, det jeg
jeg som ikke får gjort alt jeg skal og vil… Så vær så snill, dette gjelder mange situasjoner.
Man vet aldri hva noen går igjennom, så vær snill, og tenk deg om før du sier noe.

Og på det innlegget fikk jeg sååå fine kommentarer, og til og med noen meldinger
– tuuusen takk til dere som tok dere tid til det, herlighet så heldig jeg føler meg da!
En av de som la igjen en heeeelt fantastisk kommentar var min fantastiske mamma.
Den kommentaren gjorde meg direkte rørt.  Det var altså så nydelig, og jeg hadde
egentlig tenkt å skrive om det på morsdagen (noe jeg ikke fikk gjort pga internett
trouble..), men jeg skal skrive litt om det nå. Men først av alt, kommentaren:

Mamma kjenner meg, uten tvil, bedre enn noen andre. Jeg snakker med henne nesten
hver eneste dag, og hun er den jeg alltid vil fortelle om dagen min, uansett om den har
vært good or bad. Hun er den første jeg spør om råd, og hun er den første jeg vil
fortelle gode nyheter.

Denne kommentaren hun har skrevet synes jeg forklarer så godt, både hvordan jeg
har det, men også hvor godt hun kjenner meg. I tillegg er det jo fadermeg et nydelig dikt.

Jeg er sååå heldig som i tillegg til mamma generelt har en såååå støttende og
hjelpsom familie som alltid er der for meg – evig takknemlig – jeg hadde aldri vært
der jeg er nå uten familien min .

Dette er altså en liten morsdags-hilsen til min kjære mamma, og egentlig mødre generelt.
Mamma hjelper til, støtter, trøster og heier på meg. Mamma er min aller beste venn, og sånn ubetinget støtte som mamma gir, er helt uvurdelig.

Jeg håper også at kommentaren hennes kanskje kan gi andre et lite innblikk i livet mitt.

Tusen takk til deg som tok deg tid til å lese dette innlegget, pass på hverandre
og støtt hverandre!  Og en stor shoutout til alle mødre, forsinket –
gratulerer med morsdagen, dere er hverdagshelter!

xoxo

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg