Kjære danseforeldre, hva skulle vi gjort uten dere? Dere hjelper oss, støtter oss, og bidrar på så mange måter! Men jeg vet også at noen danseforeldre kan bli litt vel involverte og overivrige, mens noen andre er helt på andre enden av skalaen! Jeg tenkte jeg skulle gi noen tips til alle danseforeldre der ute på hvordan dere kanskje kan bli en enda bedre danseforelder, og hjelpe dere å se ting fra vårt synspunkt! Jeg har jo naturligvis veldig mange venner som danser, så alle disse punktene er fra en generell danser sitt synspunkt, til alle typer danse foreldre, med dansere i alle aldre!
1. Vær interesserte i hvordan det går…
..Men ikke “grav” for mye. Vi setter veldig stor pris på at dere er interesserte i det vi gjør, og spør hvordan det går på trening etc. Men etter en lang og slitsom dag kan det vær vi rett og slett trenger å være litt alene og ikke orker å snakke for mye om det. Så: spør veldig gjerne og vis interesse! Men ser du at vi har en litt dårlig dag så la vær å spørre for mye å bare…
2. …Vær der for oss.
Fordi etter vi har roet oss kommer vi til dere dersom vi trenger noe. Ofte er det nok å bare vite at vi har dere i ryggen på en dårlig dag. Hver dag er forskjellig, og dere kjenner oss nok til å vite hva som trengs, kanskje det er å bare la oss være i fred, gi oss en klem, eller snakke om noe helt annet. Av og til trenger vi faktisk å snakke ut med dere også, få ting av skuldrene våre. Dette kan være å klage litt over partneren sin, klage litt om dansingen, hva som helst. Men igjen, dette betyr ikke at vi ikke liker partneren vår eller er lei av å danse! Men av og til må vi få ut litt frustrasjon, og da trenger vi som oftest noen som bare hører på oss, og prøver å se saken fra vår side.
3. Husk at vi er veldig følelsesmessig involvert.
Dersom danseren kommer hjem nær gråten, sint eller lignende, betyr dette absolutt ikke nødvendigvis at danseren ikke setter pris på å få danse, eller at danseren er lei av idretten. Dette kan rett og slett komme av at vi bryr oss så mye om det vi driver med at vi investerer alle følelsene våre i det. Dermed vil en dårlig dag på trening/konkurranse kunne resultere i skikkelige humørsvingninger. Så selv om man noen ganger er litt “lei” dansen så betyr det ikke at vi ikke setter pris på det dere gjør for at vi skal få danse. I tillegg er det viktig å huske på at ting som blir sagt og gjort in “the heat of the moment” ikke er ment personlig. Man komme veldig tett på hverandre, gjerne spesielt på konkurranser hvor det er en del andre faktorer som spiller inn, er det veldig lett å svare før man får tenkt seg om. Så det er viktig å gi hverandre litt tid og skjønne at man er i en stresset situasjon, og prøve å la være å kjefte på hverandre.
4. Hjelp oss om nødvendig, men stol på at vi klarer det selv.
Det er utrolig deilig å ha en dansemamma eller pappa som hjelper til på trening eller konkurranser, men hvis hjelpen blir litt masete er det fort gjort å gå danseren på nervene. Vi har som regel det meste under kontroll, og dersom vi ikke har det er det som regel ikke værre en at vi selv spør om hjelp. Til dere som har litt yngre dansere, kan der være lurt å huske på at de må lære seg å fikse det meste selv/ved hjelp av partner. For etterhvert begynner man å reise rundt alene, og da er det veldig upraktisk å være avhengig av hjelp fra mamma/pappa.
I tillegg kan det være lurt å la eldre/andre dansere hjelpe til, det er alltid mye å lære, og ofte er det mindre konfliktfullt. Dette gjelder også reiser! Etterhvert som barna blir eldre går det helt fint an å spørre eldre dansere om å reise med dem.
5. Pass på hva dere sier.
Vi vet at dansingen koster mye penger…selv om man kanskje ikke innser akkurat hvor mye før man faktisk betaler for alt selv! Men likevel, det som absolutt ikke er hyggelig for oss er når foreldre klager om hvor mye penger de må bruke på dansingen, og snakker negativt om det. Det at foreldre snakker om “hvor mye vi kunne gjort hvis du ikke dansa” ødelegger helt ekstremt for dansegleden, og gjør at man bare føler seg skyldig.
Det er en helt annen sak å sette seg ned med danseren å snakke om hvor mye man faktisk bruker på dansen, og snakke om hvor mye man faktisk vil dette og hvor mye man skal bruke på det. I tillegg er det kanskje en god ide å bli enige om måter danseren kan bidra – dette skal jeg skrive et eget innlegg om!!
6. Gi ros på det nivået vi er.
Uansett hvilket nivå danseren din er på er det veldig viktig å rose. Man trenger ikke å være verdensmester, eller norgesmester for å være flink eller for å fortjene masse skryt! Skryt for alle penga – MEN pass på fella: Selv om du synes din danser uten tvil var dagens beste, er det ikke alltid danseren selv er like fornøyd, og da er det kanskje lurt og vente med rosen til litt senere.
7. Hjelp oss til å fokusere på gleden ved dansen, og…
8. ..ikke bli for resultat opphengt.
Det er viktig å jevnlig minne seg selv på hvorfor man egentlig driver med dette – det er jo fordi vi elsker å danse! Og om man ikke elsker det, så er det kanskje ikke verdt det? Vi investerer så mye i dansingen, både tid og penger, så de fleste som holder ut elsker det virkelig. Dette vil absolutt ikke si at det ikke kommer til å være dager der man er dritt lei hele greia! Men spesielt da, er det viktig å finne tilbake til dansegleden. Det er individuelt hvordan man finner tilbake til gleden, men det kan i alle fall hjelpe å ta fokus vekk fra kun resultater, og fokusere arbeidsoppgaver, og å ha det gøy sammen ute på gulvet.
9. Vær tålmodige.
Og bruk kanskje litt tid å å faktisk sette deg inn i hvordan danseverden faktisk fungerer sånn at du forstår hvor vi kommer fra når det er et eller annet.
10. Pass på at det er barnets mål som blir strevd etter, ikke ditt eget.
Kanskje har du et barn som danser bare for gøy, eller kanskje du har tidenes konkurranse menneske! Uansett er det viktig at det er danserens egne mål det streves mot.
11. Unngå å sammenligne.
Tro meg, det klarer vi nok selv opp gjennom årene. Og det vil alltid være vanskelig å la være, men derfor er det ekstra viktig at dere voksne e gode forbilder og ikke sammenligner oss med noen andre. Når man sammenligner seg selv med noen andre er det fort gjort at det går utover selvtilliten og fokuset blir helt feil!
12. Støtt oss uansett.
Det er ikke alle som er like interessert i dans, men jeg tenker at uansett hvilken idrett barnet ditt har valgt så still opp. Vis at dere bryr dere og interesser dere selv om ikke dans nødvendigvis var din drøm. Vi er helt avhengige av støtten fra foreldrene våre for å komme oss opp og frem, og for å få bygget et solid grunnlag sånn at vi en dag klarer oss selv. Dette gjelder i mange aspekter i livet, spesielt i idretten. En god forelder i ryggen kan bety alt, så støtt oss så godt du kan! Dette betyr ikke at du skal betale for alt eller være enige i alt vi gjør, men det betyr at du skal være der for oss, være interesserte i livene våre og stille opp på arenaene der vi er. Del nedturene med oss, og forstå skuffelsen vi noen gang har etter å ha jobbet hardt og lenge og når alt ikke går vår vei, men del også alle oppturene og gledene med oss – det er verdt det!
SIST MEN IKKE MINST:
Kjære dansere – vær takknemlige og vis det! Det er er lite jeg synes er så frustrerende å se som utakknemlige dansere… Et forhold mellom en danser og foreldre vil aldri være perfekt, og det vil være krangler og uenigheter, men det minste man kan gjøre er å huske å si takk en gang iblant og gjøre en innsats! En god dialog kan fikse mye.
Jeg har jo danset i mange mange år, og har vært heldig å vokst opp med en mamma som har forstått meg veldig godt, så som jeg nevnte over skal jeg skrive et innlegg der jeg deler mine tips om hvordan man på best mulig måte kan bidra til dansen selv, på ulike nivåer.
Har du noen gode tips?
xoxo
