Og vipps var årets første julebord over! I helgen har jeg vært i Sandefjord med en gjeng fantastisk fine frøkner, nemlig med en gjeng fra ABIP, aka Anne Brith Influencer program. Jeg har møtt noen av dem, som Anne Brith flere ganger, men de fleste hadde jeg kun møtt en gang eller aldri møtt i det hele tatt. Likevel var det som om jeg kjente dem! Jeg følger jo alle sammen på både blogg og andre sosiale medier, så det var herlig å få møte dem i virkeligheten også. Vi fikk servert nydelig mat av verten Linn, og koste oss hele kvelden.
I løpet av kvelden kikket jeg rundt bordet og tenkte litt over hvor sprøtt det egentlig er at jeg plutselig sitter på en julebord med Anne-Brith! En person jeg har sett på nett og TV i mange år, og plutselig er på julebord sammen. I tillegg følte jeg meg så vanvittig heldig som fikk prate med andre som driver med det samme som meg. Vi blogger alle om forskjellige ting og av forskjellige årsaker, men likevel så har vi så mye til felles. Vi møter på mange av de samme utfordringene, og det er godt å prate med noen om det, lære, og få inspirasjon av hverandre! Det ble en skikkelig fullkommen helg med både god mat, prat, sleepover og frokost. Føltes litt ut som å være på en hyttetur!
Kvelden raste avgårde, slik den ofte gjør når man har det gøy! Så, selv i et rom med 9 stk som driver med sosiale medier så tror jeg knapt vi klarte å ta noen bilder, noe jeg synes er litt komisk, men jeg tenker det også sier noe om hvor hyggelig vi hadde det. Selv bloggerne måtte la mobilen ligge. Men jeg klarte å få en liten selfie med denne snuppa (som dere kan finne HER).
Alt i alt en en superfin helg! Og jeg håper virkelig jeg får se denne gjengen igjen snart. I mellomtiden skal jeg følge alle sammen på deres sosiale medier.
Jeg driver å planlegger for harde livet! Jeg skal nemlig på et par utflukter i morgen som jeg gleder meg masse til, og jeg er en sånn person som virkelig planlegger ned til hver minste detalj. Når skal vi dra? Hvor skal vi møtes? Hva skal jeg ha med? Hvem, hva ,hvor? Plan B??
Og dersom jeg ikke har svaret på alle disse spørsmålene vil jeg helst ikke gjøre det i det hele tatt. Det å ikke vite hvordan jeg skal komme meg hjem fra et sted for eksempel, det hadde plaget og stresset meg hele kvelden. Det er faktisk flere ganger jeg har meldt avbud på ting på grunn av dette. I tillegg er jeg er også veldig hjemmekjær, så det skal ganske mye til for at jeg angrer på å bli hjemme også.
På en annen side er jeg også en sånn som tenker at det alltid løser seg for snille folk! Og det er stadig vekk situasjoner jeg befinner meg i, for eksempel i utlandet, der jeg tar ting som det kommer, og har som regel en positiv innstilling. Selv om jeg heeeelst vil ha alt planlagt på forhånd.
Jeg kjenner av og til på at jeg skulle ønske jeg var en sånn som kastet meg mer spontant ut i ting, og tok ting mer som det kom. Det har tross alt gjort at jeg har droppet noen arrangementer. Men på en annen side er jeg sååå glad for det. Det har “redda” meg og venner av meg flere ganger! Jeg er den som har ordna et sted å sove, en måte å komme hjem, mat på veien, eller en ekstra jakke en kald kveld.
For min del tror jeg at jeg skal øve meg på å bli litt mer spontan, men ta med meg at det er veldig praktisk å ha gjort god forhånds-research for å unngå unødvendige hindringer på veien!
Nå må jeg pakke ferdig sånn at jeg er klar til i morgen tidlig, jeg skal nemlig både på fotokurs og julebord!
Hvilken side av skalaen heller du mot? Spontan eller kontrollfrik – kanskje et sted i mellom?
Hei dere!
Vi sportsdansere vil jeg påstå er veldig gode til å gjenkjenne andre dansere. Det skjer sååå ofte at vi er på flyplasser å bare “Hmm, er de dansere” – Ser på dem i 10 sek – JEPP de er dansere! Det er rett og slett en del tegn man kan se etter! Noen tegn er selvsagt lettere å se enn andre, og noen er mer personlige enn andre. Men tenkte uansett jeg skulle fortelle dere noen tegn du kan se etter om du mistenker noen er en sportsdanser! Og i dag tar jeg for meg fysiske tegn, altså ting man kan se. Tenker jeg lager en liten liste med fysiske tegn under, så kan du jo sjekke, kanskje du plutselig har alle tegnene? Kanskje du egentlig er en sportsdanser? Sjekk under!
Du har konstant hard hud under føttene.
Du har (sorry) ganske stygge tær. De blir bøyd hit og dit, tåneglene blir ikke akuratt stelt og stroppene fra skoene lager seriøse merker.
Du har nesten alltid et gnagsår/en blemme somewhere. Jeg får som regel ikke gnagsår på trening lenger, men som regel alltid et sår eller en vannblemme etter konkurranse, eller ved innkjøp av nye sko etc.
Du har god holdning. Rak i ryggen, og haka hevet.
Du har stadig vekk selvbrunings-skille.
Du bruker aldri hårstylings produkter til vanlig. (Dog tar du igjen for det på konkurranser)
Du har en spesiell gange.
Skal prøve å spesifisere litt her. En gange med rak rygg, haka hevet, og null subbing! Du trøkker fra det bakerste “stående” benet, og får god fremdrift.
Ja, også er det det at du stadig tar noen dansetrinn da. Typ, hvor som helst når som helst. Vi snakker på jobb, på butikken, på flyplassen.
Noen av tegnene du kjenner deg igjen i? Eller kanskje noen andre fysiske tegn du ser på dansere?
I forrige uke ble jeg dårlig onsdag kveld, og ble hjemme både torsdag og fredag med feber. Jeg ble heldigvis i god nok form til å delta på helgens treningshelg, men jeg kjenner fortsatt at forkjølelsen ikke har sluppet taket.
For en “normal” person er det som regel “bare” å ta seg fri, og vente til det er over. Det er tross alt ikke så mye å gjøre med det… det er det jo ikke for noen av oss. Men problemet for en idrettsutøver spesielt er hvordan det påvirker formen. Jeg var syk, med feber, i 2 dager, og i helgen (som heldigvis var mye teknikk og ikke utholdenhet) så merket jeg at jeg var i sååå dårlig form… Ble jo andpusten av ingenting!
2 dager tar det, å ødelegge formen. Altså…det er så vanvittig irriterende, at månedsvis med kontinuerlig trening blir knust på null komma niks. Jeg er så støl i dag, og så sliten! Vanligvis ville ikke en slik helg vært en så stor påkjenning som det det er nå.
Og så er spørsmålet, hva gjør vi nå? Den treningshelgen hadde vi forhåndsbetalt, så vi prioriterte den til tross for at jeg ikke var i super form. Men nå da? Nå som jeg føler meg sånn halvveis. Tett i nesa, hodepine og hoster. Ikke frisk nok til å kjøre på som vanlig, men ikke syk nok til å være hjemme – det er følelsen. Det kjennes jo veldig på økonomien å miste jobb, samt at det oppleves som krise å miste 3 dager med trening.. Men om jeg kjører på nå så tar det kanskje lenger tid å bli frisk?
Når en skiløper er forkjøla er det jo “all over” media og det er en skikkelig stor sak! De kan ikke prestere med en forkjølelse. Mens jeg føler ikke at vår idrett har samme “forståelsen” eller hva jeg skal si. I tillegg har vi jo på ingen måte det apparatet skiløperne har. Det blir opp til oss selv om vi er i form eller ikke, og som regel, hvertfall ut fra min egen erfaring, tror jeg de fleste presser seg for langt. Under ser dere noen av oppslagene i avisen når skistjernene er forkjøla.
Det forventes, både av trenere og oss selv, at vi skal komme på alle oppsatte treninger, egentrene alle de andre dagene, og helst legge inn både styrke og utholdenhet. Men hva med restutisjonen? Dette synes jeg kan være veldig vanskelig. Jeg føler aldri jeg har trent nok. Og det er alltid noe man burde dra å trene på. I tillegg er vi to, så det går ut over den andre om man ikke kan trene.
Jeg tror og vet at dette fører til flere negative ting. For det første tror jeg mange kommer på trening mens de fortsatt er syke, som fører til smitte. Jeg tror også folk kommer for tidlig tilbake, sånn at de gjør vondt værre. Men det er vanvittig vanskelig å vite hva som er rett tidspunkt! Noen ganger føles det ut som den fysiske aktiviteten hjelper på å bli bedre, mens andre ganger er det som om man er tilbake hvor man startet.
Og når det kommer til konkurranser er det mange som konkurrerer syke. Vi har betalt for reisen, vi har betalt hotel, og vi har lagt inn så mye trening. Da er det svært sjeldent noen trekker seg…syke eller ei. Jeg har selv konkurrert med høy feber, og what not. Lurt? Sikkert ikke lurt i det hele tatt!! Men stemmen som ber deg om å ta seg sammen ligger i bakhodet. Jeg kjenner også flere som har vært så dårlige at de har kasta opp og fortsatt konkurrert.
Jeg skulle ønske det var en fasit. Du er frisk nok til å trene/konkurrere! / Du er ikke frisk nok. Punktum. Men det er det ikke. Og kanskje man er frisk nok til å gå gjennom noe teknikk, men ikke til å kjøre på, osv. Til syvende å sist er det jo opp til en selv å avgjøre. Klare å legge vekk alt presset å høre på kroppen…
Har du noen tanker rundt dette?
….Og har du et godt tips mot forskjølelse?
God lørdagskveld alle sammen!
Er du også benket foran TVen med Skal Vi Danse gående over skjermen? Det er i alle fall vi. Vi har dansa i hele dag selv, men vi får aldri nok.
Når jeg ser på Skal Vi Danse så har jeg jo på meg de strenge “utdannede danser” brillene, men samtidig så husker jeg på at dette er mennesker som aldri har dansa sportsdans før, og jeg lar meg stadig imponere! Men hvem skal vinne?
Først og fremst vil jeg si at alle de 4 parene som er igjen nå har imponert meg masse iløpet av sesongen, og jeg er helt enig at det er disse 4 parene som burde være i kvartfinalen. Men jeg har definitivt en favoritt! Jeg tenkte å ta for meg ett og ett par, så får du gjette underveis!
Jørgen og Jørgine:
Det jeg liker veldig godt er all innsatsen de gir. Jørgine gir alltid 100% innsats, har kraftige bevegelser, og utfordrer komfortsonen. Det liker jeg veldig godt, og det gjør som regel dansen og “storyen” mer interessant. Det jeg på en annen ikke liker så godt er at det kan bli litt for mye, sånn at det ikke blir noen kontraster. I tillegg synes jeg det blir for mye akrobatikk og for lite sportsdans. De har flere ganger droppet danseskoa, og hatt så mye løft og lignende at det ikke er noe sportsdans igjen å finne.
Santino og Emilie:
Det jeg liker aller best er energien! Begge er veldig positive og lekne, og det kommer godt gjennom i dansen. I tillegg liker jeg fleksibiliteten til Emilie. Det synes at hun har drevet med cheerleding, på en positiv måte. I tillegg liker jeg kjemien dems veldig godt. Problemet kan være at det blir for “pent”, og litt for stivt.
Nadya og Alexander:
Det beste med dem er rett og slett utførelsen av koreografien . Teknikken er uten tvil konkurransens beste! Dessuten synes jeg innlevelsen er helt nydelig. Man kan se at Alexander er en utrolig god partner og ikke bare tenker på seg selv, men også på partneren Nadya. Det som kan bli bedre er at det fortsatt kan bli litt for stivt til tider, spesielt i latin.
Rikke og Victor:
Energien og innlevelsen er alltid “on point”! Jeg synes de alltid har vært flinke til å lage en god story og dra publikum inn i dansen. I tillegg elsker jeg kjemien deres. Det Victor må øve på er koordinasjon. Så shapene, og koordinering av armer og ben henger bedre sammen og kommer fra bevegelsen i kroppen hans.
Så – hvem synes jeg skal vinne? Det kommer selvfølgelig an på hvordan de presterer! Men ut fra det jeg har sett til nå er min favoritt utvilsomt Alexander. Jeg vet hvor vanvittig vanskelig noe av det han gjør er. Jeg er så redd for at han ikke skal få betalt for det han gjør, fordi “det norske folk” generelt desverre ikke kan sportsdans teknikk. Det det norske folket kan jo se masse! For eksempeldansen treffer dem, hvordan utstrålin gen og innlevelsen er osv. Men jeg er redd for at folk blir “lurt” av fancy ting og tang som ikke er sportsdans. Jeg heier på Alexander og Nadya på grunn av den teknikken Alexander har klart å få i bånn, og på grunn av den fantastiske kjemien og historien de klarer å dele gjennom dansen sin. Synes de balanserer sportsdans og “triks” veldig fint.
Nå blir det spennende å se hvem som ryker i kveld!
Hvem er din personlige favoritt på “Skal Vi Danse”?
Selvfølgelig må man ha litt uflaks på en stor konkurranse… Nå skal jeg ikke snakke om dansingen, men omstendigheter rundt. Det gikk jo heldigvis fint tross alt, men det var faktisk en rekke med litt uheldige hendelser den dagen.
1: Bussen var forsinka.
Faktisk 30 minutter forsinka. Og 30 minutter med “dødtid” er ikke noe man ønsker før et VM. Den tiden ville jeg helst brukt på å skifte/varme opp, og gjøre siste finish med bruningen osv. Så da vi kom frem hadde vi i underkant av en time på å gjøre oss klare, i stedet for halvannen. Det merker man godt, men heldigvis var vi effektive og rakk å varme opp på gulvet før første runde.
2: Neglen min brakk.
ALTSÅ, er det mulig?! @Miss.nailed.it har fiksa de nydeligste neglene til VM for meg, og så er jeg så uheldig å brekke en rett før konkurransen. Dette skjedde altså i sikkerhetssjekken inn til hallen. For ja, i Russland må du gjennom en sikkerhetskontroll for å i det hele tatt komme inn i hallen. Og det er mine negler, ikke fake lengde, så det kan være ganske smertefullt å brekke de. Fikk heldigvis en clean cut, så jeg ikke fikk noen skade. Men da vi skulle gjennom sikkerhetssjekken var det evig kø, så jeg skulle forte meg…. vipps så smalt jeg neglen ned i bagasjebåndet av metall.
3: Jeg fikk mensen.
Oh yes… Selvfølgelig. Heeeeldigvis oppdaget jeg det på et tidspunkt da jeg ikke hadde på en kjole, og jeg fikk redda situasjonen før det ble et problem, og Sverre fikk hentet nødvendigheter i baggen min. Men det var absolutt ikke forventet, så var jo bare flaks at jeg hadde det jeg trengte.
4: Øredobbene ble igjen i garderoben.
Mellom rundene hadde vi veldig kort tid. Kun rundt 20 minutter. Og på den tiden skal man ut av latinkjolen, inn i standard, fikse på bruningen, skifte alt tilbehør, spise og drikke litt, og varme opp. Jeg blir så vanvittig fort kald, så jeg forta meg så godt jeg kunne å skifte sånn at jeg skulle rekke å varme opp igjen. Jeg fikk bytta kjole, tatt på strømpebukse, skifta sko, arm-tilbehør og smykke…. men da jeg kommer ned i hallen og varmer opp, og de roper opp at vi er next, så innser jeg at øredobbene ligger igjen i garderoben. Fyy flate så irritert jeg ble over meg selv. Og dette var i en sykt stor hall, så jeg hadde aldri rukket å løpe opp for å hente dem. Da gjelder det å ta seg sammen, og legge det bak seg, gjort er gjort. Jeg har lett for å bli ekstremt irritert over sånne ting, men jeg tok meg i det, og sa til meg selv, at det går bra. Tror ikke jeg kommer til å glemme det igjen med det første for å si det sånn.
Det var ikke sånn at jeg opplevde at VM var negativt av den grunn da! Det var jo såååå mye som gikk bra også. Men jeg ble litt sånn oppgitt over at det ene og det andre skulle skje. Men man må liksom bare se tilbake på det å le. Man må takle alt mulig, og det skjer som regel alltid ett eller annet. Sånn er livet som danser, det er litt uforutsigbart, spesielt ettersom det er så mye stæsj som skal være på plass i tillegg til selve dansingen. Heldigvis for meg hadde jeg Sverre som hjalp meg med både det ene og det andre, så vi fikk løst problemene som kunne løses.
Lærdommen av dette er vel at man må være forbredt på det meste, rett og slett!
Jeg har en liten bagg med typ plaster, sysaker, tamponger, smertestillende osv. Fordi man vet aldri hva som venter. I tillegg pleier jeg å ha med meg ekstra av det meste. Men noen ting, som å brekke av neglen får man ikke gjort så mye med! Jeg hadde med negelim, men det hjalp ikke når biten som knakk av forsvant.
Dagen før VM var vi så heldige å ha en fridag i Moskva. Forrige gang vi var i Moskva var vi kun på hotellet og i dansehallen, og jeg må innrømme at jeg fikk er veldig dårlig førsteinntrykk av Moskva. Vi var liksom langt uti ingensted, og det var grått og trist, og jeg følte alle var sure og ingen kunne engelsk.
Men denne gangen hadde jeg en sykt mye bedre opplevelse. Jeg kan fortsatt ikke fordra trafikken der, så jeg setter meg godt sikra, og unngår å se frem. Bedre å ikke se hva som skjer, så slipper jeg å være så nervøs. I tillegg er det alltid vanvittig mye kø. Vi brukte over 2 timer på en strekning som tok 30 min uten kø. Men på en annen side slipper man at sjåføren råkjører når det er kø, så aldri så ille at det ikke er godt for noe!
På fridagen vår dro vi til den røde plass. Det var virkelig super vakkert! Under kommer det bilder fra turen.
Vi kom inn denne veien, og den røde plass ligger liksom bak den katedralen dere ser på bildet under. Den var altså såå fin. Vi vurderte å gå inn også, men bestemte oss heller for å dra litt rundt i området.
Jeg har jo sett bilder fra den røde plass hundrevis av ganger, men det var ikke slik jeg hadde sett for meg, hverken på godt eller vondt. Det var bare ikke slik jeg trodde det så ut.
Det var en stor åpen plass, med en del vakter vandrende omkring, samt mange turister. Under ser dere litt hvor stor plassen faktisk er, og her står jeg ikke i enden engang. Jeg hadde så lyst å dra inn til venstre der, for bak den muren var det enda en stor plass, men der var det ganske mange vakter. Godt mulig det gikk an å gå inn hvis man kjøpte bilett, men det gjorde vi hvertfall ikke denne gangen. Er jo ikke flust av folk som snakker engelsk heller, så var ikke så mye hjelp å få.
På motsatt side av plassen kan man se denne flotte bygningen:
Det var faktisk sykt fint der, veldig rent, og vi var dessuten så heldige med været. Mer fra plassen får dere se på reisevloggen som kommer.
Vi var vel ute på plassen i et par timer, og deretter dro vi videre i området rundt for å lete etter et senter eller lignende. Det var jaggu ikke lett. Vi ville jo helst ikke bruke noe 4G, så vi prøvde hovedsaklig å manuvrere oss rundt med kart.
Vi hadde uansett en superfin dag, der vi fikk oppleve Moskva i solskinnet. Veldig glad for å ha fått denne positive opplevelsen i Russland. Jeg grua meg egentlig litt etter forrige opplevelsen, men nå har jeg lyst å dra tilbake!
Jeg har fått lagt inn alle videoene fra turen, så vloggen er forhåpentligvis ute i løpet av uken!
Gleder meg til å dele turen med deg.
Håper du har hatt en strålende helg! Legg gjerne igjen en kommentar, har du vært i Russland? Hvordan var ditt inntrykk?
Allerede i morgen går VM av stabelen her i Moskva, og vi er så vanvittig spente, og gleder oss masse! I dag har vi rusla rundt i Moskva og kost oss, samt gjort en del forbredelser. Nå er håret ferdig, et lag med selvbruning er tatt, kjolene er sett over og nå er det straks tid for å sove. Men først tenkte jeg å dele litt tanker med dere om våre mål for morgendagen.
Når det kommer til selve konkurransen så er alltid målet vårt å danse så godt vi kan! Få til arbeidsoppgavene våre og yte vårt beste. Om vi får til det så er vår viktigste oppgave gjort. Men rent resultatmessig har vi et mål om topp 24. Altså kvartfinalen. I EM i tidans i fjor ble vi nr 26, altså 2 plasser utenfor kvartfinalen. Nå er det jo VM, og enda flere par med, men vi jobber likevel mot den kvarftfinalen!
Vi gleder oss som sagt så mye, og vi føler virkelig vi har et helt team i ryggen! Under ser dere et par av hilsenene vi har fått på facebook for eksempel.
Vi har også fått såå mange hyggelige meldinger, kommentarer og what not. Dere er såååå fine, og vi setter så vanvittig pris på all den støtten dere gir oss – det er helt fantastisk. Vi skal danse for oss, for dere, og for Norge i morgen!
Håper dere følger med på instagram og her på bloggen fremover, skal prøve å holde dere så oppdaterte som mulig.
I dag har vi reist til Moskva, og akuratt nå ligger jeg å slapper av i badekaret. Det er såå herlig etter så mange timer på reis. Det er ikke såå langt til Moskva, men fytti rakkern ting tar tid. Selve flyturen tok rundt 3 timer og gikk veldig fint. Vi hadde lasta ned “Shrek” av alle filmer og koste oss med den på turen.
Det var først etter at vi landa at ting begynte å ta tid. Da vi endelig fant skyssen vår og han fikk henta bilen var det på tide å møte trafikken i Moskva… Forrige gang vi var her, i 2014, brukte vi 2 timer på en strekning som skulle ta 20 min… Så jeg var ikke akuratt overraska da turen gikk svært stillestående og varte i 2 timer. Heldigvis hadde vi også lasta ned oppfølgerene til Shrek, så vi så litt film også i bilen.
Og da vi nørmet oss ble det også masse fint å se på langs veien. Det skal dere også få se i reisevloggen som kommer etter turen!
På denne turen er det faktisk ganske mange kjente! Såå hyggelig. På veien reiste vi med samme fly som treneren vår Anita, samt et anner latinpar fra Norge, Lars og Vivian. Da vi kom helt frem traff vi også Malthe og Sandra, som er et par i verdenstoppen i latin. Vi tar både timer med dem, men er også så heldig å ha blitt godt kjent med dem utenom. Vi dro å spiste sammen med dem, og vi har hatt en super hyggelig kveld! Hotellet vårt har dessuten en egen del med både karaoke, det ene og det andre, så gutta klarte ikke motstå en liten tur opp på scenen.
Nå skal det bare slappes av, soves, og i morgen skal vi utforske byen litt! Gleder meg max!! Og liker dessuten å ha en dag med rolig aktivitet dagen før en konkurranse, så det å gå litt rundt i byen her blir helt supert. Mer om det i morgen!
Har du vært i Moskva før? Så kom gjerne med noen tips til hva vi burde gjøre/se.
Jeg er en av de som sover godt omtrent hver natt. Jeg føler meg virkelig suuuper heldig, for jeg sovner som regel fort, og sover tungt og godt gjennom hele natten (og gjerne lenger om jeg kan haha)
Det hender jo absolutt at jeg ikke sover godt, men da er det som regel av en grunn! Og dersom jeg ikke får sove nok eller godt så blir jeg skikkelig kvalm, irritabel og trøtt hele dagen lang, så søvn må vi ha! Og om jeg ikke får sove kan jeg hvertfall glemme å ha masse overskudd i hverdagen og på konkurranser.
Men som sagt pleier jeg heldigvis å sove veldig godt, og jeg tenkte jeg skulle dele mine personlige tips med deg!
1) Trening.
Trening, trening, trening og atter trening. Jeg er som regel så sliten når jeg kommer hjem at jeg sovner på et blunk. Dersom jeg har treningsfri noen dager derimot, merker jeg stor forskjell på at jeg ikke er like trøtt og ikke sovner like fort. Så jeg tror det at jeg er såpass fysisk sliten når jeg skal legge meg hjelper veldig på at jeg sovner så fort og sover så tungt som jeg gjør.
2) Ha det helt mørkt, og litt svalt på rommet du sover i.
Jeg sovner mye fortere om det er mørkt, og om det ikke er helt mørkt hender det at jeg legger noe over øyene for å få det helt mørkt. Vurderer faktisk sånn sovemaske, til kommende flyturer o.l.
3) Sov et behagelig sted.
Er ikke alltid man kan velge, men noen tips til å gjøre en eventuel dårlig seng mer behagelig:
Legg en ekstra dyne/teppe under deg får å få det mykere. Ha med deg en behagelig pysjamas. Og om du er hjemme: Kjøp et deilig sengesett, og skift til det, dusj, og legg deg ren i rent sengetøy! Dusjer du før du legger deg holder du dessuten sengen renere lenger!
4) Prøv å legge deg/stå opp til noenlunde samme tid.
Plagsomt – yep, can be – Virker det – yep it does. Og pass på at disse tidene gir deg nok timer søvn. Ikke for lite og ikke for mye. For meg er 8-9 timer heelt perf. 7 går også, men mindre enn det merker jeg på kroppen.
5) Senga er et sovested.
Og med det mener jeg bare at jeg tror det er lurt å ikke “henge” for mye i senga. Jeg setter meg alltid ut i stua for å chille på PCen o.l. Hvis jeg setter meg i senga med PCen så blir jeg automatisk ganske søvnig. Så jeg tror, hvertfall for min egen del, at ved å ikke tilbringe så mye tid i senga i de timene man skal være våken, så forbinder kroppen min seng med søvn.
Jeg tror virkelig at fysisk aktivitet er en av de aller største grunnene til at jeg pleier å sove så godt. Så om du sliter med søvn, tenk over om du faktisk er aktiv nok i hverdagen! Og dersom du ikke er det, men føler du ikke ar tid til å trene, kan du lese innlegget mitt med enkle tips til mer aktivitet i hverdagen HER.
Jeg håper du fikk noen tips til bedre søvn i dette innlegget!
Pleier du å sove godt? Og hvor mange timer pleier du å sove?
