For å være helt ærlig synes jeg det er utrolig vanskelig å blogge om noe i disse dager. I går gikk hele Instagram i svart, og alle sosiale medier fylles av hjerteskjærende videoer, bilder og tekster. Jeg ble faktisk liggende i en og en halv time i morges bare å se, lese og høre. Det er forferdelig å lese, og jeg ble sittende med en følelse som sa “hva kan jeg gjøre?”. Det ligger jo mye forskjellige alternativer ute på nett, som å signere, donere penger, dele støttende bilder osv. Misforstå meg rett, alt dette er fint og flott, men jeg føler ikke det er hverken tilstrekkelig eller det jeg har lyst å gjøre for å hjelpe.
Jeg synes det er så fint at folk deler sin støtte i sosiale medier, og dette med donasjoner er også bra, men jeg må ærlig innrømme at for det første har jeg ikke noe særlig å donere, samtidig merker jeg at jeg er litt skeptisk/redd for at ikke alle pengene går dit og brukes slik det skal, derfor tenkte jeg, hva kan jeg faktisk gjøre i min hverdag? Så kom jeg over en skikkelig fin video på Instagram. En ung kvinne, som forteller om hva hun tenker vi kan gjøre i hverdagen for å støtte mennesker med alle hudfarger, for å gjøre noe aktivt mot rasisme i hverdagen.
Det er faktisk ikke godt nok å bare være mot rasisme. Det er selvfølgelig det første og viktigste steget, men så kommer resten av jobben. Som hun sier i videoen, først må vi alle gå inn i oss selv, og virkelig grave dypt og ubehagelig inn i oss selv. Hvilke fordommer har vi? Hvilke ting har vi antatt om noen pga av deres hudfarge? Osv.
Deretter er det kanskje det mest ubehagelige delen, være den som sier ifra. Dette innebærer å si ifra når noen rundt deg sier eller gjør noe som ikke er greit. Venner, familie, bekjente eller fremmede. Jeg skal ærlig innrømme at dette er ufattelig vanskelig, og det er definitivt ganger jeg vet jeg burde sagt noe, som jeg ikke gjorde, og der tviler jeg på at jeg er alene om. Det kan være så vanskelig å si ifra, kanskje spesielt rundt venner og bekjente. Men samtidig tenker jeg som så at hvis du står opp for deg og dine medmennesker, og noen har noe imot det, så ville jeg kanskje vurdert nye venner. Urettferdighet på grunn av hudfarge er ikke greit, og selv om vi tror vi har kommet så langt er det langt ifra over.
Jeg er på ingen måte perfekt når det kommer til det her, og jeg synes det er skummelt å skrive om, jeg er redd for å trå feil. Men jeg håper budskapet mitt kommer frem, og det handler kun om gjensidig respekt, å behandle andre slik du selv vil bli behandlet. Lære…lære om religioner, kulturer osv. Alt som er ukjent kan virke skummelt, og det er derfor desto viktigere å sette seg inn i det som skjer.
Det jeg vil avslutte med er 1) Se inn i deg selv. Slutten på rasisme starter inni hver enkelt av oss. 2) Tørr å stå opp for de som opplever rasisme, uansett om det er bak ryggen på dem, eller til dem.
Ta vare på hverandre, respekter hverandre, støtt hverandre. På innsiden er vi alle like, og det eneste som betyr noe er hvordan vi oppfører oss mot andre, ikke hvordan vi ser ut på utsiden.