I forrige uke ble jeg dårlig onsdag kveld, og ble hjemme både torsdag og fredag med feber. Jeg ble heldigvis i god nok form til å delta på helgens treningshelg, men jeg kjenner fortsatt at forkjølelsen ikke har sluppet taket.

For en “normal” person er det som regel “bare” å ta seg fri, og vente til det er over. Det er tross alt ikke så mye å gjøre med det… det er det jo ikke for noen av oss. Men problemet for en idrettsutøver spesielt er hvordan det påvirker formen. Jeg var syk, med feber, i 2 dager, og i helgen (som heldigvis var mye teknikk og ikke utholdenhet) så merket jeg at jeg var i sååå dårlig form… Ble jo andpusten av ingenting!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

2 dager tar det, å ødelegge formen. Altså…det er så vanvittig irriterende, at månedsvis med kontinuerlig trening blir knust på null komma niks. Jeg er så støl i dag, og så sliten! Vanligvis ville ikke en slik helg vært en så stor påkjenning som det det er nå.

Og så er spørsmålet, hva gjør vi nå? Den treningshelgen hadde vi forhåndsbetalt, så vi prioriterte den til tross for at jeg ikke var i super form. Men nå da? Nå som jeg føler meg sånn halvveis. Tett i nesa, hodepine og hoster. Ikke frisk nok til å kjøre på som vanlig, men ikke syk nok til å være hjemme – det er følelsen. Det kjennes jo veldig på økonomien å miste jobb, samt at det oppleves som krise å miste 3 dager med trening.. Men om jeg kjører på nå så tar det kanskje lenger tid å bli frisk?

Når en skiløper er forkjøla er det jo “all over” media og det er en skikkelig stor sak! De kan ikke prestere med en forkjølelse. Mens jeg føler ikke at vår idrett har samme “forståelsen” eller hva jeg skal si. I tillegg har vi jo på ingen måte det apparatet skiløperne har. Det blir opp til oss selv om vi er i form eller ikke, og som regel, hvertfall ut fra min egen erfaring, tror jeg de fleste presser seg for langt. Under ser dere noen av oppslagene i avisen når skistjernene er forkjøla.

——————————————————————————————————————————————————

————————————————————————————————————————————————————–

Det forventes, både av trenere og oss selv, at vi skal komme på alle oppsatte treninger, egentrene alle de andre dagene, og helst legge inn både styrke og utholdenhet. Men hva med restutisjonen? Dette synes jeg kan være veldig vanskelig. Jeg føler aldri jeg har trent nok. Og det er alltid noe man burde dra å trene på. I tillegg er vi to, så det går ut over den andre om man ikke kan trene.

Jeg tror og vet at dette fører til flere negative ting. For det første tror jeg mange kommer på trening mens de fortsatt er syke, som fører til smitte. Jeg tror også folk kommer for tidlig tilbake, sånn at de gjør vondt værre. Men det er vanvittig vanskelig å vite hva som er rett tidspunkt! Noen ganger føles det ut som den fysiske aktiviteten hjelper på å bli bedre, mens andre ganger er det som om man er tilbake hvor man startet.

Og når det kommer til konkurranser er det mange som konkurrerer syke. Vi har betalt for reisen, vi har betalt hotel, og vi har lagt inn så mye trening. Da er det svært sjeldent noen trekker seg…syke eller ei. Jeg har selv konkurrert med høy feber, og what not. Lurt? Sikkert ikke lurt i det hele tatt!! Men stemmen som ber deg om å ta seg sammen ligger i bakhodet. Jeg kjenner også flere som har vært så dårlige at de har kasta opp og fortsatt konkurrert.

Jeg skulle ønske det var en fasit. Du er frisk nok til å trene/konkurrere! / Du er ikke frisk nok. Punktum. Men det er det ikke. Og kanskje man er frisk nok til å gå gjennom noe teknikk, men ikke til å kjøre på, osv. Til syvende å sist er det jo opp til en selv å avgjøre. Klare å legge vekk alt presset å høre på kroppen…

Har du noen tanker rundt dette?
….Og har du et godt tips mot forskjølelse?

xoxo