Vipps så var man ikke lenger 22, men 23 år! Dagen i går gikk forbi i en fei, men det var en super hyggelig dag. Tilbragte første del av dagen på jobb der jeg fikk både gratulasjoner og sang, og dro videre til strømmen storsenter for å møte at par av venninnene mine, Sunniva og Abigail, for en liten bursdags kaffe. Det var selvfølgelig super hyggelig som alltid, og ble avsluttet med en liten runde på senteret. Da traff vi enda flere kjente og kjære, som mine fantastiske venner, Ann-Torill aka @miss.nailed.it og hennes herlige søster Ellen! Sverre og en annen vennine, Anastasia, kom også, så på et tidspunkt var vi en gjeng på 7 stk som vandra litt rundt der.
Utpå ettermiddagen ventet dansekurs, der jeg var så heldig å få bursdagssang fra de unge danse elevene våre! Dagen i studio ble avsluttet med finaletrening for oss, og så satt vi kursen hjemover. Der fikk jeg servert digg taco og jordbær dyppa i sjokolade a la Sverre. Nam nam nam!
Alt i alt en lang, men fin fin dag! Litt mer bursdagsfeiring får bli en annen dag, som neste gang jeg reiser hjem til Haugesund. Men bursdager varer desverre ikke evig, så nå er det tilbake i rutiner og alt som følger med. Det er rimelig travle dager, så det er bare å henge med i svingen!
Jeg vil avslutte med å si tusen takk for alle gratulasjoner på burdagen min i går – setter pris på hver eneste en!!
Etter en dansekonkurranse er det ganske mange ting jeg tror de fleste dansere kan kjenne seg igjen i. Det er liksom en del kjennetegn på dagen/dagene etter en konkurranse som går igjen hos mange. Noen av dem er sykt plagsomme, noen veldig morsomme og noen litt kjedelige. Så jeg tenkte jeg skulle dele noen av dem med dere – kanskje du kan kjenner deg igjen i noen av dem? Om du ikke er danser, så kanskje du kjenner deg igjen i noen likevel, kanskje etter en fest eller lignende.
1) Du er brun fra halsen og ned. Litt avhengig om man har brukt selvbruning eller instant tan – de fleste av oss er brune noen dager etter konkurransen. Gjerne også litt flekkete etter desperate forsøk på å skrubbe alt bort.
2) Klærne dine er brune på innsiden. Jepp, man har litt av en vaskejobb etter en konkurranse gitt. Og så må man gjerne tenke over hvilke klær man bruker dagene etterpå – ikke alle klær man vil få bruning i!
3) Du har minst ett litt rart merke/sår du ikke aner hvor kommer fra. Jeg hadde plutselig en lang rød skrape på låret mitt etter konkurransen. Aner ikke når eller hvordan jeg fikk det, men der var det plutselig! For min del har jeg også ofte et random blåmerke, skrape, eller gnagsår somewhere.
4) Du finner plutselig rester av hårspray/ lim / glitter i håret. Spesielt om man skal dusje litt sån kjapt etter en konkurranse. Denne gangen dusja vi faktisk i konkurransehallen, og hadde kun balsam, så jeg måtte dusje en gang til for å få ut alt skikkelig.
5) Du finner stener og glitter…overalt. Plutselig har man en sten inni bhen, i tøflene, på hotellgulvet eller på kroppen et sted. Eller plutselig glitrer genseren din, eller håret ditt litt mer en planlagt.
6) Sminkebaggen er et stort rot. Jeg reiser alltid ned med et nydelig (synes jeg i alle fall selv) og oversiktlig system, men på slutten av en konkurranse ligger ingenting der det skal lenger.
7) Du har litt sminke i øyenkroken “dagen derpå”. Det har hvertfall alltid jeg! Tror alltid jeg fjerner sminken sååå bra på kvelden etter konkurransen, til jeg våkner neste morgen og ser jeg har sminke i øyekroken eller mellom vippene.
8) Føttene dine ser sånn her ut: Hvertfall om du danser latin, nydelig sko-skille i bruningen. Her gjelder det bare å skrubbe på! Er det noe du kjenner deg igjen i? Eller kanskje noe annet du alltid merker etter en konkurranse?
Nå er hvertfall årets første konkurranse vel gjennomført, og jeg ser frem til enda flere konkurranser. Men først skal jeg nyte dagen i dag, det er jo selveste 4 februar, aka min bursdag. Dagen skal brukes på jobb, med noen venninner, og så på jobb/trening i kveld. Det blir nok altså en rimelig vanlig dag, men muligens med litt flere bursdagshilsner. I tillegg har jeg fått ønske meg hva jeg vil til middag i kveld, som Sverre skal lage – woho! Noen forslag?
Da er vi benka på flyplassen i Stavanger og venter på siste fly hjem. Det har vært en lang dag, men samtidig har den gått veldig fort. Vi har jo dansa Norgesserie her i dag, så kreftene er i alle fall godt brukt. Dagen i dag har gitt oss to runder standard og to runder latin, og resultatet ble både en skikkelig opptur og en skikkelig nedtur. Vi vant standarden som var helt supert, og fikk en skuffende 4.plass i latin. Da går man ut med mildt sagt blanda følelser! På den ene siden er man skikkelig glad og fornøyd, og på den andre veldig skuffa.
Dansen er noe vi legger mesteparten av livet vårt ned i, så det er klart man blir svært følelsesmessig involvert. Når man får et godt resultat går man som regel smilende ut og henter premien, og når man får et skuffende resultat varierer reaksjonen veldig. Noen ganger så er man så skuffa at man ikke klarer å holde tilbake tårene, andre ganger klarer man å ta seg litt sammen og presse frem et smil. Hvordan burde man reagere liksom? På en side tenker jeg at så lenge man “oppfører seg” så kan man reagere som man vil, og personlig prøver jeg alltid å ta det med et smil, eller hvertfall uten å se sur ut – men ikke alltid det fungerer like godt hvis følelsene overtar. Men så går man av gulvet, og konkurransen er ferdig. Hvordan skal man reagere da? Både av det jeg har sett, hørt og opplevd gjennom alle årene er det uendelig med reaksjoner. Og noen ganger kan det virke som at folk er sure på sine motstandere, og om det er sant eller ikke varierer nok, men med mindre noen har gjort noe ugreit i konkurransen, så er det litt meningsløst spør du meg. Alle gjør kun sitt beste, og det at noen er skuffa betyr at noen andre er veldig glade. Selvfølgelig vil alle vinne hele tiden, og det er det alle jobber mot, men sånn blir det ikke. For at noen skal vinne må noen andre tape. Og den dagen det går for deg selv er man jo så vanvittig glad, så om man må på noen smeller på veien er det kanskje verdt det?
Så er jo spørsmålet hvorfor resultatet ble som det ble, det er ikke noe man kan gjøre noe med foruten om å danse så godt man kan. Alle må bare gjøre sin “jobb” og danse så bra de kan. Desverre driver vi med en sånn sport der det kan være korrupsjon under dømmingen, og taper man av den grunn er det jo selvsagt forferdelig kjedelig, og kanskje enda mer skuffende ettersom det ikke hadde hatt noe å si hvor bra du dansa. Noen ganger er det smak og behag fra dommerne sin side, noen ganger danser man ikke sitt beste, og andre ganger danser rett og slett andre bedre!
Det jeg synes er så viktig er å bevare vennskapene innenfor sporten. Det synes jeg dagen i dag var et fantastisk bilde på. Etter konkurransen var ferdig var det utveksling av gratulasjoner og klemmer, og vi hadde det svært hyggelig i garderoben til tross for både skuffelse og glede over resultatene.
Vi har jo noen av våre aller beste venner innenfor samme sport, og vi unner hverandre jo alt godt, så det at man klarer å legge konkurransen bak seg er viktig. Selvfølgelig skal man ta med seg lærdom/ resultatet/ dansingen eller hva man vil, men kunsten er å ikke la det gå ut over noe annet. Vil gi en shoutout til jentene i garderoben i dag, så mye deling, samarbeid, latter og prat. Til syvende og sist er det vel det som er viktig? Jeg er i hvertfall ikke interessert i å drive med en sport der alle skuler på hverandre og ikke kan ha det hyggelig sammen.
På gulvet er det konkurranse, og jeg forventer intet mindre enn at alle gjør sitt beste, det gjør jo alt mye mer spennende. Men det kan være vanskelig å kontrollere følelsene sine når det er noe man legger all sin energi og tid i, når det ikke går veien, men jeg synes de fleste i vår idrett er veldig flinke til å holde miljøet hyggelig, og det er noe jeg håper alle setter pris på og fortsetter med. Det er lov å være skuffa, lov å gråte, lov å være glad, og alt i mellom så lenge man oppfører seg fint med folkene rundt seg – det er hvertfall min mening.
Og med det tar vi denne konkurransen og all dens innhold med oss i bagasjen fremover. Vi tar med oss både glede og lærdom, og oppsummerer med at det har vært en fin dag, en fin konkurranse. Nå er det bare å dra hjem å jobbe på videre!
Har du noen tanker rundt reaksjoner på diverse idrettsarrangementer?
Da har vi ankommet Stavanger! Vi ankom ganske tidlig i dag, så vi har hatt litt tid til å gjøre litt diverse forbredelser til morgendagen! Vi har blandt annet hengt opp kjoler, lagt klar sminken på badet og rett og slett flytta godt inn på hotellet.
Vi har også vært en tur på senteret i nærheten. Det er ikke akuratt veldig fint ute-vær her, så det blir definitivt en inne dag. På senteret fikk vi gjort noen ærend, spist litt, og ikke minst handla inn mat til konkurransen i morgen. Vi prøver å få i oss masse bra mat i dag sånn at vi forhåpentligvis har masse å gå på i morgen. Frokosten tok vi med hjemmefra, en stor matboks med diverse grønnsaker, slik at vi slapp å kjøpe noe på flyplassen. Da vi kom på senteret ble den et liten treat, sushi, og i kveld blir det et proteinrikt måltid på menyen! I tillegg har vi handla inn diverse furkt og grønt.
Nå er vi tilbake på hotellet og slapper av litt før jeg går videre med forbredelsene. Jeg skal fikse håret mitt mer eller mindre ferdig i kveld, samt fikse ei til på håret, deretter blir det middag med Jørgen & Anastasia.
Dette er første gang jeg kan huske at en Norgesserie blir avholdt på en søndag, og det blir dessuten første gang jeg fikser håret mitt etter at jeg klipte meg, så det blir spennende! Har aldri fikset så kort hår før, men jeg gleder meg til å teste det ut. Krysser fingre og tær for at jeg får det til slik jeg tenker.
Nok en uke går mot sin ende, og flere spørsmål har ramla inn de siste dagene – super hyggelig! Jeg skal selvfølgelig svare på det dere måtte lure på, så her kommer ukens spørsmål:
1) Har du noen nyttårsforsetter? Ja! Å bli mer miljøvennlig, spise bedre og lytte mer til kroppen.
3) Har dere planer om barn? Nei, hvertfall ikke per nå. Umulig å si hva fremtiden bringer. Personlig er jeg litt usikker på om jeg vil ha barn grunnet at jeg har en enorm angst rundt akuratt det å gå gravid/føde, men samtidig ønsker jeg en fremtid med barn, – så vi får se!
4) Hvordan klarer du å tjene nok penger på dans til å leve av det? Det gjør jeg rett og slett ikke! Jeg tjener på å ha barnekurs o.l, men hovedinntekten min kommer fra at jeg jobber på ungdomsskole på dagtid. Man kan absolutt klare å leve av å undervise, men mens man er aktiv danser selv er det nesten umulig, hvertfall i Norge, å undervise nok til å leve av det.
5) Kan du fortelle hvordan du møtte mannen din? Jeg møtte samboeren min gjennom dansingen. Vi har kjent hverandre siden vi var rundt 12/13 år gamle via dansekonkurranser og treninger. i 2014 var vi begge partnerløse, så vi hadde en prøvedans og bestemte oss for å starte sammen. Så da flyttet jeg over til østlandet, og det tok ikke lang tid før vi fant ut av vi ville være mer enn venner.
6) Kan du fortelle mer om dietten du går på? Det kan jeg absolutt. Jeg tenkte faktisk å lage et egen innlegg med noen mat-tips som er veldig smakfulle, billige og sunne. Men kort om dietten er vel egentlig bare at jeg føler jeg ikke får nok overskudd, og at jeg følte for å få tatt en titt på kostholdet. Jeg kontakten en utrolig flink PT som har danset tidligere, og hun hjalp meg å lage en kostholdsplan. Alle har forskjellige behov så jeg vil ikke dele akuratt hva jeg spiser fordi det kanskje er alt for lite/alt for mye for deg, men jeg tenkte som sagt å dele et egen innlegg med noen av måltidene jeg kan anbefale dere!
Tusen takk for insendte spørsmål, det er som alltid bare å spørre i vei på den kanalen dere måtte ønske, eller anonymt på Tellonym, der heter jeg “ronjaostensvik”. Nå skal jeg pakke til morgendagens avreise til Stavanger!
Gjennom Anne Brith Influencer Program har jeg vært så heldig å bli kjent med mange herlige mennesker, deriblandt en herlig dame som heter Wenche. Hun er en veldig ærlig, livlig, og ikke minst åpen om sin psykiske helse. Jeg synes dette med mental/psykisk helse er så viktig, så jeg spurte henne om hun kunne tenke seg å skrive et innlegg om akuratt dette, og det sa hun heldigvis ja til – så her kommer hennes gjesteinnlegg: ——————————————————————————————————————
Tusen takk for at jeg fikk ha et gjesteinnlegg på bloggen din.
Jeg heter Wenche, og jeg skal i dag skrive litt om psykisk helse, personlig vekst og mestring. Det er veldig viktig for meg å kunne være åpen om mine psykiske utfordringer i hverdagen, og har både blogg og podcast. I dagens samfunn så er vi alle sammen fanget inn et hektisk liv. Vi skal aller helst mestre alt på en gang. Man skal få seg en trygg og god utdannelse, ha en god jobb og et såkalt «vellykket» privatliv. Men jeg vet at vi er mange som strever i hverdagen. Noen ganger så kommer godt humør og pågangsmot kjapt tilbake. Men noen ganger så får man psykiske utfordringer i livet.
Selv så hadde jeg en fin karriere innenfor varehandel, og hadde lederjobber. Men etter en brutal skilsmisse i 2012, så kom jeg inn i en stor livskrise. I januar 2014 la jeg meg frivillig inn på Dalane psykiatriske sengepost, og ble der i 9 uker. Alvorlig deprimert, og fullstendig utmattet. Livet mitt raste sammen, og tok helsen min med seg i dragsuget de neste årene. Men jeg har aldri gitt opp håpet om et godt liv. Nå er jeg uføre, men har valgt å bruke min fortid på en konstruktiv måte. Det er viktig å akseptere sin egen situasjon, men man må alltid ha et håp om bedre dager.
Jeg vet at der ligger mye tabu rundt psykisk helse, og vi er heldigvis i ferd med å prate mer om det. Men vi kvir oss for å søke hjelp, og er engstelige for hva andre måtte si. Min erfaring er atåpenhet skaper en større forståelse, og at familier ofte trenger å snakke mer sammen om dette. Hvis du kjenner at livet mørkner, så er det heldigvis mange verktøy som kan hjelpe deg. Aller først så må man faktisk akseptere at det er en psykisk utfordring. Det kan være lurt å snakke med fastlege, og be om hjelp. Jeg anbefaler deg å ta tak i din egen situasjon, og søk hjelp.
Så er det heldigvis sånn at kroppen responderer positivt på fysisk aktivitet. Å bevege kroppen, hjelper på din psykiske helse. Jeg har selv tatt grep i eget liv, og trener moderate økter flere ganger i uken. Kom deg ut i naturen, og få påfyll av frisk luft. Ta deg en gåtur, eller jogg en runde. Finn den treningsformen som passer for akkurat deg. I tillegg så vet man at kreative aktiviteter har positiv effekt. Du velger det du liker best, og da hjelper du hjernen til å fokusere på andre ting. For min del, så fungerer musikkterapi aller best. Så der finnes nok av muligheter å velge mellom. Det aller viktigste er at du tar din egen helse på alvor!
La oss heie på hverandre, og bygge hverandre sterkere! Du kan klare deg bra i livet, og aldri gi opp. Noen ganger så er veien lang og kronglete, men vi kommer oss gjennom det. Husk at du er verdifull , og helt unik! Ta derfor godt vare på deg selv, og pass godt på din psykiske og fysiske helse! Jeg heier på deg!
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på www.wenchelarsen.no !
Tusen takk til Wenche for dette fine innlegget! Det er såå viktig, og jeg tror de aller fleste i livet går gjennom vanskelige perioder, og at alle på et eller annet tidspunkt må ta stilling til å skaffe hjelp. Om dette er gjennom å snakke med en venn eller å søke profesjonell hjelp vil variere, men det er uansett viktig å ta på alvor.
Og med dette ønsker jeg dere bare en super fin kveld videre!
I disse dager raser debatten om ungdom og merkeklær, og det er absolutt en debatt som engasjerer meg veldig, så jeg tenkte jeg skulle dele litt tanker og erfaringer rundt dette. Jeg synes det er helt naturlig og dessuten helt innafor å ønske seg, og også kjøpe seg dyre klær. Mitt problem med dette oppstår i det man begynner å forskjellsbehandle rundt dette, og når man begynner å betale svimlende summer, der man ikke lenger betaler for kvalitet med for et navn.
Et annet problem er at folk får/kjøper alt de vil ha, i det de sekundet de ønsker seg det. Mange må ikke ønske seg det lenge, eller bruke lang tid på å spare opp penger til det, og dette tror jeg gjør at mange ikke setter like mye pris på det man kjøper. Noen kjøper jo også så mye at det bare blir hengende i skapet med lappen på!
Det største problemet, spør du meg, er ukulturen som oppstår med forskjellsbehandling. Kommentarer som ” Er du fattig eller?”, “Har du ikke noe fra det merket?” eller “Har du klær fra Cubus??” Altså hva i alle dager….Og enda en ting jeg virkelig aldri kommer til å skjønne er at folk skal klage over at ting har blitt kjøpt på salg. Altså HVA? Skal du først ha noe dyrt er det jo ingenting som er bedre enn å finne det på salg?! Det har jo slettes ingen verdens ting å si hvor klærne dine er fra, det er da mennesket på innsiden som har noe å si.
Dette “fenomenet” er ikke bare blandt ungdommene på skoler rundt omkring, men også i mange idretter. Her snakker jeg selvsagt kun av egen erfaring og samtaler med venner og bekjente. Også i dansingen har vi “merkeklær”. Treningstøy som er laget spesielt til dans, og dansekjoler som lages av veldig kjente store merker innenfor dans.
Jeg har hatt dansekjoler fra både et av verdens mest kjente dansekjole-merker, jeg har hatt brukte kjoler, og jeg har hatt kjoler fra helt ukjente designere/syersker, og alt mellom. Det har absolutt vært forskjeller på kjolene opp gjennom, men en av de jeg har vært minst fornøyd med var faktisk den fra det store kjente merket. Kjolen var nyyydelig. Jeg elsket den. MEN jeg følte jeg fikk så vanvittig lite for pengene. Dette var en kjole jeg kjøpte helt uten stener, og den kostet mer enn noen andre kjoler jeg har hatt, som har kommet med stener. Jeg stenet den selv og kjolen ble vakker, men som sagt, jeg føler jeg kan få mye mer for pengene, og få en MINST like vakker kjole for en helt annen pris et annet sted.
De beste danserne trener og konkurrerer alltid i de store kjente merkene, så det er jo ikke rart at mange ønsker seg merkene. Man forbinder det automatisk med suksess eller noe bra, og man ønsker seg den følelsen. Men igjen, jeg føler at på et tidpunkt så betaler man ikke lenger for kvaliteten, men for navnet. Slik ser jeg for meg at det også er i mange idretter. Skoene den beste bruker, treningsutstyret den sterkeste bruker, sminken den “peneste” bruker eller kosttilskuddet den raskeste tar. Man blir påvirket.
Jeg tror det har så mye å si hvilket miljø man tilbringer tid i. I mange miljøer oppstår det forskjellsbehandling rundt dette. Men alle har ikke råd til å bruke penger på de dyreste merkene. Og hvorfor skal man det? Kvalitet over kvantitet? Til hvilken pris? Jeg er absolutt en av dem som stemmer for kvalitet over kvantitet for å spare miljøet, og for a ha klær som varer lenge. Men når du får samme eller lignende kvalitet til en brøkdel av prisen ser jeg ikke lenger poenget.
Spør du meg er det viktigste å ha klær man føler seg komfortabel i, som gjør nytten, og som ikke gjør at du går personlig konkurs. Det er dessuten ikke hvilket merke det er som avgjør om noe er fint eller bra. Jeg har mesteparten av mine klær fra kjeder som H&M, Cubus, Bik Bok osv, men jeg har også plagg fra alt fra Coop og Europris til Calvin Klein. Men det har skjedd såå mange ganger, gjerne spesielt på dansingen, at jeg har brukt en tunika fra typ Gina Tricot, stylet den litt om og brukt det som skjørt på trening, og jeg har fått så mange komplementer og spørsmål om hvor det er fra. Mange ganger ser de som spør ganske overrasket ut når jeg svarer hvor det er fra, og kanskje at jeg fikk det på salg for under en hundrelapp.
Omring deg med folk som respekterer deg for den du er, og ikke hva du har på deg. Og er du i en gjeng der du føler dette er et problem – du er tvilsomt alene om det i gjengen. Ta et ansvar, ta et steg og si hva du tenker. Kanskje blir resten av gjengen super letta og dere kan få et mer avslappet forhold til å gå i hva dere vil.
Alle ønsker seg noe fint, noe dyrt, noe ekstra. Det er 110% lov! Mitt kanskje største tips på tampen, skriv ned alt du ønsker deg! Se an, følg med. Kanskje det dukker opp så salg, kanskje dukker det opp et billigere alternativ, eller kanskje du innser at du faktisk ikke har behov for det likevel. Gi avgjørelsen litt tid. Da er det desto morsommere å faktisk kjøpe/få seg noe man har ønsket seg lenge.
Har du noen tanker rundt denne debatten? Del de veldig gjerne med meg i kommentarfeltet under!
Der var det mandag igjen, ny uke nye muligheter! Denne mandagen må jeg innrømme har vært litt lang. Den har vært fin, men det har rett og slett skjedd så mye. Dagen startet på jobb, så der var vi fra 08:30 til 14:00, deretter hadde vi dansekurs på SFO, etterfulgt av privattime, barnekurs, litt studering og deretter 2 timer fellestrening som var ferdig klokka 21:00.
Hver dag er ikke god, men det er noe godt i hver dag! – Det synes jeg er et skikkelig fint ordtak, og det passer så fint til dagen i dag. Så selv om dagen til tider var veldig slitsom, var det flere lyspunkt! Så, lærdommen er at man kan snu en dag rundt, flere ganger. Personlig føler jeg det handler om å ta tak i de tingene som går bra, og prøve å bygge dagen videre på dem.
Andre ting som kan hjelpe meg å snu dagen er å kjøpe meg noen gode friske bær, eller noe annet man liker. Se på noe gøy, snakke med noen som alltid gjør deg i godt humør eller slappe av litt. I dag var jeg for eksempel veldig sliten fra helgens trening, trøtt etter en lang dag på jobb og litt sånn trøtt på grunn av litt for lite mat, i kombinasjon med mensensmerter o.l. Det sitter jo også mye i hodet, og det kan være sååå vanskelig å snu om en litt tung dag.
Men etter jobb fikk jeg i meg en god lunsj, traff på alle vennene mine i dansestudio, og fikk kroppen i bevegelse! Litt fysisk aktivitet slår sjeldent feil, og vi har faktisk hatt en super aktiv kveld med både privattime og finaletrening.
Hva skal til for at du klarer å snu på en litt tung dag?
Ettersom vi har hatt besøk av min lillebror, Robin i helgen tok vi oss en tur til Oslo for å vise han litt rundt og utforske. Oslo er bare en liten togtur unna for oss, men det er så sjelden vi drar dit. Selvfølgelig har vi ikke tid til å reise inn dit hele tiden, men det er liksom aldri noe jeg angrer på at jeg gjør når jeg først har tid. Denne gangen var vi både i Karl Johan, ved Operaen og i Akerhshus festning.
Personlig føler jeg mange av oss, hvertfall meg selv, glemmer å sette pris på perlene man har rett rundt seg. Man trenger ikke å dra langt for å få en “sightseeing” opplevelse, eller bare et lite hverdagseventyr. Litt avhengig av hva man interesserer seg for selvfølgelig. Men for meg som både elsker arkitektur, utsikter, flott natur og å se nye steder generelt er det sjeldent en skuffelse å kaste på seg joggeskoa å ta seg en tur, busse, eller kjøre en tur før man finner et fint sted. Vi fant for eksempel et helt nydelig sted bare 15 minutters gåtur fra oss, helt sånn tilfeldig! Så, i tiden fremover ønsker jeg å bli flinkere til å ta skoa fatt de dagene vi har tid, og utforske steder i nærheten. Vi er jo også vanvitiig heldige ved at vi får se mange flotte steder rundt i verden i sammenheng med at vi danser mye i andre land, men det er også så vanvittig mange steder og oppleve i nærmiljøet også! Og ikke minst i landet vårt.
Så det jeg vil oppfordre alle til er å utforske steder i nærheten av der man bor, det er så mye fint å oppleve! Neste helg står en ny norsk by på vår agenda – nemlig Stavanger! Det er mange år siden jeg var i Stavanger lenge nok til å utforske litt, så det gleder jeg meg veldig til. Så har du noen Stavanger tips, så sleng dem igjen under i kommentarfeltet.
Denne helgen er selveste lillebror, Robin, på besøk her hos oss! Han kom i går kveld hvor vi koste oss med middag og film hjemme. I dag har vi tilbragt mesteparten av dagen i Oslo, og vi har faktisk gått rundt 20 000 skritt! Så det har vært rimelig mye trasking her og der! Vi fikk sett operaen, akershus festning, og diverse steder i sentrum.
Etter en del timer i Oslo var hele gjengen ganske slitne og sultne, så vi bestemte oss for å dra tilbake til Lillestrøm. Vi fikk i oss noe mat og tok oss en runde bowling og biljiard. Jeg vant selvfølgelig – ikke! Måtte desverre innse et rimelig stort nederlag mot disse gutta… Men selv om jeg tapte så det sang var det likevel gøy å øve på bowling skillsa.
Nå er vi vel hjemme igjen og har faktisk funnet fram PS3-en! Fy søren det er lenge siden, ettersom vi ikke akuratt har veldig mye til til å sitte hjemme å spille. Men etter litt oppkobling og oppdateringer var den oppe igjen. Så nå sitter vi å spiller “LittleBigPlanet”. Anbefales virkelig om du ikke har testa det. Også her driver jeg å taper mot både bror og Sverre, så kan være jeg må holde på et par timer for å få ta min første etterlengtede seier i dag!
Håper du har hatt en finfin lørdag – fortell meg gjerne hva du har gjort i dag!
