NM nærmer seg i en kjempefart og vi gleder oss skikkelig! Heldigvis er det litt tid igjen til å gjøre den siste innsatsen i forbredelsen. NM holdes her i Lillestrøm og går over to dager en dag med standard og en dag med latin. I dag skal vi i studio for å ha styrketrening samt finaletrening, før vi i morgen flyr avgårde til Litauen for å ha litt oppkjøring der! Vi gleder oss sykt til NM, og håper mange kommer å ser på!
Frem til NM er det egentlig bare å holde seg friske og fortsette slik som vi gjør, så har vi som sagt oppkjøring i Litauen de neste dagene, deretter er det oppkjøring her i Lillestrøm søndag og mandag. Det er alltid nerver involvert i en viktig konkurranse, men jeg synes som regel det å ha litt nerver hjelper så lenge det ikke blir for mye av det haha! Frem til NM må jeg bestemme meg for hvordan hår og sminke skal være de ulike dagene samt gjøre klar alt av kjoler, sko osv! Jeg skal prøve å dele litt av forbredelsene til NM, kanskje i en VLOG eller to!
Nå skal jeg gå å finne frem treningstøy til etterpå!
Jeg fant plutselig flere bilder fra Copenhagen Open! Til nå har jeg bare funnet latin bilder, så det var fint å få noen fra standarden også! I går hadde vi en skikkelig fin dag, først underviste jeg i brudevals, deretter trente i standard, og etter det gikk jeg, Sverre og Jonas ut for å grille i finværet! Vi satt ute i timesvis og koste oss med god mat og drikke, musikk og godt selskap. Det var så varmt og godt, og rett og slett helt herlig å sitte ute. På slutten av dagen dro vi på kino for å se den nye Pirates of the Caribbean filmen. Den hadde jo fått så dårlig anmeldelse så mange steder, men jeg satset på at det skulle være bra likevel! Og det var den spør du meg! Det var et par elementer og scener i filmen som ble litt vel mye, men det var masse humor og bra scener!
Kjære danseforeldre, hva skulle vi gjort uten dere? Dere hjelper oss, støtter oss, og bidrar på så mange måter! Men jeg vet også at noen danseforeldre kan bli litt vel involverte og overivrige, mens noen andre er helt på andre enden av skalaen! Jeg tenkte jeg skulle gi noen tips til alle danseforeldre der ute på hvordan dere kanskje kan bli en enda bedre danseforelder, og hjelpe dere å se ting fra vårt synspunkt! Jeg har jo naturligvis veldig mange venner som danser, så alle disse punktene er fra en generell danser sitt synspunkt, til alle typer danse foreldre, med dansere i alle aldre!
1. Vær interesserte i hvordan det går… ..Men ikke “grav” for mye. Vi setter veldig stor pris på at dere er interesserte i det vi gjør, og spør hvordan det går på trening etc. Men etter en lang og slitsom dag kan det vær vi rett og slett trenger å være litt alene og ikke orker å snakke for mye om det. Så: spør veldig gjerne og vis interesse! Men ser du at vi har en litt dårlig dag så la vær å spørre for mye å bare…
2. …Vær der for oss. Fordi etter vi har roet oss kommer vi til dere dersom vi trenger noe. Ofte er det nok å bare vite at vi har dere i ryggen på en dårlig dag. Hver dag er forskjellig, og dere kjenner oss nok til å vite hva som trengs, kanskje det er å bare la oss være i fred, gi oss en klem, eller snakke om noe helt annet. Av og til trenger vi faktisk å snakke ut med dere også, få ting av skuldrene våre. Dette kan være å klage litt over partneren sin, klage litt om dansingen, hva som helst. Men igjen, dette betyr ikke at vi ikke liker partneren vår eller er lei av å danse! Men av og til må vi få ut litt frustrasjon, og da trenger vi som oftest noen som bare hører på oss, og prøver å se saken fra vår side.
3. Husk at vi er veldig følelsesmessig involvert. Dersom danseren kommer hjem nær gråten, sint eller lignende, betyr dette absolutt ikke nødvendigvis at danseren ikke setter pris på å få danse, eller at danseren er lei av idretten. Dette kan rett og slett komme av at vi bryr oss så mye om det vi driver med at vi investerer alle følelsene våre i det. Dermed vil en dårlig dag på trening/konkurranse kunne resultere i skikkelige humørsvingninger. Så selv om man noen ganger er litt “lei” dansen så betyr det ikke at vi ikke setter pris på det dere gjør for at vi skal få danse. I tillegg er det viktig å huske på at ting som blir sagt og gjort in “the heat of the moment” ikke er ment personlig. Man komme veldig tett på hverandre, gjerne spesielt på konkurranser hvor det er en del andre faktorer som spiller inn, er det veldig lett å svare før man får tenkt seg om. Så det er viktig å gi hverandre litt tid og skjønne at man er i en stresset situasjon, og prøve å la være å kjefte på hverandre.
4. Hjelp oss om nødvendig, men stol på at vi klarer det selv. Det er utrolig deilig å ha en dansemamma eller pappa som hjelper til på trening eller konkurranser, men hvis hjelpen blir litt masete er det fort gjort å gå danseren på nervene. Vi har som regel det meste under kontroll, og dersom vi ikke har det er det som regel ikke værre en at vi selv spør om hjelp. Til dere som har litt yngre dansere, kan der være lurt å huske på at de må lære seg å fikse det meste selv/ved hjelp av partner. For etterhvert begynner man å reise rundt alene, og da er det veldig upraktisk å være avhengig av hjelp fra mamma/pappa. I tillegg kan det være lurt å la eldre/andre dansere hjelpe til, det er alltid mye å lære, og ofte er det mindre konfliktfullt. Dette gjelder også reiser! Etterhvert som barna blir eldre går det helt fint an å spørre eldre dansere om å reise med dem.
5. Pass på hva dere sier. Vi vet at dansingen koster mye penger…selv om man kanskje ikke innser akkurat hvor mye før man faktisk betaler for alt selv! Men likevel, det som absolutt ikke er hyggelig for oss er når foreldre klager om hvor mye penger de må bruke på dansingen, og snakker negativt om det. Det at foreldre snakker om “hvor mye vi kunne gjort hvis du ikke dansa” ødelegger helt ekstremt for dansegleden, og gjør at man bare føler seg skyldig. Det er en helt annen sak å sette seg ned med danseren å snakke om hvor mye man faktisk bruker på dansen, og snakke om hvor mye man faktisk vil dette og hvor mye man skal bruke på det. I tillegg er det kanskje en god ide å bli enige om måter danseren kan bidra – dette skal jeg skrive et eget innlegg om!!
6. Gi ros på det nivået vi er. Uansett hvilket nivå danseren din er på er det veldig viktig å rose. Man trenger ikke å være verdensmester, eller norgesmester for å være flink eller for å fortjene masse skryt! Skryt for alle penga – MEN pass på fella: Selv om du synes din danser uten tvil var dagens beste, er det ikke alltid danseren selv er like fornøyd, og da er det kanskje lurt og vente med rosen til litt senere.
7. Hjelp oss til å fokusere på gleden ved dansen, og… 8. ..ikke bli for resultat opphengt. Det er viktig å jevnlig minne seg selv på hvorfor man egentlig driver med dette – det er jo fordi vi elsker å danse! Og om man ikke elsker det, så er det kanskje ikke verdt det? Vi investerer så mye i dansingen, både tid og penger, så de fleste som holder ut elsker det virkelig. Dette vil absolutt ikke si at det ikke kommer til å være dager der man er dritt lei hele greia! Men spesielt da, er det viktig å finne tilbake til dansegleden. Det er individuelt hvordan man finner tilbake til gleden, men det kan i alle fall hjelpe å ta fokus vekk fra kun resultater, og fokusere arbeidsoppgaver, og å ha det gøy sammen ute på gulvet.
9. Vær tålmodige. Og bruk kanskje litt tid å å faktisk sette deg inn i hvordan danseverden faktisk fungerer sånn at du forstår hvor vi kommer fra når det er et eller annet.
10. Pass på at det er barnets mål som blir strevd etter, ikke ditt eget. Kanskje har du et barn som danser bare for gøy, eller kanskje du har tidenes konkurranse menneske! Uansett er det viktig at det er danserens egne mål det streves mot.
11. Unngå å sammenligne. Tro meg, det klarer vi nok selv opp gjennom årene. Og det vil alltid være vanskelig å la være, men derfor er det ekstra viktig at dere voksne e gode forbilder og ikke sammenligner oss med noen andre. Når man sammenligner seg selv med noen andre er det fort gjort at det går utover selvtilliten og fokuset blir helt feil!
12. Støtt oss uansett. Det er ikke alle som er like interessert i dans, men jeg tenker at uansett hvilken idrett barnet ditt har valgt så still opp. Vis at dere bryr dere og interesser dere selv om ikke dans nødvendigvis var din drøm. Vi er helt avhengige av støtten fra foreldrene våre for å komme oss opp og frem, og for å få bygget et solid grunnlag sånn at vi en dag klarer oss selv. Dette gjelder i mange aspekter i livet, spesielt i idretten. En god forelder i ryggen kan bety alt, så støtt oss så godt du kan! Dette betyr ikke at du skal betale for alt eller være enige i alt vi gjør, men det betyr at du skal være der for oss, være interesserte i livene våre og stille opp på arenaene der vi er. Del nedturene med oss, og forstå skuffelsen vi noen gang har etter å ha jobbet hardt og lenge og når alt ikke går vår vei, men del også alle oppturene og gledene med oss – det er verdt det!
SIST MEN IKKE MINST:
Kjære dansere – vær takknemlige og vis det! Det er er lite jeg synes er så frustrerende å se som utakknemlige dansere… Et forhold mellom en danser og foreldre vil aldri være perfekt, og det vil være krangler og uenigheter, men det minste man kan gjøre er å huske å si takk en gang iblant og gjøre en innsats! En god dialog kan fikse mye.
Jeg har jo danset i mange mange år, og har vært heldig å vokst opp med en mamma som har forstått meg veldig godt, så som jeg nevnte over skal jeg skrive et innlegg der jeg deler mine tips om hvordan man på best mulig måte kan bidra til dansen selv, på ulike nivåer.
Som sagt så danset vi en Østlandsserie på søndag som var, og det var faktisk en ganske fin konkurranse. Jeg liker helt ærlig ikke å danse i den hallen siden gulvet er så sykt glatt, og gulvet er så lite. I tillegg pleier det å vøre ganske like publikum og få par med, så det er rett og slett ikke så moro. Men denne gangen var det flere par med, og flere som kom å så på! Kjempehyggelig! Og størrelsen på gulvet klarte vi helt fint å takle, så alt var egentlig bra utenom at det fortsatt var sinnsykt glatt. Men men, det er ikke så mer å gjøre enn å takle det på best mulig måte. Vi var ganske greit fornøyde med dansingen og hadde egentlig en veldig fin konkurranse dag. Vi fikk 2.plass i begge grener, som egentlig var akkurat som forventet, hehe. Så det var en fin søndag, og for en gangs skyld var det gøy å danse Østlandsserie! Vi gjorde det egentlig kun for å få konkurransetrening, og det tror jeg jaggu vi skal gjøre igjen!
I dag har jeg sittet eksamensvakt på skolen jeg jobber på, og vet du hva som er enda kjedeligere enn å ha eksamen…? Å se på folk som har eksamen! haha, herlighet så kjedelig!! Å jeg skal gjøre det igjen på fredag allerede…men men! Jeg overlever. Ellers har jeg rett og slett ikke følt meg helt i slag, så jeg bestemte meg for å bli hjemme fra trening i dag å ta meg inn igjen. Så nå er det bare å gjøre bunaden klar til morgendagen!
Vi har hatt så mange fantastiske timer denne siste uken! Vi har i tillegg til våre flotte klubbtrenere hatt besøk fra Alexander Melnikov, Peter Stokkebroe, og Lasse Ødegaard, og det har vært så lærerikt og moro! Alexander, eller Sasha som vi kaller ham, og Lasse underviser i standard, mens Peter Stokkebroe underviser i latin. Det er selvsagt egentlig ikke optimalt å ha så mange forskjellige trenere på så kort tid, men så lenge man er flink til å skrive ned, og sortere ut informasjonen så går det som regel bra! Dessuten er disse trenerne eksperter på å finne ut hva man skal/kan si når man er så nærme en konkurranse osv. I tillegg har de god dialog med trenerne vi har her hjemme, og det er gull verdt. For da kan våre faste trenere hjelpe oss å jobbe videre med det gjestetrenerne sa, og eventuelt hjelpe oss å forstå om det var noe vi ikke skjønte tidligere.
Som dere kan se under har vi det veldig morsomt også til tross for at vi prøver å være veldig konsentrerte i løpet av timene. Men så fort timen er ferdig så må vi jo selvsagt få en selfie med disse flotte trenerne våre som vi ser så sjeldent. Vi har i alle fall lært masse masse denne uken, og skal jobbe så godt vi kan for å få til alt innen NM! Men i første omgang har vi en liten konkurranse i morgen hvor det gjelder å få til det vi kan fra før så godt vi kan!
I dag har vi treningsfri og lader bare opp til morgendagen. Hva skal du gjøre i dag?
Som jeg nevnte tidligere hadde vi treningshelg med Sasha Melnikov i helgen som var. Det er alltid morsomt og lærerikt å få inn trenere vi ikke ser fullt så ofte. De kommer med ny input, og nye læremetoder. Vi kjenner Sasha ganske godt nå, men han kommer ikke til Norge mer enn et par ganger i året, så det gjelder å følge med å få med seg det man kan når han først er her. Vi hadde to privattimer og var med på fellestimene. Det er ganske dyrt å ta timer med utenlandske trenere som regel, så budsjettet vårt strekker desverre bare til et par med hver som regel. Derfor er det viktig å skrive ned infoen, sånn at man lett kan jobbe videre med det selv når treneren har dratt. Vi har hatt trening med han både fredag, lørdag og søndag, og dette bildet ble tatt søndag morgen etter en time med quickstep – derav det trøtte, slitne blikket haha! Men tross alt veldig glad og fornøyd!
I dag skal jeg jobbe litt her hjemmefra, før det er avgårde til studio for å ha privattime, undervise litt , og deretter blir med på fellestreningen. Nå har vi jo masse input fra helgen som vi kan jobbe med i dag og fremover.
Dans er fantastisk underholdning og kunst i tillegg til å være idrett, og er dermed perfekt underholdning på en fest, møte, konferanse osv osv! Men det er mange som ikke er helt klar over hva de faktisk ber om når de spør om danserne vil opptre gratis. Når man leier inn dansere til et event så tenker man gjerne at man betaler for at et dansepar skal bruke et par minutter på å vise frem noe for å imponere gjestene litt og få opp litt stemning, men tenker man egentlig over hva man faktisk betaler for? (Selvsagt er det forskjell på arrangementer, og noen vil vi kunne opptre gratis på, men generelt snakker jeg nå om når dansere blir spurt inn på private arrangementer, og lignende.) Nå skal jeg fortelle dere litt om hva dere faktisk betaler for når man leier inn dansere! Hvis man leier inn profesjonelle dansere, så lever de faktisk mer eller mindre av dansingen! Vi dansere legger ned tusenvis av timer på trening! Og ikke minst bruker vi tusenvis på tusenvis av kroner hvert år på bli mer utdannet innen dans, og på å bli bedre dansere, slik at vi dermed bli så gode at noen ønsker å leie oss inn! I tillegg bruker vi masse tid og penger på kostymer. På toppen av dette bruker vi masse tid på å øve på showet vi skal ha, som går ut over tiden vi har til å øve direkte på det vi konkurrerer med. Dessuten glemmer mange at vi faktisk må reise frem og tilbake til showet, opptre på steder/gulv som er veldig annerledes og vanskelige i forhold til hva vi er vant med. Vi bruker også mye tid på å prøve å markedsføre oss slik at noen skal “oppdage” oss og forhåpentligvis leie oss inn! Vi må finne musikk å bruke, og prøve å oppfylle eventuelle ønsker de som leier inn har! For vi vil jo selvsagt levere et så bra show som overhode mulig, slik at publikum skal få en super opplevelse!
Misforstå meg rett – vi har hatt så mange gode opplevelser med show, både hvor vi har stilt opp gratis og fått betalt. Men poenget mitt er at det er mange som ikke forstår hva vi faktisk legger i en dans, et show, en opptreden! Det er tross alt det vi lever og brenner for, og vi ønsker alltid å gjøre vårt beste, men samtidig kan vi ikke gjøre alt bare fordi det er gøy og gir oss publisitet og erfaring, for nå begynner vi faktisk å få så mye erfaring at vi sjeldent gjør det gratis lenger. Vi er avhengig av å få inn penger for å kunne gjøre det vi gjør, og vi setter veldig stor pris på om alle som tenker på å leie inn dans tar hensyn til dette. Vi jobber som dansere, og vi regner med at du ikke ville spurt en som jobber som frisør eller jobber som lege om å jobbe gratis?
Prisen kan selvsagt diskuteres, og vi digger å ha show!! Så aldri nøl med å spørre oss, vi prøver alltid å komme frem til en avtale som fungerer for begge parter.
I går var det den internasjonale danse dagen! Og i dag var det åpen scene hos dansens hus hvor Sverre og jeg, Jørgen & Anastasia, og Philip & Mari gikk sammen og laga en gruppe : Limited edition! Og sammen laga vi showet “Slave to the rhythm”. Vi hadde en skikkelig fin dag på dansens hus og koste oss både backstage med alle de andre danserne, og ikke minst på scenen under showet!
Vi danset til Michael Jackson´s “Slave to rhythm” og laget en koreografi som var en blanding av chachacha og tango! Interessant mix, I know! Men det ble ganske kult synes vi. Og dessuten var vi med på en felles dans på slutten som var veeeldig rar, men veeeldig morsom!
Grunnen til at vi kalte oss “Limited Edition” var jo rett og slett fordi at det at vi tre parene danser sammen er jo “begrenset opplag” haha. Og det var så kult da navnet vårt sto på vår egen garderobe. Det var egentlig en veldig lang dag med prøver fra klokken 11:30 og show klokken 18. Men dagen gikk skkikelig fort i godt selskap! Det ligger masse bilder etc på storyen min på instagram fra dagen, så dere kan sjekke ut @ronjaostensvik hvis dere vil se mer!
This post has taken me quite a while to write, simply because it’s a pretty personal post that takes up many sides of a story. But here it comes in anyway, and I hope this post answers some different questions I have received.
As most of you may know, Sverre and I are both dance partners and boyfriend/girlfriend. We live together, train together, travel together, etc. etc. That means we spend almost 24 hours a day together! This is not very easy always, but at the same time it can be absolutely amazing! In this post I intend to write a little about the challenges of this, but also about all the good things about it. But first a little background story:
Sverre and I have been dancing together since summer 2014 and became a couple in August that same year. We have known each other quite well since we were 12/13 years old. Back then we met at competitions and at training sessions etc. Sverre was a boy who was always in a good mood and it was impossible not to be charmed by him, but beyond that I had no idea that we could ever be more than friends. I actually thought he never looked at me that way! But then it happened in August that Sverre took the step and planted a kiss on me, and tilted, we were more than friends. We have been together since then and had our ups and downs. But in spite of tough times, we have come through them as a stronger couple.
1. We both have the same passion. We both love to dance! And having the same passion is definitely something that makes us stand stronger together. First, we get to do what we like best – together! And we are both ready and happy about to practice, and we don´t get questions like: “Why do you have to work out every day?” And similar. I have previously been in a relationship where the other party did not understand why it was so important for me to dance and why I absolutely had to work out every day. In addition, it was difficult for him to see me dancing and being so close with another boy. Luckily, I don´t have this problem with Sverre.
2. We have one person to share all the ups and downs with. We experience so much together! Both inside the dance world and outside, and it is very enriching for our relationship, I would say. And when those heavy moments are there, you have a good, safe person to seek comfort from, who knows exactly what you are going through. You trust one another and can help each other and build each other up.
3. You get to know each other very well. This is both positive and negative. After almost 3 years together as both a couple and dance partners, one becomes extremely familiar with each other. You know everything from what the person likes to eat, what makes him laugh, what’s good, what can be better, and especially you know all the little annoying habits the person has, hehe! And when you are around each other, all the time, it’s not easy to avoid getting on each others nerves … At the same time, it is safe to know each other so well, because you know how to make things good again, make each other happy, and so on.
4. You get very good at communicating. In any case, Sverre and I have learned to communicate better as we have come through discussions and arguments. You simply have to talk things through! When talking together, it is important that both people present their views on the matter and that both actually listen to what the other has to say. You have to “swallow some camels” occasionally, so this is important to be mentally prepared before you go into such a “make up” conversation. Occasionally, the mood is too timid that talk often ends up in a fight. So then we have occasionally written down what we think feel and given it to other so that you can peacefully think about the situation. Sometimes it’s more difficult than other times, but ultimately communication is the key to succeeding in a relationship. Especially in a dance relationship because ….
5. We have problems that “regular” couples don´t have. For example, the partner “did not give anything on training today” or “were vey moody at training today” etc etc. There are sooo many things that can happen in the studio or on a competition, and unfortunately they are not always easily taken care of. And when you are as on top of each other as we are, it’s not always easy to “count to 10” and just sharpen. In addition to direct dance issues, there are other things like money, travelling, motivation, effort, etc. It is not always the same opportunities or willingness to do things, and then a lot of frustration can occur. This is especially why communicating is so insanely important. It’s probably my very best tip for couples who struggle, whether they are dance couples or girlfriend/boyfriend – talk to each other! No one can read thoughts, and it’s so much better to get things out and fix it up. Otherwise, it may be annoying for a long time, and before you know words of it, many small things have made the glass overfull.
I know well that I like to have control of everything and get pretty annoyed unless Sverre has it too. That’s why it’s quick to say things in a slightly sour way, and then Sverre gets annoyed at me because I’m being to angry. It can soon be a bad circle if you can not find a solution. With us, it helped to talk about it, and agreed that Sverre should take more responsibility himself, and I will try to stay a little bit outside, and maybe just give a nice reminder.
6. Do we have a bad day together, it will show in the dance. It’s not always easy to just “pull yourself together” if you have problems with on private, and this can result in a bad atmosphere in the dance, angry looks and glances at each other, and not least zero “chemistry” on the floor. And if you don´t fix it fast, it will soon be a short exercise that results in a rushing out in tears. Yep this happens once in a while. But for our part, such kinds of things happened more often before than it does now because we have been good at talking to each other and agreeing how we want the other to provide messages or the like. Often, it’s not necessarily what is being said, but HOW is being said.
7. You forget to just be a couple. Sometimes it’s just work, food, dancing, sleeping … and we completely forget to be a couple simply. And for our part, it is often in these periods that we go one another most on the nerves. When we manage to have fun together, take care of each other and give each other a little loving attention, it’s better. You get in a better mood and spend more energy. To argue takes very much energy that we want to use for other things!
8. You still get surprised. Both good and bad. Because when you dance together, you follow the development to each other and you can get engaged, impressed and really happy about how the other is dancing, fixing things, etc. etc. This is so fun and builds a relationship properly if you are good at praising each other when something is good. This applies to both the dance, but also outside! Just saying: Thank you very much for taking the dishes dear, I appreciate it! “May be crucial for the rest of the day!
But on the other hand, you are sometimes surprised at “how stupid people can be” haha. But it will always be like that …. because boys are boys, and we girls are girls, and we experience things differently. But AGAIN, therefore, it’s important to talk together. Tell the other person if something is not okay. While other things one simply has to be able to accept for what they are. One thing I really like about out relationship, is that we dare to be strange and lame in front of each other, and have so much fun together.
9. There are real feelings. We love each other so, and so many places in the dance we do not have to fake it! And that makes our dancing even more fun. In rumba for example, we actually love each other at the same time, while we know how to temper and be a little “angry” in Paso Doble or Tango, and we know how much fun you can have together and try to show it in a playful jive or quickstep! We love to dance together and we love to show each other! Obviously, it is not said that this shows very good at a competition, simply because there is so much else that takes focus. You want to dance well technically, have a lot of energy, dance to the audience, get what you practiced last week..so etc etc. And then it’s often a little stressful.
In the studio you are so safe and there are no outstanding things that take a lot of focus, so it is obviously much easier there. So the job for us is simply to get what we do in the studio on to a competition floor. After all, it’s important to keep in mind why we bother to train many hours, day after day, week after week, year after year! Ultimately, because we love to dance. Yes, we want results, but to get it, I think you have to get along with what you do while pushing it up to the last second.
10. Best Friends I would like to finish by saying that for me, Sverre has become my very best friend, the best dance partner I could imagine and a wonderful boyfriend! A relationship will never be trouble-free, and I think you get stronger from having a couple of arguments once in a while. Imagine if you never argue, and then suddenly a giant problem comes up – then it’s okay to have some exercise haha! From joke to seriousness, I think you grow by solving conflicts together, in a good way. I could not ask for a better boy to spend so much time with! And I would definitely say that there are more positive sides than negative, and I would not have chosen to have it in any other way than I have now. I thank you for all the good experiences, thank you for your support and patience, and look forward to many more good memories! Above you will find pictures from some of the memories we already have!
Dette innlegget har tatt meg ganske lang tid å skrive, rett og slett fordi det er et ganske personlig innlegg som tar for seg veldig mange sider av en sak. Men her kommer det i alle fall, og jeg håper dette innlegget gir svar på litt forskjellige spørsmål jeg har fått.
Som de fleste av der kanskje vet er jeg og Sverre både dansepartnere og kjærester. Vi bor sammen, trener sammen, reiser sammen osv osv.Det vil si av vi er med hverandre nesten 24 timer i døgnet ofte! Dette er ikke spesielt lett alltid, men samtidig kan det være helt fantastisk! I dette innlegget har jeg tenkt å skrive litt om utfordringene ved dette, men også om alle de gode tingene med det. Men først litt bakgrunnshistorie:
Jeg og Sverre har dansa sammen siden sommeren 2014, og ble sammen i august samme året. Vi har kjent hverandre ganske godt siden vi var sånn 12/13 år gamle, da vi møttes på konkurranser og på treningssamlinger etc. Sverre var en gutt som alltid var i godt humør og det var umulig å ikke bli sjarmert av ham, men utover det hadde jeg ingen tanke om at vi for eksempel kunne bli sammen. Jeg tenkte egentlig at han aldri kom til å se på meg på den måten! Men så skjedde det i august at Sverre tok steget og planta et kyss på meg, og vipps så var vi mer enn venner. Vi har vært sammen siden det og hatt våre opp og nedturer. Men til tross for tøffe tider har vi kommet oss gjennom dem sammen, og har det fint sammen.
1. Vi har en felles lidenskap. Vi elsker begge to å danse! Og det å ha den felles lidenskapen er definitivt noe som gjør at vi står sterkere sammen. For det første får vi gjøre det vi liker aller best – sammen! Og vi er begge innstilt og gira på å gå å trene, og vi slipper å få spørsmål som : “Hvorfor må du trene hver dag?” og ligende. Jeg har tidligere vært i et forhold der den andre parten ikke forsto hvorfor det var så viktig for meg å danse, og hvorfor jeg absolutt måtte trene hver dag. I tillegg var det vanskelig for han å se meg danse og være så tett med en annen gutt. Dette problemet slipper heldigvis jeg og Sverre.
2. Vi har den ene personen og dele alle oppturene og nedturene sammen med. Vi får oppleve så mye sammen! Både innenfor danseverden og utenfor, og det er veldig berikende for forholdet vårt vil jeg påstå. Og når de tunge stundene er der, har man en god, trygg person å søke trøst hos, som vet AKKURAT hva du går gjennom. Man stoler på hverandre, og kan hjelpe hverandre og bygge hverandre opp.
3. Man blir veldig godt kjent med hverandre. Dette er både positivt og negativt. Etter nesten 3 år sammen som både kjærester og dansepartnere blir man ekstremt godt kjent med hverandre. Man vet alt fra personen liker å spise, hva som får ham hen til å le, hva hen er god til, hva hen kan bli bedre på, og spesielt vet man alle de små irriterende uvanene personen har, hehe! Og når man da er rundt hverandre så og si hele tiden, skal det ikke alltid så mye til før man går hverandre totalt på nervene… Samtidig er det trygt å kjenne hverandre så godt, fordi man vet hvordan man skal fikse opp, gjøre hverandre glade, og så videre.
4. Man blir veldig gode på å kommunisere. Sverre og jeg har i alle fall lært oss å kommunisere helt sykt mye bedre etterhvert som vi har kommet i diskusjoner og krangler. Man må rett og slett klare å snakke sammen for å finne ut av ting! Når man snakker sammen er det viktig at begge får lagt fram sitt syn på saken og at begge faktisk hører etter på hva den andre sier og tar dette til seg. Man må av og til svelge noen kameler, så dette er viktig å være mentalt forbredt på før man går inn i en sånn “ordne opp” samtale. Av og til er stemningen for tense, at snakking ofte ender opp i krangel. Da har vi av og til skrivd ned hva vi tenker føler, og gitt til den andre, slik at man i fred of ro kan tenke litt over situasjonen. Av og til er det vanskeligere enn andre ganger, men til syvende og sist er kommunikasjon nøkkelen til å lykkes i et forhold. Spesielt i et danse forhold, fordi….
5. Vi har problemer som ikke “vanlige” par har. Som for eksempel at partneren “ikke gav alt på trening i dag”, eller at “hen ikke tok hensyn til meg i dansingen i det hele tatt” osv osv. Det er sååå mange ting som kan oppstå i studio, eller på en konkurranse, og det er dessverre de man er mest glad i det er lettes å ta det ut på. Og når man er såå oppå hverandre som vi er, er det ikke alltid lett å “telle til 10” og bare skjerpe seg. I tillegg til direkte danse-problemer, kommer det andre tilhengende ting som penger, reiser, motivasjon, innsats osv. Det er ikke alltid man har samme muligheter, eller vilje til å gjøre ting, og da kan det oppstå mye frustrasjon. Det er spesielt derfor dette med å kommunisere er så vanvittig viktig. Det er nok mitt aller beste tips til par som sliter, om det så er dansepar eller kjærestepar – SNAKK SAMMEN! Ingen kan lese tanker, og det er så mye bedre å få ting ut og få fikse opp i det. Ellers kan det bli liggende å irritere, og før du vet ord av det har mange små ting gjort sånn at glasset har rent over.
Jeg vet godt med meg selv at jeg liker å ha kontroll på alt mulig, og blir ganske fort irritert hvis ikke Sverre har det også. Derfor er det fort gjort å si ting på en litt sur måte, og så blir Sverre irritert på meg fordi jeg maser. Det kan fort bli en ond sirkel dersom man ikke finner en løsning på det. Hos oss har det hjulpet å snakke om det, og blitt enige om at Sverre skal ta mer ansvar selv, og jeg skal prøve å holde meg litt utenfor, og evt bare gi en hyggelig påminnelse.
6. Har vi en dårlig dag som kjærester vil det synes i dansingen. Det er ikke alltid lett å bare “ta seg sammen” hvis man har problemer på privaten, og dette kan resultere i riving og røsking i dansingen, sure toner og blikk mot hverandre, og ikke minst NULL “kjemi” på gulvet. Og hvis man ikke får ordna opp blir det fort en kort trening som resulterer i at en går stormende ut i tårer. Jepp dette skjer en gang iblandt. Men for vår del skjedde sånne type ting oftere før enn det gjør nå, på grunn av at vi har vært flinke å snakke med hverandre, og blitt enige om hvordan vi vil at den andre skal gi beskjeder eller lignende. Ofte er det ikke nødvendigvis HVA som blir sagt, men HVORDAN det blir sagt.
PHOTOS BY MM PHOTOGRAPHY
7. Man glemmer å bare være kjærester. Av og til blir det bare jobb, mat, dansing, soving…og vi glemmer helt å være kjærester rett og slett. Og for vår del er det ofte i disse periodene vi går hverandre mest på nervene. Når vi klarer å hygge oss sammen, ta vare på hverandre og gi hverandre litt kjærlig oppmerksomhet går det meste bedre. Man blir i bedre humør, og år mer energi til overs. Det å krangle og være sure tar veldig mye krefter man helst vil bruke til andre ting!
8.Man blir fortsatt overrasket. Både på godt og vondt. For når man danser sammen følger man utviklingen til hverandre, og man kan bli blir engasjert, imponert og skikkelig gira over hvordan den andre står på, fikser ting osv osv. Dette er så gøy, og bygger et forhold skikkelig opp dersom man er flink til å rose hverandre når noe er bra. Dette gjelder både dansen, men også utenfor! Bare det å si : Tusen takk for at du tok oppvasken kjære, det setter jeg stor pris på!” Kan være avgjørende for resten av dagen!
Men på en annen side blir man av og til overrasket over hvor “dum det går an å være” haha. Man blir oppgitt over hverandre, og ting man gjør eller sier. Men sånn tror jeg det alltid kommer til å være….for gutter er tross alt gutter, og vi jenter er ofte litt annerledes. Men IGJEN, derfor er det viktig å snakke sammen. SI ifra hvis det er noe du ikke synes er greit. Mens andre ting må man rett og slett bare klare å godta, og si til seg selv at alle skal få være seg selv.
Det er jo egentlig noe som er gøy med oss, vi tørr å være rare og teite foran hverandre, og har det derfor veldig gøy sammen. Av og til kan det bli litt mye, men da får man bare le det bort, eeeller si ifra på en fin måte!
9. Det er ekte følelser. Vi elsker hverandre jo, så mange steder i dansen slipper vi å spille skuespill! Og det gjør dansingen vår enda mer morsom. I rumba for eksempel, ja der er vi jo faktisk glad i hverandre på ekte, samtidig som vi vet hvordan det er å temperament og være litt “sinte” på hverandre i Paso Doble eller Tango, og ikke minst vet vi hvor gøy man kan ha det sammen og prøver å vise det i en leken Jive eller Quickstep! Vi elsker å danse sammen, og vi elsker å vise frem hverandre! Selvsagt er det ikke dermed sagt at dette synes kjempegodt på en konkurranse, rett og slett fordi det er så mye annet som tar fokus. Man vil jo danse bra teknisk, ha mye energi, danse til publikum, få til det man øvde på forrige uke..osv osv osv. Og da er det ofte litt stressende.
I studio er man jo så trygg, og det er ingen utestående ting som tar mye fokus, dermed er det selvsagt mye lettere der. Så jobben for oss er jo rett og slett å få det vi klarer i studio ut på et konkurransegulv. Det er tross alt viktig å huske på hvorfor vi gidder å trene mange timer, dag etter dag, uke etter uke, år etter år! Det er jo til syvende og sist fordi vi elsker å danse. Ja vi vil ha resultater, men for å få det tror jeg at man må kose seg med det man gjør, samtidig som man må presse seg, helt til siste sekund.
10. Bestevenner Jeg vil avslutte med å si at for meg har Sverre blitt min aller beste venn, den beste dansepartneren jeg kunne tenke meg, og en fantastisk kjæreste! Et forhold vil aldri være problemfritt, og jeg tror man blir sterkere av å ha et par krangler en gang i blandt. Tenk hvis man “aldri” krangla, og så plutselig dukka det opp et kjempeproblem – da er det greit å ha litt øvelse haha! Nei altså, fra spøk til alvor, jeg tror man vokser på å løse konflikter sammen, på en god måte. Jeg kunne ikke bedt om en bedre gutt å være så mye sammen med! Og jeg vil definitivt si at det er flere positive sider enn negative, og jeg ville ikke ha valgt å ha det på noen annen måte enn det jeg har nå. Jeg takker for alle gode opplevelser, takker ham for støtte og tålmodighet, og ser frem til mange flere gode minner! Under finner dere bilder fra noen av minnene vi allerede har!
Har du noen flere spørsmål til det å være både kjærester og dansepartnere? Eller lurer du på annet?
