TIL MINNE

Kjære Farmor,

Det har nå gått noen dager siden du sovnet inn her nede hos oss, og dro til himmelen. Selv om vi er at du er et bedre sted nå

er tomrommet etter deg stort. Du etterlatte deg en familie du betydde utrolig mye for, og som kommer til å savne deg stort!

Hjemmet ditt var alltid åpent for alle oss, Og du med ditt varme smil og åpne armer sto alltid klar for å ta imot oss da vi kom løpende 

opp trappene og inn døren! Jeg har så uendelig mange gode minner som finner sted i deres hus, sammen med deg og farfar.

Det er minner jeg for alltid kommer til å ta med meg. Alle gangene vi har sittet rundt middagsbordet og spist “spikersuppe”, drukket

varmt kakao, eller bare hatt noe smått og godt til kaffien. Alle gangene du har hentet meg etter skolen, passet på meg, lekt med meg..de gangene 

kommer jeg aldri til å glemme! Og hvem vet hvor mange ganger jeg fikk prøve alle smykkene og ringene dine.. Du var alltid klar til å være der for 

meg om jeg trengte deg. Holdt meg å hånden, hadde meg på fanget..

Ditt lune smil, morsomme grimaser og glimtet i øyet, var det vi kjente som farmor. Og det hadde du med deg helt til slutten! Uansett om du ble dårlig

hadde du alltid det glimtet i øyet! Og det glimtet skinner nå på oss som en stjerne på himmelen.

I går, 24,september 2015 tok vi en siste farvell med deg ved Haugesund gravlund, og jeg var heldig nok til å få gleden av å synge en siste sang til deg.

Alt det du har sunget for meg opp gjennom årene…nå var det min tur til å synge for deg, en siste gang. Jeg vet du ville satt pris på det om du hadde

vært der, og jeg vet at du satt pris på det selv om sjelen din har reist videre. 

Alle som lærte deg å kjenne gjennom årene vet at så godt som alle spurvene i Haugesund bodde i din hage, og kom flyvende å satte seg på

takrennen din så fort du gikk ut døren og ropte på dem. Og da du skulle senkes ned i jorden, skjedde det noe uforklarelig. Noen av oss i begravelsen

merket at det var mange spurver som hadde samlet seg på noen ledninger et lite stykke unna, men akuratt da de skulle til å senke kisten fløy

alle spurvene bort til tden nærmeste takrennen og samlet seg der, og satt og så på at kisten din ble senket ned, akuratt som de, også, kom for å ønske deg farvel

og lykke til på ferden videre.

Etter begravelsen samlet vi oss alle sammen i ditt navn, og spiste dine favoritt smørbrød, så på flotte bilder av deg, og delte gode minner med hverandre.

Du kommer til å bli sårt savnet, av meg, og resten av familien og venner. Ingen var som deg, og det surrealistisk å tenke

på at jeg ikke får se deg her på jord igjen, at jeg ikke får gi deg en klem, ikke høre “kyssen på deg!” i det jeg drar hjem etter et besøk.

 

Denne gangen var det nemlig din tur til å dra. Det er utrolig tungt, og jeg savner deg utrolig mye. Spesielt siden jeg har fått sett 

det så lite det siste året mens jeg bodde i Lillestrøm, og du lå på sykehjem i Haugesund. Men jeg vet at du hadde vært stolt av meg, 

og jeg skulle ønske du var her for å se alt det flotte jeg opplever. Tusen takk for alt du har lært meg, og alt du har vært for meg. 

Takk for alt farmor. Jeg elsker deg. Kyssen på deg så lenge…

You used to call me your angel
Said I was sent straight down from heaven
You’d hold me close in your arms

I loved the way you felt so strong
I never wanted you to leave
I wanted you to stay here holding me

I miss you
I miss your smile
And I still shed a tear
Every once in a while
And even though it’s different now
You’re still here somehow
My heart won’t let you go
And I need you to know
I miss you, sha la la la la
I miss you

You used to call me your dreamer
And now I’m living out my dream
Oh how I wish you could see
Everything that’s happening for me
I’m thinking back on the past
It’s true that time is flying but too fast

I know you’re in a better place, yeah
But I wish that I could see your face, oh
I know you’re where you need to be
Even though it’s not here with me

I miss you
I miss your smile
And I still shed a tear
Every once in a while
And even though it’s different now
You’re still here somehow
My heart won’t let you go
And I need you to know
I miss you, sha la la la la

I miss you
I miss your smile
And I still shed a tear
Every once in a while
And even though it’s different now
You’re still here somehow
My heart won’t let you go
And I need you to know
I miss you, sha la la la la

4 kommentarer
    1. Kjære Ronja❤ Hvilken herlig og vel fortjent kjærlighets erklæring til mor! Ja, hun var bare god, og det er du også Ronja! Tusen takk for dine kjærlige ord 🌺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg