Ja…hva har jeg ikke med meg? haha. Det er ganske mye som skal med på konkurranse, spesielt når man må reise. Og nå i det siste har jeg hatt så mange mareritt der jeg drømmer at jeg kommer til konkurranser uten NOE. Typ har glemt kjoler, sminke ALT haha. Litt yrkesskada akuratt der haha. Det begynner å bli en liten stund siden forrige konkurranse, så da begynner tydeligvis underbevisstheten min å stresse litt! Neste konkurranse for oss er neste helg, og ettersom jeg har drømt så mye om å glemme ting har jeg allerede nå laget pakkeliste haha!
Jeg pleier alltid å lage pakkeliste en stund før, sånn at jeg har noen dager til å “komme på ting”. Og nå som jeg er litt paranoid etter alle disse marerittene (ja de oppleves virkelig som mareritt for meg haha) så skal jeg skrive ned hver minste ting. Men i korte trekk må jeg ha med meg:
1) Kjoler og sko 2) Hårnett, hårnåler, hårgele, kam osv 3) Sminke…mye sminke haha 4) Smykker, øredobber osv 5) Tøfler 6) Diverse oppvarmingstøy 7) Brunings-produkter 8) Og til slutt alt sånn man generelt må med på tur, som vanlig tøy, toalettsaker, modil, ladere osv.
Denne gangen er ikke konkurransen så langt unna, så det er ikke såååå mye jeg må ha med med tanke på at jeg bare skal være borte et døgn. Konkurransen er nemlig i Lier, utenfor Drammen. Vi kunne jo kjørt opp og ned på dagen, men heldigvis har vi noen vi kan bo hos der, så da slipper vi det – deilig! Skal bli godt å komme i gang med konkurranser igjen!
Reklame | @Miss.nailed.it // Samarbeid med FilmCurves & Peter Kasbergen
Disse bildene ble tatt på fotoshooten jeg hadde med FilmCurves/Peter Kasbergen i Danmark i Mai – og det var virkelig et steg ut av komfortsonen – men hjelpes så gøy!
Likevel har jeg gått en del runder med meg selv om jeg skulle legge dem ut eller ikke…. Og nå driver jeg litt å spør meg selv, hvorfor har jeg vært så usikker på om jeg skulle legge dem ut? Jeg er jo så fornøyd med bildene!!
Jeg gikk jo først og fremst noen runder meg med selv om jeg i det hele tatt skulle ta disse bildene!! Jeg hadde jo så lyst, men var fortsatt i tvil. Hvorfor? Før jeg tok bildene så var jo noen av tankene at jeg setter meg selv i en litt sårbar situasjon. Men ettersom jeg hadde truffet fotografen ved flere annledninger og at Sverre skulle være med meg på hele fotoshooten, så var det jo ikke noe å være “redd” for! I tillegg hadde jeg veldig klare retningslinjer for både meg selv og fotografen.
Disse bildene betyr litt forskjellig for meg. Det betyr blandt annet en del på grunn av at jeg ikke alltid har følt meg komfortabel i min egen kropp. I mange år var jeg så usikker på meg selv at en fotografering som denne, eller bare å gå rundt i bikini hadde gjort meg ekstremt usikker og ukomfortabel.
Har jeg fortsatt komplekser? Absolutt. Har jeg fortsatt dårlige dager der jeg føler meg ukomfortabel? Absolutt. Men på ingen måte som før. Og jeg ble så positivt overrasket over bildene!! På så mange måter. Jeg har jo tross alt ingen profesjonell modell-erfaring, så jeg kjente jo på en del nervøsitet i forhold til om bildene kom til å bli slik jeg så for meg! Men heldigvis ble jeg virkelig fornøyd. Han viste meg bilder underveis, som gjorde at jeg fikk litt boost i løpet av shooten – så det var veldig gøy!
En annen grunn til at det har tatt med litt tid å legge dem ut et rett og slett at jeg har tenkt litt over hvordan andre kom til å reagere på denne typen bilder? Personlig er jeg dødsfornøyd, og bildene gir meg kun gode assosiasjoner. Jeg er fornøyd med sminken jeg la på meg selv, med stemningen på bildet, og med at jeg gjorde dette fordi jeg ville – uten å tenke noe mer over det enn som så. Jeg tror det viktigste er å gjøre ting som føles riktig for DEG. Og disse bildene føles så riktig for meg. De er et lite symbol for meg, på hvor langt jeg har kommet.
Håper du liker bildene like mye som meg, og at du tar valgene du vil, uten å tenke for mye over hva andre synes! You do you!
Tidligere denne uken var det jeg som hadde snappen til “Influenserne” – legg oss gjerne til! Og i den sammenhengen fikk jeg inn litt spørsmål via “Tellonym”, som er en app der man kan spørre, for eksempel meg, anynome spørsmål. Jeg har svar på en del av spørsmålene på snappen, men tenkte jeg skulle ta dem, samt spørsmål som har kommet i ettertid å svare på dem her!
1) Har dere danset i VM eller EM? -Ja! Vi har representert Norge i 5 EM og 3 VM.
2) Hvor lenge har du blogget? – Godt spørsmål. Jeg hadde tross alt en blogg før denne også, da jeg var en del yngre. Men jeg anser at min blogging starta da jeg flytta til østlandet. Jeg startet liksom med bloggingen for å dele min nye hverdag med alle venner og familie fra Haugesund, og etter det har jeg blitt bitt av basillen. Altså i rundt 5 år hvis du regner fra da jeg flytta.
3) Hva er det mest crazy du har opplevd? – Godt spørsmål.. Det tror jeg må være da flyet vi satt på ble forsøkt kapra. Det var vanvittig skummelt!! Håper jeg slippper å oppleve noe lignende igjen…Jeg kan fortelle mer om denne hendelsen senere.
4) Har du noen gang vurdert å slutte å danse? – Ja absolutt. Flere ganger. Jeg har dansa siden jeg var 3 år. så ila oppveksten var jeg jo i tvil til tider. I tillegg er det sykt dyrt, og man må prioritere vekk ekstremt mye annet. Men, til tross for å ha vurdert det i mang en vanskelig tid, er det min store lidenskap og jeg er så glad for at jeg ikke har kasta inn håndkle! Jeg har ingen planer om å slutte.
5) Kull? -Jeg er født i 1997.
6)
.Singel? – Nei, jeg har samboer. 🙂
7) Ville du være med noen som er eldre enn deg, kanskje 5 år? Eller? -Min samboer er bare 1 år eldre enn meg, så det er ikke en problemstilling jeg egentlig trenger å ta stilling til hehe. Men sånn i utgangspunktet synes jeg ikke 5 års aldersforskjell er noe problem. Jeg tror det har mye mer med hvor man er i livet/ hva man vil gjøre i livet/ modenhet osv, heller enn alder! Man kan være like gamle og være på helt forskjellige stadier i liver, eller ha 5 års forskjell og være på samme stadie.
8) Har lyst å matche med deg på tinder eller badoo! – Så hyggelig, men jeg er hverken på tinder eller badoo siden jeg har samboer! 😉
9) Kan du bli kjent med meg? – Ettersom dette er en anynom spørre-app, aner jeg ikke hvem “du” er, og derfor blir desverre svaret nei (:
10) Kan vi møtes? -Her gjelder samme svar som i forrige spørsmål! 🙂
Det var de spørsmålene som har kommet inn de siste dagene, og hvis noen lurer på noe må dere gjerne slenge igjen en kommentar her, på Insta eller i “Tellonym” appen, der heter jeg det samme som på Instagram: @RonjaOstensvik, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan!
Ønsker dere en riktig fin fredag videre!! Snart helg dere!
Noen dager er det skikkelig tøft å være både kjærester og dansepartnere. Vi er jo på toppen av alt samboere, så vi er stort sett med hverandre bortsett fra formiddagene når vi er på hver vår jobb. Vi har allerede vært sammen, både som kjærester og dansepartnere i 5 år, så vi begynner å få litt erfaring hehe!! I starten var det faktisk skikkelig vanskelig, og vi har måttet lære oss å kommunisere og jobbe sammen på en helt annen måte en vi gjorde da.
Man lærer hverandre å kjenne på en helt spesiell måte når man er oppå hverandre basically 24/7. På både godt og vondt. Og nå etter 5 år kjenner vi hverandre ekstremt godt! Så vi vet som regel når den andre trenger litt tid i fred, eller når man trenger litt opp-backing. Vi har også gått gjennom timesvis av prat for å bli enige om, og finne ut hvordan vi skal jobbe best mulig sammen.
I starten krangla vi vanvittig mye, det gjør vi heldigvis ikke lenger. Krangler vi? Absolutt!! Men ikke på langt nær så mye som i starten. Dette har nok mange årsaker, som for eksempel: -Vi var bare 17 år. -Ingen av oss hadde vært i et så alt-oppslukende forhold før. -Og vi var begge i en helt ny fase av livet.
Jeg hadde akkurat flytta hjemmefra, og starta på ny skole på et nytt sted. Jeg var derfor veldig spent og usikker, og Sverre ble på en måte min trygghet her. Etterhvert som tiden gikk fikk jeg meg jo mange fantastiske venner og nå føler jeg at dette er et hjem for meg. Men før jeg ble så trygg ble det jo Sverre jeg var mest med.
En ting som enda er noe av det vanskeligste med å danse sammen med sin samboer, er at det er fort gjort å ta med seg ting fra dansetreningen hjem, eller motsatt, ta med seg ting fra livet ellers inn på dansetrening. På dansetrening må man diskutere og prate sammen for å komme frem til hvordan ting skal gjøres, og dersom det dukker opp mange uenigheter er det fort gjort å bli irriterte på hverandre.
Vi har sykt mange sånne “triks” for å holde temperaturen i diskusjoner nede, og som regel fungerer det veldig bra. Men noen dager tar bare følelsene overhånd! Så når det stormer som værst, om vi for eksempel har en skikkelig krangel på privaten, er det vanvittig vanskelig å gå inn i et studio og samarbeide godt.
Vi kan jo risikere at dette skjer på en konkurranse også, og da er det desto viktigere å bare ta seg sammen. Men vi merker stor forskjell på å konkurrere/trene dager vi er “uvenner” og på gode dager. Det blir en helt annen kjemi, og et mye bedre samarbeid. Når man er sure på hverandre får man jo bare lyst å sabotere for den andre haha, men det funker svært dårlig når man konkurrerer sammen. Men det er også en øvelses-sak, og noe man MÅ snakke om på forhånd, samt øve på. Jepp – øve på!
Vi har øvd masse. Og ja, det hjelper! Det føles dritt, det føles falskt og tilgjort, men det funker. Ikke alltid, men de aller fleste gangene. Vi har snakka vanvittig mye om hvordan vi vil ha ting på trening/konkurranser. For der er man forskjellig. Har du for eksempel tenkt over følgende:
-Hvordan vil du bli fortalt konstruktiv kritikk? Takler du det bra, eller går du fort i forsvar? Tenker du over tonefallet det blir fortalt i ?
-Hva trenger du å gjøre hvis du blir skikkelig irritert/sur i en situasjon du må prestere i? Trenger du luft og stillhet? Trenger du å prate om det?
– Kan det jeg sier nå bli oppfattet på feil måte? Dette opplever vi mye, den andre oppfatter noe på en helt annen måte enn det var ment, og det oppstår misforståelser… Men dette kan også lett unngås ved å være litt obs på det.
Alle har vi gode og dårlige dager. Noen dager klarer vi å gjennomføre alt vi har øvd på, klarer å beholde roen i vanskelige situasjoner, og vi klarer å spille hverandre gode!! Andre dager tar følelsene helt overhånd og man står plutselig å gråter på trening. Begge er en del av livet. De dårlige dagene føles grusomme, og oppleves som om de aldri vil gå over. Men det gjør de jo. Og jeg tror de er helt nødvendige for å lære. De oppleves alt-oppslukende og grusomme når man er oppi dem, men i etterpå-klokskapens lys pleier man å kunne ta lærdom fra dem. Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang?
Ja, for man må faktisk som regel starte med seg selv. Det er sååå lett å legge all skyld på den andre!! (Og for all del, noen ganger er det jo den andres feil haha!) , men selv da tror jeg at man bør ta en titt på seg selv først. Vanskelig…men nødvendig.
Jeg tror bevisstgjøring og kommunikasjon er utrolig viktig for å ha et fint partnerskap! Hvilket som helst partnerskap. Av og til klarer man å finne ut av ting selv, mens andre ganger må man kanskje ha hjelp fra noen utenfra. Dessuten: ikke bare ta lærdom av de dårlige dagene, men også de gode. Hva gjorde vi som fungerte nå? Hvorfor var denne dagen så fin?
Dette er et emne jeg kunne skrevet enda mer om, og det kommer nok mer om det senere. Men per nå i kveld, er det på tide å runde av. Jeg mener at et godt partnerskap er noe man må jobbe for. Selvsagt bør det gjerne ligge en grunnleggende god kjemi der, og at man trives i hverandres selskap. Men på et tidspunkt tror jeg alle trenger å legge inn litt innsats. Hør på den andre, hjelp hverandre og spill hverandre gode. Lettere sagt en gjort noen dager – men det hjelper masse.
Dette ble et langt innlegg på en onsdags kveld, så takk for at du har lest det! Jeg håper at noen kan ta litt lærdom fra oss, og virkelig ta tak i seg selv og snakke sammen for å finne de beste løsningene. Det skal jeg jobbe videre med selv!
Reklame | @Miss.nailed.it // Samarbeid med FilmCurves, Peter Kasbergen
Photos by Peter Kasbergen // Filmcurves – thank you!!
I dag har vært en dag som virkelig har inneholdt alle mulige følelser. Dagen starta rimelig normalt, litt trøtt og oppgitt pga evig med kø på vei til jobben, men men, ikke så ille. På jobben var det veldig hyggelig, men også syyykt travelt, så jeg løpt rundt og hadde timer hele dagen. Og midt i dagen oppdaga jeg at jeg hadde dobbelbooket meg senere i høst. Og er det en ting jeg virkelig stresser over, så er det når jeg dobbelbooker meg slik at det går ut over økonomi og andres tid. Det er virkelig en ting som stresser meg max ut. Så da ble det jo totalt kaos i hodet mitt og jeg blir helt på tuppa…. Takk og pris så kunne Sverre snakke med de involverte, og det løste seg helt jo fint! Jeg vet så godt at det pleier å løse seg og det ikke er vits å stresse over det – men deeeeet innser jeg aldri før etterpå i akkurat den type situasjon haha.
Etter det gikk det bra helt til jeg var på vei til neste jobb, og da ringer telefonen, og jeg innser at jeg har blanda tidene på to kurs, på to forskjellige dager. Var heldigvis kun 5-10 minutter forsinka, but still, blir bare såååå frustrert på meg selv. Må virkelig bare lære meg at sånn skjer , og at der går heeeelt fint – for det gjør det jo! haha
Etter at jeg eeeeendelig var på riktig plass til riktig tid, gikk heldigvis resten av dagen veldig bra! Kurset vi hadde for ungene gikk strålende, og deretter hadde vi en finaletrening som jeg synes gikk veldig bra! Full fres, svette, og hard jobbing! Konkurranse snart, så det er bare å kjøre på. Og på toppen av alt en time yoga! Det riska godt i alle musklene etter den finaltreningen, men vi gjennomførte, så det ble en herlig treningsøkt!
Så, selv om dagen har vært litt all over the place, er jeg veldig glad for at jeg klarte å snu det. Jeg spurte om hjelp fra min kjære, og tok tak i meg selv. Noen ting hjelper det simpelthen ikke å stresse over, som det at jeg var 10 minutter forsinka. Man kommer ikke fortere frem av å stresse så…. Så det er det bare å jobbe!
Det er et fint uttrykk som går: “Hver dag er kanskje ikke god, men det er noe godt i hver dag”, og det stemmer så absolutt! I tillegg tror jeg på at man på mange måter kan påvirke sin egen dag. Så med litt innsats kan man snu en dårlig til en god dag, slik som i dag!
Dette innlegget handler rett og slett om sikkerhet i trafikken. Jeg er så lei av at folk ikke tar det seriøst… Jeg har selv vært i en ulykke som var forårsaket av uforsiktigheten til noen andre. Heldigvis kom jeg meg etter ulykken, men det kunne fort gått mye mye verre!!
Jeg har vel alltid vært opptatt av sikkerhet i trafikken, og spesielt etter jeg selv fikk lappen. Men jeg blir direkte sjokkert over hvor lite folk generelt tenker over det/bryr seg….. Om du ikke bryr deg om din egen sikkerhet…OK, det kan ikke jeg gjøre noe med, MEN om du ikke gjør det for deg selv, gjør det for oss andre som har livet kjært. Her kommer noen av mine oppfordringer til DEG.
TIL SJÅFØREN: Til deg som kjører bil, lastebil, motorsykkel and what not. Først og fremst, gjør de forbredelsene du skal før du kjører. Ta på setebeltet – skikkelig! Ikke sånn halveis, under armen eller over ei svær vinterjakke. Ha nakkestøtta på plass, og ha klar sikt. Kjør heller ikke om du ikke er i form til det. Er du for trøtt, sliten, eller på annen måte for distrahert for å kjøre, så la bilen stå eller ta deg en pause. For det andre: Ikke gjør noe annet mens du kjører…. Ikke sitt på telefonen. Ikke spis. Ikke noe “skal bare”. Nei. Din uforsiktighet kan koste deg, eller noen andre livet.
Jeg har venner som har mistet sine kjære fordi en sjåfør var beruset og kjørte i dem. Og vi har alle hørt en historie der noen har blitt drept eller skadet, på grunn av noen andre enn seg selv.
TIL DEG SOM TAR KOLLEKTIVT. Tar du på deg setebeltet i bil? Mest sannsynlig så gjør du det… så hvorfor gjør du det ikke på buss? Tror du det er mindre farlig å kræsje i buss? I fart blir du tyngre enn du aner, og igjen, selv om du ikke bryr deg om din egen sikkerhet, tenk på de rundt deg. Jeg vil hvertfall ikke bli truffet av deg i 50 km i timen, da veier du nemlig 2250 kg. Lurer du på hva du veier i fart? Se tabellen under:
Spør du meg er det dessuten helt sykt at vi har lov å stå i busser. Jeg har selv måttet stå i bussen mang en gang på vei til jobben, blandt annet på motorveien.
TIL SYKLISTEN. Både til deg som sykler i full fart nedover hovedveien, men også til deg som bare sykler hjem fra jobb på fortauet, og ikke minst til deg med barn som sykler. Nr 1. BRUK HJELM. Altså…. Jeg blir faktisk sjokka over at folk ikke bruker hjelm. Har jeg falt i fella å ikke bruke hjelm selv? Ja absolutt, da jeg var yngre og ikke visste bedre. Jeg synes hverken det er spesielt gøy eller føles spesielt “fresht” å bruke hjelm selv jeg, det ødelegger jo sveisen og alt mulig….Men so what? Min “wake-up call” var da to venner av meg havna i alvorlige sykkelulykker. En av den brukte hjelm, og en av dem ikke. Personen som ikke brukte hjelm havna i koma.. Personen som brukte hjelm, fikk en kraftig hjernerystelse og hjelmen ble helt knust. Hva om personen ikke hadde brukt hjelm? Hva hadde vært knust da? Og en ting til. Ikke sus over veien. Ikke kom i full fart ut i veien fra bak et hus. Det har skjedd mer enn en gang at jeg har måttet bråstoppe for en syklist som kommer ut i veien fra bak et hus i full fart. Jeg klarer nesten ikke tenke på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde klart å stoppe.. Du som sykler. GÅ AV sykkelen når du skal over veien. Stopp opp, se deg for begge veier, og GÅ over veien.
TIL FOTGJENGEREN Mye av det samme som syklisten. Se.deg.for. Mange bare vrenger ut i veien uten å se seg for, og utgjør dermed en stor fare for både seg selv og andre.
Ulykker kan selvfølgelig skje enhver av oss! Men la oss i alle fall ta de forhåndsreglene vi kan for å unngå det. Og det er selvsagt såååå mange som er super flinke. Som oppfører seg godt og sikkert i trafikken, og som lærer barna sine gode trafikkregler. Men det er også alt for mange som ikke gjør det. Nesten daglig opplever jeg å ha noen bak meg som sitter å ser på telefonen mens de kjører. Ikke la det være deg. Sammen gjør vi trafikken sikrere!
Noen siste trafikksikkerhets tips fra meg på tampen: -Vi går inn mot mørkere tider – bruk alltid refleks!! -Pass på hverandre – vær “hu der” som alltid skal minne folk på sikkerhetsbeltet osv. Tro meg, de vil takke deg for det senere. (Jeg har fysisk tatt på noen setebelte haha, og jeg gjør det gjerne igjen!) -Vær ansvarlig og ta ansvar for de du har ombord og rundt deg. Ikke kjør noe sted før alle har festa setebeltet (riktig), og satt opp nakkestøtta for eksempel.
Jeg er absolutt ingen ekspert på området, og dette er bare mine personlige oppfordringer til dere. Bruk fornuften din.
PS: Hvis du vil ta en liten kræsj-test på deg selv kan du gjøre følgende: (Også tatt HERFRA)
“Testen utføres på følgende måte: Stå stille med samlede ben og fall fremover uten å ta deg for med armene. Du treffer da gulvet med en fart på cirka 20 kilometer i timen. Vi regner med at de fleste har betenkligheter med å gjøre dette, selv om det altså kun resulterer i en smell på bare 20 kilometer i timen.”
Ukens siste dag – søndag. Det er vanligvis en dag jeg bruker til litt sånn andre ting enn ukedagene. Nr 1: Jeg sover lenge, haha. Hvertfall til typ 10. Liker ikke å sove vekk dagen heller, så som regel ikke lenger enn 11 hvertfall! Nr 2: Jeg pleier å gjøre litt huslige oppgaver som å vaske klær, rydde litt o.l. Nr 3: Ting jeg ikke får tid til ellers. Hva som helst. Alt fra jobb-oppgaver jeg ikke har fått tid til før, til kjole-fiksing, til andre hobbyer som sminke og bilder.
Men ettersom vi hadde en dag treningsfri tidligere i uken gikk vi for å trene i dag også. I tillegg har vi undervist som du kan se på bildet over. Det er nemlig høstens første konkurranse om et par uker og der skal både store og små delta! Så da er det bare å trene på.
Nå er vi hjemme igjen og gjør noen små forbredelser til uka som kommer som når vi skal egentrene, hvor mye vi skal jobbe, litt sånn andre organiseringsoppgaver. Allerede i morgen har jeg tre forskjellige steder jeg skal jobbe, så det blir full rulle!!
