Jeg driver å planlegger for harde livet! Jeg skal nemlig på et par utflukter i morgen som jeg gleder meg masse til, og jeg er en sånn person som virkelig planlegger ned til hver minste detalj. Når skal vi dra? Hvor skal vi møtes? Hva skal jeg ha med? Hvem, hva ,hvor? Plan B??

Og dersom jeg ikke har svaret på alle disse spørsmålene vil jeg helst ikke gjøre det i det hele tatt. Det å ikke vite hvordan jeg skal komme meg hjem fra et sted for eksempel, det hadde plaget og stresset meg hele kvelden. Det er faktisk flere ganger jeg har meldt avbud på ting på grunn av dette. I tillegg er jeg er også veldig hjemmekjær, så det skal ganske mye til for at jeg angrer på å bli hjemme også.

På en annen side er jeg også en sånn som tenker at det alltid løser seg for snille folk! Og det er stadig vekk situasjoner jeg befinner meg i, for eksempel i utlandet, der jeg tar ting som det kommer, og har som regel en positiv innstilling. Selv om jeg heeeelst vil ha alt planlagt på forhånd.

Jeg kjenner av og til på at jeg skulle ønske jeg var en sånn som kastet meg mer spontant ut i ting, og tok ting mer som det kom. Det har tross alt gjort at jeg har droppet noen arrangementer. Men på en annen side er jeg sååå glad for det. Det har “redda” meg og venner av meg flere ganger! Jeg er den som har ordna et sted å sove, en måte å komme hjem, mat på veien, eller en ekstra jakke en kald kveld.

For min del tror jeg at jeg skal øve meg på å bli litt mer spontan, men ta med meg at det er veldig praktisk å ha gjort god forhånds-research for å unngå unødvendige hindringer på veien!

Nå må jeg pakke ferdig sånn at jeg er klar til i morgen tidlig, jeg skal nemlig både på fotokurs og julebord!

Hvilken side av skalaen heller du mot? Spontan eller kontrollfrik – kanskje et sted i mellom?

xoxo