Jeg driver å planlegger for harde livet! Jeg skal nemlig på et par utflukter i morgen som jeg gleder meg masse til, og jeg er en sånn person som virkelig planlegger ned til hver minste detalj. Når skal vi dra? Hvor skal vi møtes? Hva skal jeg ha med? Hvem, hva ,hvor? Plan B??
Og dersom jeg ikke har svaret på alle disse spørsmålene vil jeg helst ikke gjøre det i det hele tatt. Det å ikke vite hvordan jeg skal komme meg hjem fra et sted for eksempel, det hadde plaget og stresset meg hele kvelden. Det er faktisk flere ganger jeg har meldt avbud på ting på grunn av dette. I tillegg er jeg er også veldig hjemmekjær, så det skal ganske mye til for at jeg angrer på å bli hjemme også. På en annen side er jeg også en sånn som tenker at det alltid løser seg for snille folk! Og det er stadig vekk situasjoner jeg befinner meg i, for eksempel i utlandet, der jeg tar ting som det kommer, og har som regel en positiv innstilling. Selv om jeg heeeelst vil ha alt planlagt på forhånd.
Jeg kjenner av og til på at jeg skulle ønske jeg var en sånn som kastet meg mer spontant ut i ting, og tok ting mer som det kom. Det har tross alt gjort at jeg har droppet noen arrangementer. Men på en annen side er jeg sååå glad for det. Det har “redda” meg og venner av meg flere ganger! Jeg er den som har ordna et sted å sove, en måte å komme hjem, mat på veien, eller en ekstra jakke en kald kveld.
For min del tror jeg at jeg skal øve meg på å bli litt mer spontan, men ta med meg at det er veldig praktisk å ha gjort god forhånds-research for å unngå unødvendige hindringer på veien!
Nå må jeg pakke ferdig sånn at jeg er klar til i morgen tidlig, jeg skal nemlig både på fotokurs og julebord!
Hvilken side av skalaen heller du mot? Spontan eller kontrollfrik – kanskje et sted i mellom?
Hei dere! Vi sportsdansere vil jeg påstå er veldig gode til å gjenkjenne andre dansere. Det skjer sååå ofte at vi er på flyplasser å bare “Hmm, er de dansere” – Ser på dem i 10 sek – JEPP de er dansere! Det er rett og slett en del tegn man kan se etter! Noen tegn er selvsagt lettere å se enn andre, og noen er mer personlige enn andre. Men tenkte uansett jeg skulle fortelle dere noen tegn du kan se etter om du mistenker noen er en sportsdanser! Og i dag tar jeg for meg fysiske tegn, altså ting man kan se. Tenker jeg lager en liten liste med fysiske tegn under, så kan du jo sjekke, kanskje du plutselig har alle tegnene? Kanskje du egentlig er en sportsdanser? Sjekk under!
Du har konstant hard hud under føttene.
Du har (sorry) ganske stygge tær. De blir bøyd hit og dit, tåneglene blir ikke akuratt stelt og stroppene fra skoene lager seriøse merker.
Du har nesten alltid et gnagsår/en blemme somewhere. Jeg får som regel ikke gnagsår på trening lenger, men som regel alltid et sår eller en vannblemme etter konkurranse, eller ved innkjøp av nye sko etc.
Du har god holdning. Rak i ryggen, og haka hevet.
Du har stadig vekk selvbrunings-skille.
Du bruker aldri hårstylings produkter til vanlig. (Dog tar du igjen for det på konkurranser)
Du har en spesiell gange. Skal prøve å spesifisere litt her. En gange med rak rygg, haka hevet, og null subbing! Du trøkker fra det bakerste “stående” benet, og får god fremdrift.
Ja, også er det det at du stadig tar noen dansetrinn da. Typ, hvor som helst når som helst. Vi snakker på jobb, på butikken, på flyplassen.
Noen av tegnene du kjenner deg igjen i? Eller kanskje noen andre fysiske tegn du ser på dansere?
I forrige uke ble jeg dårlig onsdag kveld, og ble hjemme både torsdag og fredag med feber. Jeg ble heldigvis i god nok form til å delta på helgens treningshelg, men jeg kjenner fortsatt at forkjølelsen ikke har sluppet taket.
For en “normal” person er det som regel “bare” å ta seg fri, og vente til det er over. Det er tross alt ikke så mye å gjøre med det… det er det jo ikke for noen av oss. Men problemet for en idrettsutøver spesielt er hvordan det påvirker formen. Jeg var syk, med feber, i 2 dager, og i helgen (som heldigvis var mye teknikk og ikke utholdenhet) så merket jeg at jeg var i sååå dårlig form… Ble jo andpusten av ingenting!
2 dager tar det, å ødelegge formen. Altså…det er så vanvittig irriterende, at månedsvis med kontinuerlig trening blir knust på null komma niks. Jeg er så støl i dag, og så sliten! Vanligvis ville ikke en slik helg vært en så stor påkjenning som det det er nå.
Og så er spørsmålet, hva gjør vi nå? Den treningshelgen hadde vi forhåndsbetalt, så vi prioriterte den til tross for at jeg ikke var i super form. Men nå da? Nå som jeg føler meg sånn halvveis. Tett i nesa, hodepine og hoster. Ikke frisk nok til å kjøre på som vanlig, men ikke syk nok til å være hjemme – det er følelsen. Det kjennes jo veldig på økonomien å miste jobb, samt at det oppleves som krise å miste 3 dager med trening.. Men om jeg kjører på nå så tar det kanskje lenger tid å bli frisk?
Når en skiløper er forkjøla er det jo “all over” media og det er en skikkelig stor sak! De kan ikke prestere med en forkjølelse. Mens jeg føler ikke at vår idrett har samme “forståelsen” eller hva jeg skal si. I tillegg har vi jo på ingen måte det apparatet skiløperne har. Det blir opp til oss selv om vi er i form eller ikke, og som regel, hvertfall ut fra min egen erfaring, tror jeg de fleste presser seg for langt. Under ser dere noen av oppslagene i avisen når skistjernene er forkjøla.
Det forventes, både av trenere og oss selv, at vi skal komme på alle oppsatte treninger, egentrene alle de andre dagene, og helst legge inn både styrke og utholdenhet. Men hva med restutisjonen? Dette synes jeg kan være veldig vanskelig. Jeg føler aldri jeg har trent nok. Og det er alltid noe man burde dra å trene på. I tillegg er vi to, så det går ut over den andre om man ikke kan trene.
Jeg tror og vet at dette fører til flere negative ting. For det første tror jeg mange kommer på trening mens de fortsatt er syke, som fører til smitte. Jeg tror også folk kommer for tidlig tilbake, sånn at de gjør vondt værre. Men det er vanvittig vanskelig å vite hva som er rett tidspunkt! Noen ganger føles det ut som den fysiske aktiviteten hjelper på å bli bedre, mens andre ganger er det som om man er tilbake hvor man startet.
Og når det kommer til konkurranser er det mange som konkurrerer syke. Vi har betalt for reisen, vi har betalt hotel, og vi har lagt inn så mye trening. Da er det svært sjeldent noen trekker seg…syke eller ei. Jeg har selv konkurrert med høy feber, og what not. Lurt? Sikkert ikke lurt i det hele tatt!! Men stemmen som ber deg om å ta seg sammen ligger i bakhodet. Jeg kjenner også flere som har vært så dårlige at de har kasta opp og fortsatt konkurrert.
Jeg skulle ønske det var en fasit. Du er frisk nok til å trene/konkurrere! / Du er ikke frisk nok. Punktum. Men det er det ikke. Og kanskje man er frisk nok til å gå gjennom noe teknikk, men ikke til å kjøre på, osv. Til syvende å sist er det jo opp til en selv å avgjøre. Klare å legge vekk alt presset å høre på kroppen…
Har du noen tanker rundt dette? ….Og har du et godt tips mot forskjølelse?
God søndag! Vi er nå vel hjemme etter 2 dager med treningshelg. Denne helgen har klubben tatt inn en internasjonal trener og dommer, samt tidligere verdensmester Martino Zanibellato. Grunnen til at man tar inn andre trenere enn klubbens faste er jo rett og slett for å få inn “et nytt blikk” på oss. Alle trenere har sine styrker, og sine prioriteter. I tillegg er det jo mange av trenerne som også dømmer. Så det er jo veldig hyggelig og praktisk og kjenne noen dommere, slik at man for eksempel kan ta kontakt etter en konkurranse de har dømt og få litt feedback!
En treningshelg foregår på den måten at man legger opp en timeplan der det er både gruppetimer og privattimer. Parene bestiller selv privattimer på forhånd, og så blir de fordelt utover helgen.
Vi har personlig hatt 2 privattimer denne helgen, samt 10 x 45 min gruppetimer! På privattimene kommer man forbredt med “problemer” eller noe man vil jobbe med. Man må alltid komme forberedt, men jo bedre man kjenner treneren kan man finne ut at det litt sammen. En erfaren trener er uansett veldig flink til å vri treningen inn på det de mener paret trenger mest. Så veldig ofte kommer vi forbredt med hvilken dans, hvilken del, og en generell ide om hva vi vil jobbe med i den biten.
På gruppetimer varierer det litt. Noen trenere kommer ferdig forbredt med noe de vil jobbe med, mens andre ber oss om å danse først og bestemmer seg der og da ut fra hva de ser, mens andre spør danserne og blir enige med oss hva vi og de synes.
Vi har dansa masse i helgen, så nå er jeg rimelig kjørt. Jeg var jo syk både torsdag og fredag, og det kjennes godt på kroppen.. Nå er jeg tett i nesa, med litt hodepine, men det satser vi på at gir seg fort!
God lørdagskveld alle sammen! Er du også benket foran TVen med Skal Vi Danse gående over skjermen? Det er i alle fall vi. Vi har dansa i hele dag selv, men vi får aldri nok.
Når jeg ser på Skal Vi Danse så har jeg jo på meg de strenge “utdannede danser” brillene, men samtidig så husker jeg på at dette er mennesker som aldri har dansa sportsdans før, og jeg lar meg stadig imponere! Men hvem skal vinne?
Først og fremst vil jeg si at alle de 4 parene som er igjen nå har imponert meg masse iløpet av sesongen, og jeg er helt enig at det er disse 4 parene som burde være i kvartfinalen. Men jeg har definitivt en favoritt! Jeg tenkte å ta for meg ett og ett par, så får du gjette underveis!
Jørgen og Jørgine: Det jeg liker veldig godt er all innsatsen de gir. Jørgine gir alltid 100% innsats, har kraftige bevegelser, og utfordrer komfortsonen. Det liker jeg veldig godt, og det gjør som regel dansen og “storyen” mer interessant. Det jeg på en annen ikke liker så godt er at det kan bli litt for mye, sånn at det ikke blir noen kontraster. I tillegg synes jeg det blir for mye akrobatikk og for lite sportsdans. De har flere ganger droppet danseskoa, og hatt så mye løft og lignende at det ikke er noe sportsdans igjen å finne.
Santino og Emilie: Det jeg liker aller best er energien! Begge er veldig positive og lekne, og det kommer godt gjennom i dansen. I tillegg liker jeg fleksibiliteten til Emilie. Det synes at hun har drevet med cheerleding, på en positiv måte. I tillegg liker jeg kjemien dems veldig godt. Problemet kan være at det blir for “pent”, og litt for stivt.
Nadya og Alexander: Det beste med dem er rett og slett utførelsen av koreografien . Teknikken er uten tvil konkurransens beste! Dessuten synes jeg innlevelsen er helt nydelig. Man kan se at Alexander er en utrolig god partner og ikke bare tenker på seg selv, men også på partneren Nadya. Det som kan bli bedre er at det fortsatt kan bli litt for stivt til tider, spesielt i latin.
Rikke og Victor: Energien og innlevelsen er alltid “on point”! Jeg synes de alltid har vært flinke til å lage en god story og dra publikum inn i dansen. I tillegg elsker jeg kjemien deres. Det Victor må øve på er koordinasjon. Så shapene, og koordinering av armer og ben henger bedre sammen og kommer fra bevegelsen i kroppen hans.
Så – hvem synes jeg skal vinne? Det kommer selvfølgelig an på hvordan de presterer! Men ut fra det jeg har sett til nå er min favoritt utvilsomt Alexander. Jeg vet hvor vanvittig vanskelig noe av det han gjør er. Jeg er så redd for at han ikke skal få betalt for det han gjør, fordi “det norske folk” generelt desverre ikke kan sportsdans teknikk. Det det norske folket kan jo se masse! For eksempeldansen treffer dem, hvordan utstrålin gen og innlevelsen er osv. Men jeg er redd for at folk blir “lurt” av fancy ting og tang som ikke er sportsdans. Jeg heier på Alexander og Nadya på grunn av den teknikken Alexander har klart å få i bånn, og på grunn av den fantastiske kjemien og historien de klarer å dele gjennom dansen sin. Synes de balanserer sportsdans og “triks” veldig fint.
Nå blir det spennende å se hvem som ryker i kveld!
Hvem er din personlige favoritt på “Skal Vi Danse”?
Takk til Sverre for redigering og Julian Kristiansen for thumbnail.
Som dere vet var vi i Russland forrige helg for å danse VM i 10dans. På turen snakka vi med ei venninne av oss som er russisk, og hun tipsa oss om hvilket godteri vi burde teste! Så her kan dere se hvordan det gikk. Husk å sette på HD kvalitet.
Har du smakt noe av dette? Eller er det et annet type godteri du synes vi bør prøve? Legg gjerne igjen en kommentar under! Hvis du ønsker å se flere slike videoer, samt reisevlogger mm må du gjerne abonnere på Youtube kanalen min!
I dag er det halloween, og i den annledning tenkte jeg å dele litt om mitt forhold til Halloween. Jeg har egentlig aldri vært noen fan av konseptet. Da jeg var liten elsket jeg å gå julebukk, men halloween synes jeg ble for uhøflig. Så kreative lille meg fant ut at jeg skulle lage en halloween sang, for da følte jeg at jeg gjorde noe hyggelig for å få godteriet. I tillegg har jeg aldri vært glad i skrekk og gru, noe jeg fortsatt ikke er. Men det som har endra seg er at jeg elsker sminke, og at Halloween rett og slett er det man gjør det til.
I dag hadde jeg faktisk “store” planer ift at det er Halloween. Vi skulle både kle oss ut på jobb og på trening. Så jeg hadde planlagt look, funnet frem klær og what not. Og så….fikk jeg feber i går kveld. Jeg har rett og slett fått meg en skikkelig kjedelig forkjølelse. Dermed falt alle de planene i vasken og jeg har vært hjemme i hele dag. Sovet lenge, prøvd å få i meg masse c vitaminer osv.
Men jeg klarte ikke å la Halloween ligge helt! Jeg hadde så lyst å prøve meg på min aller første Halloween sminkelook, og her er den:
Dette er som sagt første gang jeg virkelig har prøvd meg på en halloween-look, så jeg vil si meg rimelig fornøyd! Definitivt forbedringspotensiale, men veldig fornøyd med mitt første forsøk.
Nå skal jeg egentlig bare jobbe litt og prøve mitt beste på å bli kvitt feberen til i morgen.
Som mange av dere vet er jeg med i “ABIP” aka Anne Brith Influencer program, og gjennom hennes program har jeg fått blitt kjent med mange fine bloggere, blandt annet “Rakablakk” som hun går under. Jeg spurte henne om hun ville gjesteblogge her hos meg, og heldigvis fikk jeg et ja! Så her kommer innlegget, enjoy! —————————————————
Hei, jeg driver bloggen, og intragramkontoen rakablakk.no. Og jeg ble så glad når Ronja spurte meg om jeg ville gjesteblogge hos henne. En liten presentasjon først. Jeg er 41 år gammel og 3 barnsmamma. Jeg har høy persongjeld. Mitt ønske er å knuse tabu rundt gjeld. Det er ofte mye skam og vonde følelser knyttet til gjeld, og at vi ikke har kontroll på økonomien. På bloggen kan du følge min reise til et gjeldsfritt liv, tips til hvordan leve på budsjett og tips til hvordan holde utgiftene nede. Ønsker du råd eller en å snakke med, kontakt meg i DM på instagram . Jeg hjelper deg gjerne.
Jeg har alltid mislikt tall, og er allergisk mot excel ark. Men de aller fleste nettbanker har et budsjetteringsverktøy, hvor du ser hva du bruker penger på og hvor du kan legge et budsjett. Så første steg mot oversikt i økonomien er å legge budsjett for hva du skal bruke penger på . Og å se hva er det jeg bruker penger på. Kanskje er det noen utgifter du kan kutte vekk? Trenger du 3 streaming tjenester? Kaffe på Starbucks hver dag? Ring til telefonselskapet ditt og hør hvilket abonnement som passer deg best? Her er det penger å spare. Har du utestående regninger som har havnet hos kreditorer? Ring selskapene og forhandle frem en betalingsplan. De har en kundeservice som er der for å hjelpe deg.
Planlegge hva du skal spise i løpet av uken. Lage matpakke og ta med på skole/jobb. Har du ting/klær du ikke bruker? Selg det på tise eller facebook. Du får penger, og tingen du ikke bruker får ny eier. Vinn, vinn. Å leve på budsjett er bra for lommeboka, men også for miljøet. Sett også av en sum til sparing, gjerne BSU og eventuelt en egen sparekonto.
Helt til sist mitt aller beste råd: Vær TAKKNEMLIG for det du har. Legg merke til at du har tak over hodet, seng å sove i og mat på bordet. Er du takknemlig for det du har, er det lettere å motstå fristelsen for å shoppe bankkortet tomt. Skriv eventuelt noen linjer i en journal om morgenen:
Jeg er takknemlig for : God helse, glade barn, årets første snø og fyr i peisen.
Tusen takk til deg Rakablakk for innsikten du gir oss, og for at du ville skrive et innlegg til mine lesere!
Økonomi er en stor del av de flestes hverdag, og jeg anbefaler deg på det sterkeste å følge “Rakablakk” for tips, triks og inspirasjon. Det gjør i alle fall jeg.
Selvfølgelig må man ha litt uflaks på en stor konkurranse… Nå skal jeg ikke snakke om dansingen, men omstendigheter rundt. Det gikk jo heldigvis fint tross alt, men det var faktisk en rekke med litt uheldige hendelser den dagen.
1: Bussen var forsinka. Faktisk 30 minutter forsinka. Og 30 minutter med “dødtid” er ikke noe man ønsker før et VM. Den tiden ville jeg helst brukt på å skifte/varme opp, og gjøre siste finish med bruningen osv. Så da vi kom frem hadde vi i underkant av en time på å gjøre oss klare, i stedet for halvannen. Det merker man godt, men heldigvis var vi effektive og rakk å varme opp på gulvet før første runde.
2: Neglen min brakk. ALTSÅ, er det mulig?! @Miss.nailed.it har fiksa de nydeligste neglene til VM for meg, og så er jeg så uheldig å brekke en rett før konkurransen. Dette skjedde altså i sikkerhetssjekken inn til hallen. For ja, i Russland må du gjennom en sikkerhetskontroll for å i det hele tatt komme inn i hallen. Og det er mine negler, ikke fake lengde, så det kan være ganske smertefullt å brekke de. Fikk heldigvis en clean cut, så jeg ikke fikk noen skade. Men da vi skulle gjennom sikkerhetssjekken var det evig kø, så jeg skulle forte meg…. vipps så smalt jeg neglen ned i bagasjebåndet av metall.
3: Jeg fikk mensen. Oh yes… Selvfølgelig. Heeeeldigvis oppdaget jeg det på et tidspunkt da jeg ikke hadde på en kjole, og jeg fikk redda situasjonen før det ble et problem, og Sverre fikk hentet nødvendigheter i baggen min. Men det var absolutt ikke forventet, så var jo bare flaks at jeg hadde det jeg trengte.
4: Øredobbene ble igjen i garderoben. Mellom rundene hadde vi veldig kort tid. Kun rundt 20 minutter. Og på den tiden skal man ut av latinkjolen, inn i standard, fikse på bruningen, skifte alt tilbehør, spise og drikke litt, og varme opp. Jeg blir så vanvittig fort kald, så jeg forta meg så godt jeg kunne å skifte sånn at jeg skulle rekke å varme opp igjen. Jeg fikk bytta kjole, tatt på strømpebukse, skifta sko, arm-tilbehør og smykke…. men da jeg kommer ned i hallen og varmer opp, og de roper opp at vi er next, så innser jeg at øredobbene ligger igjen i garderoben. Fyy flate så irritert jeg ble over meg selv. Og dette var i en sykt stor hall, så jeg hadde aldri rukket å løpe opp for å hente dem. Da gjelder det å ta seg sammen, og legge det bak seg, gjort er gjort. Jeg har lett for å bli ekstremt irritert over sånne ting, men jeg tok meg i det, og sa til meg selv, at det går bra. Tror ikke jeg kommer til å glemme det igjen med det første for å si det sånn.
Det var ikke sånn at jeg opplevde at VM var negativt av den grunn da! Det var jo såååå mye som gikk bra også. Men jeg ble litt sånn oppgitt over at det ene og det andre skulle skje. Men man må liksom bare se tilbake på det å le. Man må takle alt mulig, og det skjer som regel alltid ett eller annet. Sånn er livet som danser, det er litt uforutsigbart, spesielt ettersom det er så mye stæsj som skal være på plass i tillegg til selve dansingen. Heldigvis for meg hadde jeg Sverre som hjalp meg med både det ene og det andre, så vi fikk løst problemene som kunne løses.
Lærdommen av dette er vel at man må være forbredt på det meste, rett og slett! Jeg har en liten bagg med typ plaster, sysaker, tamponger, smertestillende osv. Fordi man vet aldri hva som venter. I tillegg pleier jeg å ha med meg ekstra av det meste. Men noen ting, som å brekke av neglen får man ikke gjort så mye med! Jeg hadde med negelim, men det hjalp ikke når biten som knakk av forsvant.
Dagen før VM var vi så heldige å ha en fridag i Moskva. Forrige gang vi var i Moskva var vi kun på hotellet og i dansehallen, og jeg må innrømme at jeg fikk er veldig dårlig førsteinntrykk av Moskva. Vi var liksom langt uti ingensted, og det var grått og trist, og jeg følte alle var sure og ingen kunne engelsk.
Men denne gangen hadde jeg en sykt mye bedre opplevelse. Jeg kan fortsatt ikke fordra trafikken der, så jeg setter meg godt sikra, og unngår å se frem. Bedre å ikke se hva som skjer, så slipper jeg å være så nervøs. I tillegg er det alltid vanvittig mye kø. Vi brukte over 2 timer på en strekning som tok 30 min uten kø. Men på en annen side slipper man at sjåføren råkjører når det er kø, så aldri så ille at det ikke er godt for noe!
På fridagen vår dro vi til den røde plass. Det var virkelig super vakkert! Under kommer det bilder fra turen.
Vi kom inn denne veien, og den røde plass ligger liksom bak den katedralen dere ser på bildet under. Den var altså såå fin. Vi vurderte å gå inn også, men bestemte oss heller for å dra litt rundt i området.
Jeg har jo sett bilder fra den røde plass hundrevis av ganger, men det var ikke slik jeg hadde sett for meg, hverken på godt eller vondt. Det var bare ikke slik jeg trodde det så ut.
Det var en stor åpen plass, med en del vakter vandrende omkring, samt mange turister. Under ser dere litt hvor stor plassen faktisk er, og her står jeg ikke i enden engang. Jeg hadde så lyst å dra inn til venstre der, for bak den muren var det enda en stor plass, men der var det ganske mange vakter. Godt mulig det gikk an å gå inn hvis man kjøpte bilett, men det gjorde vi hvertfall ikke denne gangen. Er jo ikke flust av folk som snakker engelsk heller, så var ikke så mye hjelp å få.
På motsatt side av plassen kan man se denne flotte bygningen:
Det var faktisk sykt fint der, veldig rent, og vi var dessuten så heldige med været. Mer fra plassen får dere se på reisevloggen som kommer. Vi var vel ute på plassen i et par timer, og deretter dro vi videre i området rundt for å lete etter et senter eller lignende. Det var jaggu ikke lett. Vi ville jo helst ikke bruke noe 4G, så vi prøvde hovedsaklig å manuvrere oss rundt med kart.
Vi hadde uansett en superfin dag, der vi fikk oppleve Moskva i solskinnet. Veldig glad for å ha fått denne positive opplevelsen i Russland. Jeg grua meg egentlig litt etter forrige opplevelsen, men nå har jeg lyst å dra tilbake!
Jeg har fått lagt inn alle videoene fra turen, så vloggen er forhåpentligvis ute i løpet av uken!
Gleder meg til å dele turen med deg.
Håper du har hatt en strålende helg! Legg gjerne igjen en kommentar, har du vært i Russland? Hvordan var ditt inntrykk?
