Reklame | NEMUS Lillestrøm

Lang overskrift til dette innlegget gitt, men det forklarer jo godt hva jeg skal skrive om forhåpentligvis. På lørdag var den første norgesserien i år, og vi var jo da ikke med. Det føles egentlig skikkelig kjipt… Vi er et par som prøver å være med på så mye økonomien lar oss gjøre vanligvis, men denne gangen var det andre faktorer som gjorde at vi ikke kunne konkurrere.

Som dere kanskje har fått med dere fikk vi en veldig kjedelig beskjed i november, som var at Sverre har skadet lysken skikkelig, og dette ville ta flere måneder å gro… Dette var en forferdelig beskjed å få… Og på toppen av dette har Sverre slitt skikkelig mye med ryggen så dette er også under observasjon. Han skal på ny sjekk ang lysken nå i februar, så vi krysser alt vi har av fingre og tær for at han får klarsignal til å begynne å trene for fullt igjen! Vi har begynte jo å trene igjen etter juleferien, men det har for det meste vært veldig rolig trening for å ikke irritere eller skade lysken mer.

På toppen av alt intraff da ulykken min på tirsdag. Jeg stoppet for en fotgjenger, og noen sekunder senere (etter at forgjengeren var over veien heldigvis), smalt det en annen bil inn i bilen min bakfra. Jeg kommer meg heldigvis, og legene/kiropraktorene tror ikke det er noe veldig alvorlig! Men jeg har likevel treningsforbud og det har gått veldig utover hverdagen min allerede…

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Vi får ofte høre at “det alltid er noe med dere”, eller at ” dere er alltid syke”, eller “dere er alltid skadet”…. Tror folk virkelig at vi ikke vet det selv? Tror noen at vi ønsker å ha det sånn her?
Ingen er mer frustrert over disse tingene enn oss…
Vi har ofret sååå mye for å i det hele tatt kunne holde på med dansingen slik vi gjør. Jeg har flyttet, vi bruker så godt som alle pengene vi har på dette, og vi ofrer det meste av vårt “normale og sosiale liv” for å satse dans. Derfor er det ekstra plagsomt, ekstra forferdelig, når sykdom, skader eller ulykker inntreffer. Men det er ikke noe vi råder helt over.

Jeg er kanskje den som er mest kjent for å “alltid være syk”. Og når folk kommenterer det kjenner jeg at jeg blir litt oppgitt… ja det kan være irriterende for deg, men jeg skal love deg at det er enda mer irriterende for meg. For meg som alltid kler meg i ull, skjerf og votter når jeg skal ut. For meg som alltid går med ullsokker eller tøfler inne for å ikke bli kald på beina. For meg som med jevne mellomrom drar til legen for å sjekke om jeg mangler noe igjen.

Jeg hater å være syk. Og Sverre hater å være skadet. Vi hater å være syke, vi hater å være skadet. Vi tar så gode forhåndregler vi kan! Vi trener styrke for å unngå skader, og vi kler oss godt, og prøver å få i oss nødvendig næring for å holde oss friske.

Vi elsker å danse, og vi ønsker å fortsette å drive med det så lenge vi kan. Hvis vi ikke hadde det, hadde vi ikke orket å fortsette på tross av smerte, sykdom og store økonomiske belastninger – slik vi gjør nå.

Men vi må ta helsen på alvor, mer enn vi har gjort før. Og derfor har vi tatt det med ro i såpass mange uker. Vi klør etter å starte opp for fullt, og vi klør etter i å konkurrere igjen – men kaster vi oss tilbake i sirkuset for fort, kan vi risikere å bli ute enda lenger.

Hvis du føler for å kommentere hvor mye syke eller skadet vi er, ber jeg deg la være. Vi kjemper en kamp hver eneste dag med rehabilitering og smertelindring for å komme oss tilbake på dansegulvet så fort som mulig. Vi kan gjerne snakke om det, og vi kan gjerne diskutere det. Men det er stor forskjell på hvordan man sier ” Dere er så mye med dere.”
Noen sier det ut av medfølelse, og vil gjerne høre hvordan det går. Mens mange andre sier det på en oppgitt måte og “går videre”. Dette kan oppleves veldig sårende. Det siste jeg vil er at mine problemer skal påvirke noen andre, men til syvende og sist går de aller mest ut over meg og Sverre, uansett hvordan du vrir og vender på det.

Det er et uttrykk som sier ” Everyone is fighting a battle you know nothing about, so be kind, always.” Og dette skulle jeg ønske flere tenkte over…

Vil dog ende med å si at de aller fleste er utrolig støttende, snille og gode med oss. Og vi takker alle som hjelper og støtter oss av hele vårt hjerte – støtten deres betyr alt!

xoxo

Så en liten takk:
Vi er utrolig heldige fordi vi har Nemus Lillestrøm som støtter oss og følger oss opp. Både Sverre sine skader og min. Uten dem vet vi faktisk ikke hva vi skulle gjort. Vi stoler på dem og deres ekspertise! De har hjulpet oss før, og vi er overbevist om at de kommer til å hjelpe oss igjen. Derfor hører vi på dem og deres anbefalinger ift treningsfri osv. Det er vanvittig betryggende å ha et helt team der oppe med så mange områder av ekspertise. Tusen hjertelig takk til Nemus Lillestrøm for deres støtte – det betgyr uendelig mye for oss!