MENSEN + IDRETT = ?

Mensen er noe de aller fleste kvinner har store deler av livet sitt, og det gjelder også idrettsutøvere. Dette er naturligvis noe gutta slipper å ta stilling til, men for oss jenter kan mensen ha ganske store påvirkninger på idretten. Mensen oppleves ulikt for alle, men det som er sikkert er at mensen kan bringe med seg ganske mange plagsomme “bivirkninger”, som ikke tas hensyn til i trening eller konkurranse situasjon.

På en side er det jo selvsagt at dette ikke kan tas hensyn i konkurranser! Man kan jo ikke bli tatt hensyn til eller gitt mer rom for det ene og det andre fordi man har mensen, men på en annen side kan det være ekstreme forskjeller på å for eksempel konkurrere med eller uten mensen.

Jeg har dessuten inntrykk av at mensen er noe det gjøres alt for lite forskning på. “Alle har det jo” , og alle må bare tåle litt vondt og ubehag. Og joda, greit nok, men hva når det blir mer enn det? Som sagt er jo mensen ulikt for alle, men jeg selv har i mange år slitt med store smerter, kvalme, hodepine og feber dagene jeg har mensen. På starten av vidergående var det av og til så ille at jeg måtte dra hjem fra skolen. Når krampene var så voldomme at jeg ikke klarte å stå oppreist. Hvordan skulle jeg da klare å trene?
Pictures by Peter Kasbergen // Filmcurves

Situasjonen ble bedre da jeg startet på p piller, men bivirkningene var faktisk ganske voldsomme – noe jeg har innsett i ettertid! Smertene ble litt mindre, og det var sjelden jeg måtte dra hjem fra skolen etc på grunn av det, men likevel fortsatte sykdomsfølelsen i kroppen og vonde kramper i starten av syklusen. Men det sykeste er humørsvingingene! Fy, flate, så sinnsyke humørsvingninger jeg har hatt gjennom årene. Det høres ut som jeg tuller, men jeg mener det helt seriøst, at omtrent i det jeg slutta på pillene merka jeg forskjell. Jeg følte meg med en gang mer stabil. Det virket som hormonene stabiliserte seg.

Nå skal det riktignok sies at jeg absolutt kan ha humørsvingninger enda, men det er på ingen måte sammenlignbart med da jeg gikk på p piller. På p piller føltes det ut som alle følelser ble forsterket, og man kunne gå fra å være i tipp topp humør til sønderknust eller fly forbanna på null komma niks. Og det synes jeg er skummelt. Selvsagt er det normalt å ha humørsvingninger i tenårene, herlighet, hele kroppen skal jo liksom stokke seg, men likevel merket jeg uten tvil at noe ikke var helt som det skulle.

Og vet du hva det sykeste med dette med p piller er? Jeg så nylig et program om dette, og faktaene slo meg som en knyttneve. Så mange kvinner trenger og vil ha et prevansjonsmiddel at man tar det som er på markedet. Det selger uansett. Derfor “trenger” ikke de som lager det nødvendigvis å fikse på det. Det er sååå mange bivirkninger av så mange merker, men det er liksom godtatt at vi kvinner skal ha det fælt en gang i måneden, så lenge vi ikke blir gravide. Altså?? Hvis man leser bakpå en p pille pakke kan man lese beskjeder som at bivirkninger som følger:

Det er jo en hel rekke med bivirkninger! Ømme bryster! Depresjon! Tørrhet i skjeden! Altså…Hva annet hadde du godtatt at hadde alle disse bivirkningene? Hvis en mann hadde fått alle disse bivirkningene – hadde det blitt godtatt? Det tror nemlig ikke jeg. Men ettersom prevansjon for så mange kvinner er ytterst nødvendig godtar vi alt dette drittet for å si det rett ut. Over står det at bivirkningene som regel går over, men det er ikke alltid slik…

Som sagt er noe det beste jeg har gjort å slutte på p piller. Men hva skulle jeg så bruke? Jeg valgte å sette inn en pstav i stedet – og for meg har dette vært det beste valget på den fronten noensinne! Betydelig mindre smerte ved menstruasjon, skjeldnere menstrasjon, og det føles ut som hodet er klart, og hormomene lever ikke sitt eget liv lenger. Til og med min samboer har merket vanvittig forskjell på humøret, at det er mye mer stabilt enn det var på pillene. Men, dette er veldig individuelt, jeg kjenner også jenter som ikke liker pstav, fordi det har ulempen at man ikke kan styre når mensen kommer.

Pictures by Peter Kasbergen // Filmcurves

Uansett hva man går på eller ikke gå på gjør mensen noe med kroppen. man kan bli sliten, få jernmangel, bli trøttere, osv. Personlig får jeg også ofte mye vann i kroppen – og så tenker du kanskje? Men for meg som driver med dans, kan det å ha mensen på en konkurranse føre til masse vann i kroppen, og at jeg føler meg tung, og uvel i kjolene. Noen ganger har jeg også så mye vann i kroppen at kjolene man være trangere å få på! Det er en helt forferdelig følelse! Kast på noen magekramper på toppen og du har ikke akuratt oppskriften på en god prestasjon, og det er helst selvsagt at både mensen og prevansjonsmidler kan påvirke en prestasjon. Likevel er dette noe vi jenter er nødt til å “deale” med.

 

Kommentarer som “har du mensen eller”, eller at folk ikke tørr å snakke om mensen som om det er tabu! Typ halve befolkningen har det!! Hvorfor i alle dager skal vi sa ikke snakke om det? Jeg kjenner meg jo igjen selv…snike med seg en tampong på badet, gråte i skjul på rommet fordi du plutselig er lei deg av nada, eller å ikke tørre å gå si at du har mensen. Jeg har også opplevd å få kommentarer på at jeg plutselig har lagt på meg, samt at jeg mange ganger har blitt fortalt, spesielt av menn, for eksempel trenere etc om å ta meg sammen, og “få kontroll” på følelsene osv under mensen. “Mensen er ingen unnskylding!”

Nei, mensen kan kanskje ikke brukes som en unnskyldning på for eksempel en konkurranse, for der kan ikke dommerne vite eller ta hensyn til det. Men hva med en unnskyldning til å gå på do, selv om det nettopp var friminutt, eller som en unnskyldning til at man ikke er i form, eller til at man må sitte litt, eller what not? Selvfølgelig skal ikke mensen slenges rundt som en unnskyldning for å slippe unna alt mulig! Det å trene for eksempel pleier jo ofte å hjelpe når man først kommer i gang, men det at det blir godkjent som en god grunn når det faktisk er behov for det.
Pictures by Peter Kasbergen // Filmcurves

Personlig synes jeg jo at man stort sett kan leve et normalt liv med mensen, det er ikke det jeg sier. Men at mensen blir snakket om som et tabu, som noe man bare “må komme seg gjennom” og at man må “ta seg sammen” synes jeg ikke noe om. Mensen burde være noe helt naturlig både jenter og gutter får lære om på skolen, og det burde være noe vi alle kan snakke åpent om spør du meg. At man kan spørre høyt i klassen om noen har et bind eller en tampong, at man kan spørre en kompis om å kjøpe tamponger, eller at man kan si til trenere/lærere/andre at man har mensen om det trengs. Åpenhet rundt det!

Kvinnekroppen er helt fantastisk, og vi burde ikke trenge å sette den gjennom slike forferdelige bivirkninger! Det burde være mer forskning, både på mensen, kvinnesykdommer som endometriose, og på prevensjonsmidler! Heldigvis er mensen ganske problemfritt for mange, og ikke minst et tegn på at kroppen fungerer som den skal, men det er også så mange som lever i smerter og vanskeligheter på grunn av det.

Jeg heier på åpenhet og mer forskning på mensen og prevensjon – hvem er med meg?

xoxo

2 kommentarer
    1. Helt ville bivirkninger! Jeg også fikk humørsvingninger av både p-piller og hormonspiral. Helt rart å tenke på at man gikk rundt med en greie inni kroppen som styrte “alt”.Jeg var både deprimert, sint, blid og lei meg. Og jeg fikk mer kviser av spiral! På ryggen..! Aldri vært plaget med det tidligere. Nå går jeg ikke på noen ting. Vi bruker kondom! Har mye mer kontroll over egen kropp og følelser nå, og kan faktisk kjenne dagen før mensen kommer, pga signalene fra kroppen. Mye bedre enn å telle dagene på et brett..!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg