I dag er det morsdag, og det er en dag med mange følelser. Jeg er jo ikke en mor selv, men det er noe jeg har mye tanker rundt. Hva er en god mor? Vil jeg bli mor? Hvordan har mødrene våre det? Og så videre. Og i annledning morsdag vil jeg hylle alle mammaene, samt dele noen tanker rundt dagen.
For meg er mamma min beste venn. En jeg kan snakke med om alt, en som ville reist verden rundt for å hjelpe meg, og en person jeg vet jeg kan stole på. Jeg føler meg så heldig som har dette forholdet med min mamma og jeg ville ikke hatt det noe noen annen måte. Et slikt tilsynelatende “perfekte” mor-datter som jeg vil påstå vi har, inneholder også alt det uperfekte. Det inneholder uenigheter, irritasjon, frustrasjon og alt som henger med. Men det inneholder også stolhet, tålmodighet, forståelse og kjærlighet, og det er det som gjør det menneskelig, perfekt uperfekt.
Alle sitt forhold med sin mor er forskjellige, og alle vil ha forskjellige tanker rundt dette. Men en ting som slår meg som noe av det første jeg tenker på når jeg hører “mødre” er tanken på alt de gjør for de rundt seg, det de gjør for barna sine. Mammaer er super-mennesker! Lite søvn, endeløst med skitne klær, oppvask, lekser, raseriutbrudd, tenårene, kjærlighetssorg og krangler. Jeg bøyer meg i støvet. I tillegg til dette skal de jo ta vare på og leve sitt eget liv. Dere er rå, og det nærmeste vi kommer en superhelt spør dere meg.
Dette gjelder ikke kun biologiske mammaer der ute. Det gjelder deg som er i “mamma-rollen”. Om det er i form av å være fostermamma, stemamma, om man er to pappaer, to mammaer, den med hovedomsorgen, eller hva enn det måtte være. Til deg som prøver å føre videre gode verdier, til deg som synes rollen er vanskelig og uvant, og til som bare gruer seg til ungen skal forlate “redet”. Noen ville aldri bli mamma i utgangspunktet, mens andre har jobbet for det i årevis. Og alt i mellom. Mammarollen kan være skremmende, vakker og ukjent, og det ligger så mye ansvar og forventninger der. Fra deg selv og fra alle andre. Hvordan skal man gjøre alt rett, og hva er rett? Det som er rett for deg, føles kanskje galt for noen andre, og omvedt.
Men morsdagen kan også være en vanskelig dag. For deg som ønsket og ønsker å bli mamma, eller for deg som har et anstrengt forhold til å være mor. Noen kan ikke bli mamma, hvertfall ikke biologisk. Og påminnelsen man får fra denne dagen kan være en tøff påkjennelse. Det er så mange følelser rundt det å bli mor, og rundt det å være mor. Og det er en rolle jeg tror enhver må lære i, og finne ut ting for seg selv sammen med venner og familie.
Jeg har ingen konklusjoner, ingen fasit. Men jeg vil bare si at uansett hvordan du har det i dag er du ikke alene. Uansett hvordan du har det i dag fortjener du å gjort å bli gjort litt ekstra stas på! Jeg ønsker å sende en hilsen til min fantastiske mamma, og til alle de andre fantastiske mammaene der ute. Dere baner vei, inspirerer og hjelper oss. Dere blir undervurdert, og overvurdert om hverandre. Dere klarer så vanvittig mye, men dere skal ikke klare alt alene. Ikke vær redd for å spørre om hjelp.
Dere fortjener alt godt, og dere må aldri glemme hvilke rollefigurer dere er for oss. Hver og en av dere. Den tøffe, den omsorgsfulle, den som alltid setter andre foran seg selv. Den rolige, den urolige og den stressa. Dere har alle noen beundringsverdige kvaliteter!
På vegne av oss barna. Takk. Takk for oppfølging, takk for at dere tørker tårer, takk for at dere heier på oss. Vi heier også på dere!
God morsdag.
xoxo