TIL MINNE

I dag har jeg kommet hjem fra Haugesund, desverre på grunn av begravelsen til min kjære Farfar..
Det var en veldig fin begravelse, hvor jeg fikk holde en tale til farfar og alle som kom i begravelsen. Det var veldig
godt å få dra i begravelsen, men jeg kjenner på en stor sorg..

Det er noe med det at to av de kjæreste menneskene gjennom livet mitt, er borte begge to. Døden er så endelig, 
nå får vi aldri se dem igjen, aldri gi dem lange gode klemmer, eller komme hjem til dem til dekket bord med lapskaus på..
Hvertfall ikke i dette livet. Men hvis det er to mennesker som kommer til himmelen, så er det farmor og farfar!
 

I skrivende stund triller tårene, for det er så godt, men likvel så vondt å se på bildene jeg har funnet frem. Til dem knyttes utallige
fantastiske minner, og flere øyeblikk der jeg følte meg så elsket av dem. De var så fulle av kjærlighet, og var så glade i oss.

Under ser dere bildet som fikk meg til å bryte litt sammen i dag. Dette fantastiske hverdagsbilde av to av de flotteste menneske jeg har kjent. 
farmor med deilig frosset syltetøy til å ha på skiven, og en kopp varm kakao på bordet. På andre siden av bordet satt farfar og hadde alltid 
en god historie eller lignende på lur. Endeløse timer er tilbragt rundt dette bordet, hvor de ville høre om dagen, og passe på at du hadde det bra.

Dette bildet er tatt fra perspektivet fra stolen jeg alltid satt i på kjøkkenet…så en liten stund er jeg hos dem igjen, når jeg ser på dette bildet.

Talen jeg holdt å begravelsen gikk som følger:

Kjære alle sammen,
selv om jeg skulle ønske at det var en annen annledning, er det godt å se dere!
Jeg skal ikke si så alt for mye, men det er et par ting jeg gjerne vil dele med dere.

Farfar var en enestående farfar! Og jeg tror at jeg snakker på vegne av flere, spesielt oss barnebarna, 
når jeg sier at jeg alltid følte meg både elsket og ønsket hos farfar…og farmor.

Jeg har fantastiske minner fra endeløse timer hjemme hos dem. Hvor jeg blandt annet satt på farfars fang,
og putta små lekedyr oppi skjortelommen hans, og tok dem ut igjen osv. Farfar tørket også alltid “dråpen”
under nesen min og tørket den på bukselåret. Han var tolmodig, leken og god med oss!

Jeg kunne snakket i evigheter om morsomme påfunn, koslige “drikke kaffi” stunder og så videre, for det er så mange av dem!
Alle skulle hatt en sånn farfar i livet, og jeg er så takknemlig for at jeg hadde det!
Som Odd Nordstoga synger :
“Ein farfar i livet skulle hatt (…), som alltid har lyst på ein kaffikopp, og å kasta bort tid på ein liten kropp.

Jeg vil gjerne få benytte annledningen til å oppfordre alle til å ta godt vare på dem dere er glade i, før det er for sent.
Ingenting er værre enn å leve med anger, derfor ber jeg dere tilbringe tid med hverandre, ringe hverandre,
ja rett og slett vise hverandre at dere er glade i hverandre. Slik opplevde jeg at blandt andre farmor og farfar gjorde,
og det er uerstattelig!

HVIL I FRED FARMOR OG FARFAR. UANSETT HVOR GAMMEL JEG BLIR, KOMMER JEG ALLTID TIL Å VÆRE
“DOKKÅ” DERES.

De var alltid med på livets store og små øyeblikk, og kjærligheten i øynene deres var ikke til å ta feil av…

 

EN SISTE HILSEN
Lillian og Arne, Farmor og Farfar, jeg savner dere hver eneste dag, og håper at jeg får se dere igjen i et annet liv.
Dere har betydd så vanvittig mye for meg , og vært der for meg siden jeg ble født, og til deres siste dag. 

Et liv uten dere er merkelig å i det hele tatt tenke på, og sorgen slipper nok ikke taket. Likevel vet jeg at dere fortsatt er med meg, på en eller annen måte.
Jeg har dere i mitt hjerte for evig og alltid! 
Hvil i fred, hilsen dokkå dokkas.

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg