Dette er et spørsmål jeg har blitt spurt ganske ofte i det siste faktisk, og jeg har tidligere svart kort på det i ukens spørsmål opp til flere ganger, men ettersom temaet på @hverdagschat der jeg snapper i dag er barn og familie tenkte jeg at jeg skulle svare til mer utfyllende.
For det første vil jeg jo si at personlig synes jeg at jeg er alt for ung for å få barn, på den måten at det ikke passer inn i det livet jeg ønsker å leve nå. Jeg ønsker å leve som toppidrettsutøver, studere, reise og gjennomføre veldig mange planer og drømmer før jeg i det hele tatt tenker på å få barn. Jeg har i utgangspunktet alltid hatt lyst å få egne barn i fremtiden, men per nå er det helt uaktuelt på mange måter. For det første passer det som sagt ikke inn i planene jeg har for meg selv eller inn i min livsstil per nå.
I tillegg til dette er det å gå gravid og det å føde noe jeg av en eller annen grunn har en veldig stor frykt for. Mange sier det er det mest fantastiske de har opplevd og at gleden av det å få barn er verdt all smerten man eventuelt går gjennom – og dette tror jeg på, 100%. Men jeg er fortsatt ikke overbevist om at det eventuelt blir sånn for meg. Jeg er så redd for det, og det er veldig skummelt å skrive om offentlig. Jeg føler det er veldig stor tabu rundt både frivillig barnløshet og det som jeg kjenner på, frykten rundt det.
Jeg får kommentarer på at jeg tar feil om det å være gravid og føde, jeg får argumenter som at folk gjør det mange ganger, at det nesten alltid går helt fint med både mor og barn og masse flott fakta som kan være beroligende! Jeg får også høre at det kommer til å endre seg “etterhvert som jeg blir eldre” – dette håper jeg virkelig stemmer!! Jeg håper virkelig at jeg “vokser av meg” frykten for det eller på en annen måte går seg til.
I mellomtiden håper jeg det kan blir mer rom og forståelse for å snakke om flere tilnærminger av emnet. De fleste bruker mange år på å unngå å bli gravide til enhver pris, noen blir gravide uten å ønske å bli det, noen tar abort, og noen jobber årevis for å klare å bli gravide. Alle scenarioene kan være så vanvittig vanskelige og vonde å snakke om, og det er emner veldig mange har meninger om. Jeg håper at ved å dele mine tanker om dette at jeg kan nå ut til noen som kanskje føler det samme, du er ikke alene.
Jeg ønsker ikke en diskusjon om hvordan det å være gravid eller det å føde er – for det er individuelt for hvert eneste menneske. Jeg vil heller ikke høre at jeg “kommer til å vokse det av meg” lenger, for det har jeg hørt i så mange år, og det er langt ifra “vokst bort”, og jo mer jeg hører dette føler jeg at det er noe som forventes av meg som kvinne. Jeg skal få barn. Og i mitt tilfelle er jo dette noe jeg i utgangspunktet har veldig lyst til, men veien dit virker for øyeblikket helt umulig. Jeg kan bli helt på gråten bare av tanken på å gå gravid og føde, eller av å prate om det. Jeg er også ganske lei å snakke om det, samtidig som jeg har et stort behov for å snakke om følelsene mine rundt det.
Jeg er enda ung og det er mange år til jeg i det hele tatt vurderer å få barn, men ettersom dette er et spørsmål jeg får veldig mye tenkte jeg å dele tankene og følelsene mine med dere. Dette er et veldig vanskelig tema for meg, og det er det kanskje også for flere der ute.
Jeg håper dette gav dere et svar på spørsmålet jeg så ofte får om dagen, og at dere har forståelse for mine følelser rundt dette.
Takk for at du tok deg tid til å lese dette innlegget.
xoxo