Dette var så lagt ifra dagens planlagte innlegg som mulig.. Denne dagen har vært en av de man bare må komme seg gjennom. Min lille skatt, Oliver, har i dag forlatt denne verden.
Jeg fikk ham da jeg var 14, så han ble altså 9 år gammel. Da jeg fikk ham var han så liten at han fikk plass i en hånd, og siden det har jeg fått så mange gode minner!
Koseklump, og en venn som bare hører og forstår. Jeg har vokst opp med dyr, og det at denne epoken i livet er over en sinnsyk vemodig. Men selv om det er trist og tungt, husker jeg på all gleden jeg har fått. Alle de gode minnene. Jeg elsker dyr, og ville aldri vært foruten gleden de har gitt meg i livet. For meg er dyr litt terapi i en hektisk hverdag, og alle de små søte har forskjellige personligheter som man blir kjent med underveis. Jeg fikk mine første kaniner da jeg var 5 år, og har ikke vært uten siden. En av de jeg fikk da ble faktisk 11 år gammel!
Olivier og kaninene vi har hatt gjennom årene har alltid fått være mye ute, har alltid hatt selskap og alltid fått kos. Det tror jeg er årsaken til at så mange av de har blitt så sykt gamle. Den første kaninen jeg fikk ble som sagt 11 år gammel for eksempel. Og alle kaninene våre har blitt ganske gamle,som Olivier som ble 9.Men også disse søte små kan bli syke. Og min lille Oliver fikk kreft.
Det er ikke første gang at dyrlegen sier de aldri har sett en så gammel kanin, så jeg er sikker på at de har hatt det fint hos oss. Så selv om det er med tungt hjerte å la dem vandre videre, er det siste vi vil at de skal lide.
Det er så trist å ta farvel.. Det er så vondt å tenke på at vi ikke skal kose mer, og nyte en solskinnsdag i hagen. Første gang siden jeg var 5 år, så skal jeg leve uten å ha kaniner og det er forferdelig trist… Men jeg er takknemlig for alle minner, og alle fine stunder. Alt jeg har lært, alt jeg aldri ville vært foruten. En del av familien. Alltid i hjertet ❤️ Rest in peace, Oliver.
