Som mange kanskje vet er sportsdans en veldig kostbar idrett å holde på med (og jeg skriver bevisst at det er en idrett), men det er også en av de mest givende formene av idrett spør du meg, nettopp fordi man skal formidle en historie, vise følelsene hver dans inneholder, og prøve å ta publikum med på en reise, som ved et teater.
Som alle andre typer dans, er sportsdans er måte for oss dansere å uttrykke følelser vi ikke klarer å sette ord på. Hver dans har en ny historie, og den samme dansen har ikke samme historie hos forskjellige par. Sportsdans er veldig unikt på den måten at vi er to i et par, og det er alltid bare oss to. Vi går gjennom det aller meste med hverandre, og blir veldig glade i hverandre. Vi trener sammen flere timer om dagen, reiser sammen, må takle medgang og motgang sammen. Og uansett hvor hardt det kan være i motgangstider, holder vår lidenskap for dansen oss gående.
Sportsdans er kanskje ikke akuratt den mest kjente sporten, og folk flest vet kanskje ikke helt hva vi faktisk driver med. “Skal vi danse” gir et lite innblikk, men det er fortsatt et stykke fra virkeligheten. Jeg møter veldig forskjellige ideer om hva sportsdans er, spesielt når jeg har søkt på ulike stipender.. Jeg har søkt på mange ulike stipender og søkt om sponsorer fordi dansen nesten er umulig å betale fra egen lomme. Jeg har klart det så langt, men det begynner å gå tomt. Jeg har søkt på både idretts-stipend og kultur/kunst -stipend. Jeg har fått mange utrolig hyggelig tilbakemeldinger, men svært svært få bidrag. Og når det gjelder stipendene ; har jeg søkt på idrettsstipend har jeg fått beskjed om at jeg driver med “kunst” og derfor faller utenfor deres målgruppe, som er greit nok, men når jeg da også faller utenfor kunst-stipendenes målgruppe fordi jeg driver med idrett, føler jeg meg litt rådvill…
For oss som driver med sportsdans, tror jeg de fleste vil være enige i at vi driver med en form for kunst. Vi uttrykker følelser og forteller historier gjennom dansen vår, og vi føler selvsagt at vår type dans er den vakreste i verden, og vi setter den over alt. Selv har jeg jo flyttet fra alle venner og all familie i Haugesund for å drive med dansen på østlandet. Men selvsagt mener vi også at det er en idrett! Fordi det er beihardt, både fysisk og psykisk! Men det eneste som virkelig skiller oss fra “ren kunst-dans” er at vi reiser rundt og konkurrerer…blir bedømt av dommere. Men likevel vil jeg påpeke at det ikke er en “best tid” eller “først i mål” som vinner. Det er selvsagt teknikk i bunn, men oppå det er det uhyre viktig å legge på sitt eget personlige uttykk, sin egen personlighet, slik at dansingen får særpreg.
Photos by BB photograpy! More photos at https://www.facebook.com/bbphotonorway/?fref=ts
I sportsdans, som i annen dans, bruker vi musikk med forskjellige rytmer og takter (I vårt tilfelle har vi ti forskjellige danser, som hver har særpregen takt etc) og det er vår jobb som dansere å tolke og bruke musikken slik at vi får en god musikalitet, så til et visst nivå må vi faktisk være litt musikere.
I tillegg bruker vi “kostymer”. Vi kler oss ikke opp i disse kjolene, bruner oss, fikser håret og oversminker oss bare for gøy! Sminken skal gjøre at det er mulig å se uttrykkene våre for dommerne/publikum selv om vi er på andre siden av dansegulvet, kjolene skal fremheve bevegelsene våre osv. Som i et teater har våre “kostymer” en funksjon. Og det å velge ut en kjole, er en lang og nøye prosess, for å finne en kjole som fremhever styrker og skjuler svakheter osv.
For å oppsummere litt kort og oversiktlig….
Sportsdans er absolutt en idrett, fordi man reiser verden rundt og konkurrerer, man må være i utrolig god fysisk form for å klare å gjennomføre konkurranser etc , ettersom en dans sammenlignes med å spurte 800 m… I sportsdans er det om å gjøre å vinne/få et så bra resultat som mulig, og det er dommere som bestemmer hvem som vinner.
Men på den andre siden er sportsdans kunst fordi….
Hver dans forteller en historie mellom mann og kvinne til vakker musikk, vi har på oss “kostymer”, vi tolker musikk, vi har en teknikk i bunn men vi må legge på personlighet for å vinne publikum og dommerne. Sportsdans er førsteklasses underholdning (både vakkert og spennende!), og vårt mål er både å prestere godt teknisk, men også å ta publikum med på en reise! I “ren idrett” kan man se så sliten ut man bare vil, mens i dans må man “være i rollen” helt til man er utenfor gulvet, og man skal få dansingen til å se ut som det letteste i verden!
Jeg mener at sportsdans er en kunsterisk form for idrett. Både beintøff sport og vakker kunst.
Det er virkelig en kunst å få noe så tungt til å se vakkert og lett ut.
Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg mener at jeg er den som burde fått de ulike stipendene, jeg tror at det er mange fantastisk talentfulle unge menensker som fortjener dem minst like mye som meg! Men av og til blir jeg litt rådvill når jeg faller utenfor alle kategoriene….
Nå er det tid for en aldri så liten juleferie, og jeg gleder meg til å lade opp til neste sesong! Det skjer utrolig mye spennende over nyåret, som blandt annet en tur langt inni Russland! Jeg skal holde dere oppdatert!
Ønsker alle en god jul, og jeg ønsker å takke alle leserne mine! Følg gjerne med bloggen utover, og jeg skal holde dere så oppdatert som mulig om hvordan tiden fremover blir.
Del gjerne innlegget! GOD JUL!!
