Vi kan jo mildt sagt si at turen til Italia neste uke ikke går som planlagt… utbruddet av corona gjør det helt umulig for oss å reise noe sted, i tillegg til at alle store arrangementer og konkurranser blir avlyst fremover. Det setter rett og slett en ganske stor pause på dansekarrieren vår ettersom store deler av det å være danser innebærer å reise rundt for å trene og konkurrere.
Nå må vi bare følge med fremover, og høre på de anbefalingene som blir gitt! Det siste vi vil er jo å bli smitta eller å bli sittende i karantene, så vi kommer til å holde oss hjemme i Norge, uten å reise noe sted frem til andre anbefalinger blir gitt. Det er så utrolig kjedelig at alt blir avlyst, men samtidig er det jo selvsagt helsa først, og prøve å stoppe smitten.
Jeg er jo en som er generelt litt utsatt for sykdom tydeligvis, og har gjennom årene vært riktig så uheldig å fått både det ene og det andre ganske heftig. På grunn av dette tar jeg også forhåndregler for dette året rundt. Det som irriterer meg litt er på en måte at folk ikke tar ting som håndvask, eller å hoste i armkroken seriøst før noe sånn som dette bryter ut. Folk kommer syke både på jobb, trening og sosiale aktiviteter, og er ikke flinke til å holde avstand. Har også opplevd at folk kommer å klemme meg, for å så si at de føler seg dårlige etc. DA blir jeg mildt sagt irritert.
Mange er heldige å har et veldig godt imunforsvar, men jeg synes det er viktig å tenke på at selv om dette, eller andre ting, kanskje ikke rammer deg hardt, kan du være den som bringer det med deg og smitter noen som er svakere. Det er så enkelt! Vask hender grundig og ofte, hold deg hjemme eller i avstand fra folk om du føler deg dårlig, og ta litt hensyn. IKKE kom å klem meg om du føler deg dårlig. Blir for eksempel jeg syk kan jeg hverken trene eller undervise! Og dette kan gå hardt ut over både min økonomi ettersom store deler av inntekten min er innleid vikaroppdrag, og at dansingen blir satt på pause.
På vegne av meg selv, og alle som er lett mottakelige – vær så snill å tenke deg om. Det skal så lite til. 1) Vaksiner deg (følg barnevaksineringsprogrammet) 2) ta påfyll av vaksinene etter ca 10 år 3)Ha god personlig hygiene 4)Ta gode forhåndsregler og gode valg om du føler deg syk. På denne måten hjelper vi alle dem som ikke tåler vaksinene, eller de som har svake imunforsvar. Sammen er vi sterkere, og vi må være friske for å gi de svakeste de beste mulighetene.
Mensen er noe de aller fleste kvinner har store deler av livet sitt, og det gjelder også idrettsutøvere. Dette er naturligvis noe gutta slipper å ta stilling til, men for oss jenter kan mensen ha ganske store påvirkninger på idretten. Mensen oppleves ulikt for alle, men det som er sikkert er at mensen kan bringe med seg ganske mange plagsomme “bivirkninger”, som ikke tas hensyn til i trening eller konkurranse situasjon.
På en side er det jo selvsagt at dette ikke kan tas hensyn i konkurranser! Man kan jo ikke bli tatt hensyn til eller gitt mer rom for det ene og det andre fordi man har mensen, men på en annen side kan det være ekstreme forskjeller på å for eksempel konkurrere med eller uten mensen.
Jeg har dessuten inntrykk av at mensen er noe det gjøres alt for lite forskning på. “Alle har det jo” , og alle må bare tåle litt vondt og ubehag. Og joda, greit nok, men hva når det blir mer enn det? Som sagt er jo mensen ulikt for alle, men jeg selv har i mange år slitt med store smerter, kvalme, hodepine og feber dagene jeg har mensen. På starten av vidergående var det av og til så ille at jeg måtte dra hjem fra skolen. Når krampene var så voldomme at jeg ikke klarte å stå oppreist. Hvordan skulle jeg da klare å trene? Pictures by Peter Kasbergen // Filmcurves
Situasjonen ble bedre da jeg startet på p piller, men bivirkningene var faktisk ganske voldsomme – noe jeg har innsett i ettertid! Smertene ble litt mindre, og det var sjelden jeg måtte dra hjem fra skolen etc på grunn av det, men likevel fortsatte sykdomsfølelsen i kroppen og vonde kramper i starten av syklusen. Men det sykeste er humørsvingingene! Fy, flate, så sinnsyke humørsvingninger jeg har hatt gjennom årene. Det høres ut som jeg tuller, men jeg mener det helt seriøst, at omtrent i det jeg slutta på pillene merka jeg forskjell. Jeg følte meg med en gang mer stabil. Det virket som hormonene stabiliserte seg.
Nå skal det riktignok sies at jeg absolutt kan ha humørsvingninger enda, men det er på ingen måte sammenlignbart med da jeg gikk på p piller. På p piller føltes det ut som alle følelser ble forsterket, og man kunne gå fra å være i tipp topp humør til sønderknust eller fly forbanna på null komma niks. Og det synes jeg er skummelt. Selvsagt er det normalt å ha humørsvingninger i tenårene, herlighet, hele kroppen skal jo liksom stokke seg, men likevel merket jeg uten tvil at noe ikke var helt som det skulle.
Og vet du hva det sykeste med dette med p piller er? Jeg så nylig et program om dette, og faktaene slo meg som en knyttneve. Så mange kvinner trenger og vil ha et prevansjonsmiddel at man tar det som er på markedet. Det selger uansett. Derfor “trenger” ikke de som lager det nødvendigvis å fikse på det. Det er sååå mange bivirkninger av så mange merker, men det er liksom godtatt at vi kvinner skal ha det fælt en gang i måneden, så lenge vi ikke blir gravide. Altså?? Hvis man leser bakpå en p pille pakke kan man lese beskjeder som at bivirkninger som følger:
Det er jo en hel rekke med bivirkninger! Ømme bryster! Depresjon! Tørrhet i skjeden! Altså…Hva annet hadde du godtatt at hadde alle disse bivirkningene? Hvis en mann hadde fått alle disse bivirkningene – hadde det blitt godtatt? Det tror nemlig ikke jeg. Men ettersom prevansjon for så mange kvinner er ytterst nødvendig godtar vi alt dette drittet for å si det rett ut. Over står det at bivirkningene som regel går over, men det er ikke alltid slik…
Som sagt er noe det beste jeg har gjort å slutte på p piller. Men hva skulle jeg så bruke? Jeg valgte å sette inn en pstav i stedet – og for meg har dette vært det beste valget på den fronten noensinne! Betydelig mindre smerte ved menstruasjon, skjeldnere menstrasjon, og det føles ut som hodet er klart, og hormomene lever ikke sitt eget liv lenger. Til og med min samboer har merket vanvittig forskjell på humøret, at det er mye mer stabilt enn det var på pillene. Men, dette er veldig individuelt, jeg kjenner også jenter som ikke liker pstav, fordi det har ulempen at man ikke kan styre når mensen kommer.
Pictures by Peter Kasbergen // Filmcurves
Uansett hva man går på eller ikke gå på gjør mensen noe med kroppen. man kan bli sliten, få jernmangel, bli trøttere, osv. Personlig får jeg også ofte mye vann i kroppen – og så tenker du kanskje? Men for meg som driver med dans, kan det å ha mensen på en konkurranse føre til masse vann i kroppen, og at jeg føler meg tung, og uvel i kjolene. Noen ganger har jeg også så mye vann i kroppen at kjolene man være trangere å få på! Det er en helt forferdelig følelse! Kast på noen magekramper på toppen og du har ikke akuratt oppskriften på en god prestasjon, og det er helst selvsagt at både mensen og prevansjonsmidler kan påvirke en prestasjon. Likevel er dette noe vi jenter er nødt til å “deale” med.
Kommentarer som “har du mensen eller”, eller at folk ikke tørr å snakke om mensen som om det er tabu! Typ halve befolkningen har det!! Hvorfor i alle dager skal vi sa ikke snakke om det? Jeg kjenner meg jo igjen selv…snike med seg en tampong på badet, gråte i skjul på rommet fordi du plutselig er lei deg av nada, eller å ikke tørre å gå si at du har mensen. Jeg har også opplevd å få kommentarer på at jeg plutselig har lagt på meg, samt at jeg mange ganger har blitt fortalt, spesielt av menn, for eksempel trenere etc om å ta meg sammen, og “få kontroll” på følelsene osv under mensen. “Mensen er ingen unnskylding!”
Nei, mensen kan kanskje ikke brukes som en unnskyldning på for eksempel en konkurranse, for der kan ikke dommerne vite eller ta hensyn til det. Men hva med en unnskyldning til å gå på do, selv om det nettopp var friminutt, eller som en unnskyldning til at man ikke er i form, eller til at man må sitte litt, eller what not? Selvfølgelig skal ikke mensen slenges rundt som en unnskyldning for å slippe unna alt mulig! Det å trene for eksempel pleier jo ofte å hjelpe når man først kommer i gang, men det at det blir godkjent som en god grunn når det faktisk er behov for det. Pictures by Peter Kasbergen // Filmcurves
Personlig synes jeg jo at man stort sett kan leve et normalt liv med mensen, det er ikke det jeg sier. Men at mensen blir snakket om som et tabu, som noe man bare “må komme seg gjennom” og at man må “ta seg sammen” synes jeg ikke noe om. Mensen burde være noe helt naturlig både jenter og gutter får lære om på skolen, og det burde være noe vi alle kan snakke åpent om spør du meg. At man kan spørre høyt i klassen om noen har et bind eller en tampong, at man kan spørre en kompis om å kjøpe tamponger, eller at man kan si til trenere/lærere/andre at man har mensen om det trengs. Åpenhet rundt det!
Kvinnekroppen er helt fantastisk, og vi burde ikke trenge å sette den gjennom slike forferdelige bivirkninger! Det burde være mer forskning, både på mensen, kvinnesykdommer som endometriose, og på prevensjonsmidler! Heldigvis er mensen ganske problemfritt for mange, og ikke minst et tegn på at kroppen fungerer som den skal, men det er også så mange som lever i smerter og vanskeligheter på grunn av det.
Jeg heier på åpenhet og mer forskning på mensen og prevensjon – hvem er med meg?
… bli fortalt hva hun kan og ikke kan på bakgrunn av at hun er kvinne.”Du kan ikke gjøre sånn – du er jente”, eller “Du må jo gjøre det, alle jenter gjør det”. Det er jo så mange aspekter ved det å være kvinne, og kvinnedagen er en dag der vi kan sette litt ekstra fokus på oss jenter og på likestilling. Vi bor i et av verdens aller beste land, og her har likestillingen kommet langt i forhold til ekstremt mange andre steder, men likevel er det en del ting som fortsatt kan bli bedre også her i Norge. Jeg skal ikke snakke om alt som ikke er bra, men heller et par hjertesaker hos meg, samt dra frem noe jeg synes er så vanvittig bra!
1) Sminke
Sminke er noe fantastisk gøy som gir oss muligheten til å leke, utforske og fremheve, men for noen kan sminke bli en maske man ikke tørr å gå ut uten. Personlig går jeg oftere uten med sminke til vanlig enn jeg går med, men når jeg har litt ekstra tid elsker jeg å sminke meg. Problemet begynner når noen føler de ikke kan gå ut i det hele tatt før de har sminka seg, noe jeg synes egentlig er ganske trist! Mange føler at de ikke er “stelt” nok om de ikke har på sminke. Jeg kjenner meg jo selvfølgelig igjen å å føle meg litt ekstra fresh med sminke på, men heldigvis føler jeg at jeg kan gå stort sett hvor som helst uten sminke også og føle meg vel.
Men så til det jeg kanskje synes er det største problemet, noen steder og jobber krever faktisk at du har på deg sminke – altså hva? Hvorfor skal noen arbeidsplasser KREVE at man sminker seg før man kommer på jobb? Man krever ikke at menn skal menn skal sminke seg før jobb, så hvorfor skal man kreve at jenter gjør det? En ting er å komme med pussa tenner og at du har dusja i det siste liksom, men burde ikke sminke være valgfritt for alle?
2) Barn
Som jeg nevte i et innlegg tidligere har jeg blitt spurt veldig ofte i det siste om jeg vil ha barn. Jeg synes dette er et spørsmål man burde være litt forsiktig med å spørre hvem som helst. Mange slenger dette spørsmålet rundt som om det er verdens største selvfølgelighet å få barn. Er man kvinne skal man få barn. Men av utallige årsaker er det mange som ikke får barn. Noen grunner kan være at man ikke er født biologisk kvinne, at man har en sykdom eller tilstand som gjør at man ikke kan bære frem et barn, eller at man rett og slett ikke ønsker barn. Uansett om årsaken er at man har prøvd i årevis uten å lykkes eller om man ikke ønsker barn kan dette være svært såre tema å snakke om. Derfor tenker jeg som så, ikke spør hvem som helst om dette, fordi man vet aldri hva noen går gjennom.
3) Kropp
Både menn og kvinner over hele landet opplever kroppspress på en måte eller en annen. Og jeg har desverre ingen genial plan for å løse dette, men det viktigste er jo å være komfortabel i sin egen kropp, og helsa først! Jeg synes derfor det er så viktig med trening, både for fysisk og psykisk helse, og dette kan også hjelpe med å føle seg vel i egen kropp. Det er så mange som ikke er komfortable i sin egen kropp og det synes jeg er så synd! Jeg skal heller ikke skryte på meg å alltid være komfortabel i min egen kropp, for det er omtrent umulig å ikke ta inn andres meninger og påvirkninger fra omverden. Men uansett, budskapet mitt er: ta vare på kroppen og helsa di, og mye annet vil falle på plass av seg selv. Og jeg håper flere tørr å være fornøyd i sin kropp, og dessuten å være fornøyd underveis om man jobber mot noe også! Kjør på med klær DU liker, kjør på med en stil DU liker, og kjør på generelt – det er lov å være fornøyd, og jeg synes man burde spre positivisme rundt dette med kropp og helse! Det viktigste er jo å ha en kropp som kan ta deg gjennom livet og gjennomføre alle de tingene du har lyst å gjøre!
Så over til noe jeg synes er helt fantastisk og en oppfordring til alle dere : hjelp hverandre frem og hver hverandres heiagjeng! “What goes around comes around”, og det som er fantastisk er at kjærlighet og positivitet er HELT GRATIS og brukes aldri opp. Så spre det overalt og jeg lover deg at du vil få noe godt i retur.
Så, bruk denne kvinnedagen til å spre positive vibber, ta hensyn til de rundt deg og jobb for at alle skal ha det bra!
Alle disse tingene gjelder selvsagt uansett om du er kvinne eller mann, 10 er 82, heterofil eller homofil osv!
Nok en dag har rast avgårde, men jeg må innrømme at jeg føler jeg har fått gjort ganske mye i dag! Vi starta dagen med å sove helt til klokken 10, for å så ha en privattime på lsk 11:30. På timen hadde vi Waltz sammen med treneren vår Anita der vi jobbet med den ene langsiden vår, alltid fint å ha time for å få ny input om hva vi bør jobbe med fremover.
Etter den dra vi hjemom igjen for å spise litt etc, og i samme slengen som vi var hjemme fikk jeg faktisk tid til å filme en ny youtube video! Man må liksom ha noen timer på seg for å filme, i tillegg til at jeg helst vil ha dagslys, så jeg ble super happy da jeg rakk å filme i dag! Jeg har allerede startet så smått å redigere så forhåpentligvis er det ikke lenge til den er ferdig.
Etter filmingen bar det ned i studio igjen for å ha 2 x 90 min gruppetimer. Der jobbet vi både med slowfox og quickstep. På fellestreningene jobbet vi med generelle prinsipper i en rekke med trinn. Deretter byttet vi også partnere flere ganger ila treningen for å teste det ut med noen man ikke er så vandt til å danse med. Dette gjør vi for å føle litt mer på føring/følging, samt for at man skal få utfordre seg selv litt. Vi byttet partner flere ganger, og noen ganger danser man med noen på samme nivå, noen ganger høyere og noen ganger lavere – uansett er det veldig god trening i å tilpasse seg en annen partner.
En dag av treningshelgen gjenstår og den starter allerede 10:30 i morgen, så det nærmer seg leggetid for oss, men først en god dusj, litt massering av føtter og pakking av morgendagens treningsbagg.
Det som er så fantastisk med sånne treningshelger er at man sover som en stein hver natt! (Litt mindre fantastisk er det at du fortsatt føler deg som en stein i det du skal stå opp) Nå er det strengt tatt sånn at jeg som regel alltid både sovner på et blunk og sover tungt natten lang, men jeg merker stor forskjell i perioder jeg ikke trener for eksempel om jeg har en uke juleferie eller noe så blir fort søvnen litt annerledes. Så om du sover dårlig ville jeg anbefale å prøve å rett og slett bli mer fysisk sliten, jeg sovner hvertfall sånn ca i det jeg legger hodet på puta!
Hvordan blir din søndag? Rolig og fin eller aktiv og travel?
Fredagen er her, og dermed er helgen i gang! Vi har danset oss inn i helgen, og vi skal også danse oss gjennom helgen. Vi har nemlig treningshelg. Jeg elsker treningssamlinger, da får man liksom litt ekstra kick, spesielt fordi man ofte samles mange par. Denne helgen er vi for eksempel 10 par fra flere steder i landet, samt fra Sverige – noe som er super hyggelig! Denne helgen er det kun standard trening på planen, så vi får legge inn litt ekstra latintrening til uka som kommer, det er jo konkurranse neste helg hvor vi skal danse begge grener selvfølgelig!
Det kommer stort sett til å gå i dans hele helgen samt at jeg smetter inn litt lesing til eksamen mellom øktene, så det blir laaange dager i studio. Det jeg pleier å ha med meg er noe digg energirik mat, som havregrøt, skyr, knekekbrød og pålegg eller hva enn man måtte foretrekke, drikke, gjerne en pepsi max når man får lyst på noe godt, samt at frukt og grønt aldri slår feil. I tillegg er det veldig viktig å ha nok mat, for uten mat og drikke duger helten ikke!
Enda en ting man må ha nok av er skiftetøy – er så kjedelig for alle partner å gå rundt i svette klær. Jeg pleier også å ha med meg noe skikkelig chill og varmt tøy til å ha på i pausene. Dessuten bestemmer jeg meg sjeldent for hva jeg vil ha på før sånn rett før jeg skal inn å varme opp, så jeg har alltid med noen skift. Obs obs alle dansere – ta med ekstra strømpebukser – alltid! Fy flate av og til føles det ut som det plutselig er hull i ALLE på en gang.
Vi starter rundt klokken 11:30 i morgen og er ferdige rundt 19:00 i morgen ,(heldigvis med noen pauser inni der altså!), men likevel en ganske lang dag i studio. Det venter en privattime og flere gruppetimer på oss, og i dag er allerede en privattime og en dobbel gruppetime gjennomført. Skal prøve å være ekstra god med kroppen min denne helgen ettersom den blri ganske sliten av en sånn helg, stelle den litt ekstra med litt uttøying, massasje og bodylotion! Det er jeg langt ifra god til alltid, så skal prøve litt ekstra denne helgen!
Hva er ditt beste tips for å slappe godt av i kroppen?
Heisann dere, og først og fremst takk for hyggelige tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg! I dag skal vi over til noe litt annet, nemlig litt “funfacts” om meg og min samboer Sverre!
1) Vi “jinxer” hverandre hele tiden.
Og da mener jeg hele tiden! Og hvis noen bare….jinx?? Så er det altså når man sier noe helt på likt, så sier man “jinx” og da kan den andre ikke snakke frem til noen sier navnet dems. For oss er det så ekstremt at vi lett sier jinx opp til 10 ganger daglig, men problemet er at vi også sier “jinx” på likt. Vi har derfor utarbeidet en hel rekke med regler til denne leken, og er nok ganske sære her ja!
2) Vi leker også “gul bil”.
Aka vi slår hverandre og sier “gul bil” om vi ser en. Men også her har vi nok av regler, blir derfor ofte ganske mye problemer når noen andre plutselig leker leken med oss – wops!
3) Vi bruker diverse teknikker for å ikke krangle på trening.
Eks: For hver negative ting du sier må du si tre positive. Eller si “vi” i stedet for “du” – Vi får ikke helt til den der, la oss jobbe sammen på den!
4) Hvis vi skal skeie ut en dag og kan velge akuratt hva vi vil ville Sverre valgt junkfood og jeg ville valgt smågodt!
5) Vi elsker brus… spesielt pepsi max.
Vi har soda stream hjemme, og den blir flittig brukt kan man si! 6) Krangler alltid litt om hvem som skal ha vindussete på flyet!
7) Har “adoptert” hverandres ordtak.
Plutselig slenger Sverre ut et haugesunds ord som “kaffi”(kaffe), eller at jeg sier ord som “Macern” i stedet for McDonalds siden Sverre alltid gjør det. Vi blir veldig påvirket av hverandres “slang”.
8) Klager ofte på hverandres kjøring.
Jeg synes Sverre er veldig god til å kjøre bil, og tror ikke han synes jeg er så dårlig heller, men det skal likevel ikke så mye til før jeg kommenterer ting som at han ligger i feil fil eller “om han har sett den fotgjengeren” etc. Woops #sidedriver . MEN han er helt likedan tilbake – så egentlig er vi bare med på å forbedre hverandres kjøring enda mer!
9) Pakker stikk motsatt.
Jeg pakker typ en stor koffert, en liten koffert og en veske. Sverre pakker en liten koffert. For samma turen. Jeg har med liiiiitt for mye, og Sverre har med seg liitt for lite.
10) Sverre er den som lager mest mat hjemme.
Jepp..nr 1 fordi han er veldig flink til å lage mat, og jeg er ikke. Nr 2: Fordi jeg ikke liker å lage mat.
Dette var altså 10 funfacts om oss to!
Håper du lærte noe nytt om oss – del gjerne en funfact om deg selv i kommentarfeltet under!
Dette er et spørsmål jeg har blitt spurt ganske ofte i det siste faktisk, og jeg har tidligere svart kort på det i ukens spørsmål opp til flere ganger, men ettersom temaet på @hverdagschat der jeg snapper i dag er barn og familie tenkte jeg at jeg skulle svare til mer utfyllende.
For det første vil jeg jo si at personlig synes jeg at jeg er alt for ung for å få barn, på den måten at det ikke passer inn i det livet jeg ønsker å leve nå. Jeg ønsker å leve som toppidrettsutøver, studere, reise og gjennomføre veldig mange planer og drømmer før jeg i det hele tatt tenker på å få barn. Jeg har i utgangspunktet alltid hatt lyst å få egne barn i fremtiden, men per nå er det helt uaktuelt på mange måter. For det første passer det som sagt ikke inn i planene jeg har for meg selv eller inn i min livsstil per nå.
I tillegg til dette er det å gå gravid og det å føde noe jeg av en eller annen grunn har en veldig stor frykt for. Mange sier det er det mest fantastiske de har opplevd og at gleden av det å få barn er verdt all smerten man eventuelt går gjennom – og dette tror jeg på, 100%. Men jeg er fortsatt ikke overbevist om at det eventuelt blir sånn for meg. Jeg er så redd for det, og det er veldig skummelt å skrive om offentlig. Jeg føler det er veldig stor tabu rundt både frivillig barnløshet og det som jeg kjenner på, frykten rundt det.
Jeg får kommentarer på at jeg tar feil om det å være gravid og føde, jeg får argumenter som at folk gjør det mange ganger, at det nesten alltid går helt fint med både mor og barn og masse flott fakta som kan være beroligende! Jeg får også høre at det kommer til å endre seg “etterhvert som jeg blir eldre” – dette håper jeg virkelig stemmer!! Jeg håper virkelig at jeg “vokser av meg” frykten for det eller på en annen måte går seg til.
I mellomtiden håper jeg det kan blir mer rom og forståelse for å snakke om flere tilnærminger av emnet. De fleste bruker mange år på å unngå å bli gravide til enhver pris, noen blir gravide uten å ønske å bli det, noen tar abort, og noen jobber årevis for å klare å bli gravide. Alle scenarioene kan være så vanvittig vanskelige og vonde å snakke om, og det er emner veldig mange har meninger om. Jeg håper at ved å dele mine tanker om dette at jeg kan nå ut til noen som kanskje føler det samme, du er ikke alene.
Jeg ønsker ikke en diskusjon om hvordan det å være gravid eller det å føde er – for det er individuelt for hvert eneste menneske. Jeg vil heller ikke høre at jeg “kommer til å vokse det av meg” lenger, for det har jeg hørt i så mange år, og det er langt ifra “vokst bort”, og jo mer jeg hører dette føler jeg at det er noe som forventes av meg som kvinne. Jeg skal få barn. Og i mitt tilfelle er jo dette noe jeg i utgangspunktet har veldig lyst til, men veien dit virker for øyeblikket helt umulig. Jeg kan bli helt på gråten bare av tanken på å gå gravid og føde, eller av å prate om det. Jeg er også ganske lei å snakke om det, samtidig som jeg har et stort behov for å snakke om følelsene mine rundt det.
Jeg er enda ung og det er mange år til jeg i det hele tatt vurderer å få barn, men ettersom dette er et spørsmål jeg får veldig mye tenkte jeg å dele tankene og følelsene mine med dere. Dette er et veldig vanskelig tema for meg, og det er det kanskje også for flere der ute.
Jeg håper dette gav dere et svar på spørsmålet jeg så ofte får om dagen, og at dere har forståelse for mine følelser rundt dette.
Takk for at du tok deg tid til å lese dette innlegget.
Heisann dere! Ble ikke noe særlig blogging i går ettersom at blogg.no var nede..Veldig kjedelig, men sånn skjer og nå er vi back on track på plattformen og jeg! Dagen i dag har vært skikkelig lang, den starta på jobb, gikk videre til å undervise 3 timer på SFO, deretter underviste vi 2 timer i dansestudio og så var det finaletrening – gjett om beina var tunge på slutten av den økta!
Kroppen kjennes ut som en sliten potetsekk slengt på sofaen. Det er egentlig så mange ting jeg burde gjøre: vaske klær, vaske opp, rydde, lese til eksamen, men det å jobbe så mye som oss, og være så aktive gjør at når kvelden kommer er det sjelden mye energi igjen, og jeg må bli flinkere til å faktisk bruke kvelden til restutisjon. Dette er på en måte baksiden og ulempen ved å ha et så travelt og aktivt liv som det vi har, man blir skikkelig sliten, både fysisk og psykisk, og er man ikke forsiktig kan det bli for å mye å takle. Jeg elsker jo å ha mange prosjekter, og det er så gøy å drive med mange ting og være aktiv, men jeg må passe på at det ikke går over stokk og stein!
For å kunne drive med så mye, og være så aktiv er det en del ting jeg jobber med å bli enda bedre på. 1) Spise nok og riktig 2) Ta nok pauser 3) Ikke bruke krefter på unødvendige ting. Jeg er en type person som går all inn og investerer følelser og tid inn id et jeg holder på med, og selv om jeg i all hovedsak ser på dette som en veldig positiv ting kan det også gjøre meg veldig sårbar og sliten. Derfor går det av og til for mye tankekraft, fysiske krefter og følelser inn i ting jeg egentlig ikke burde la påvirke meg så mye.
Alt er jo en balanse man må finne, og jeg tror de fleste av oss konstant må jobbe kontinuerlig for å holde denne balansen, den kommer ikke bare av seg selv. Akuratt nå i kveld tror jeg det lureste er å slappe helt av og lade godt opp til morgendagen å heller få unnagjort litt mer av to-do listen da. Og for å få den ultimate avslappingen har jeg hentet inn forsterkninger, nemlig…. en malende katt! Ingen kan kunsten å slappe av bedre enn katter, og har man en sovende katt på fanget har man ikke hjerte til å reise seg for å gjøre noe – det har hvertfall ikke jeg! Heldigvis leier vi hos noen med 4 katter, så det er alltid en pus å låne i hus
Så her blir det nok litt kos til før det bærer i dusjen og i seng! I morgen er det nemlig min tur til å ha @hverdagschat igjen, samt at det blir både jobb og trening, samt andre gjøremål! Jeg har også sååå mange spennende prosjekter på gang at det nesten er litt vanskelig å slappe av! Men, avslapning må også prioriteres, så prosjektene får vente til å morgen med å bli gjenopptatt – gled dere!
Som dere kanske vet har jeg verdens flinkeste negletekniker ever! Jeg sier aldri hva jeg vil ha, jeg bare kommer og legger all min tillit til at hun skal finne noe noe som passer meg og kjolene mine. Det nailer hun hver eneste gang, og jeg kan ikke engang sette ord på hvor mange vakre neglesett jeg har fått gjennom årene. Men jeg tenkte i alle fall å gjøre litt ekstra stas på mine favoritter fra 2019.
Nr 1: Neglesettet til NM i 10dans – stunning!
Nr 2: Neglesettet til NM i standard og latin. Fargefest uten sidestykke – som jeg digger!!
Nr 3: Dette vakre settet med masse forskjellige design på neglene falt rett i smak!
Så over til min neglteknikers egne topp to favoritter, og jeg kunne ikke vært mer enig!!
Nr 4: Disse lekre neglene som spiller i påfuglens fargen – altså lekkert lekkert lekkert!!
Nr 5: Disse driiiitkule neglene laget med airbrush. Elsker fargene, elsker designet!
Jeg føler virkelig at det å ha lange fancy negler har blitt en del av meg – jeg elsker det! Jeg føler liksom det er så “meg”, og jeg gleder meg til hvert eneste nye sett. Dette er det nydelige settet jeg har nå:
Jeg skal også dele litt tips fra min negletekniker med dere etter neste besøk til henne! Så hvis dere lurer på noe spesielt er det bare å skrive det i en kommentar under. Planen er å dele tips ift å ta vare på dine egne negler på best mulig måte og hvordan velge ut den perfekte negltekniker for deg!
