På onsdag var jeg på mitt aller første livredderkurs i vann. Det som var litt spesielt var at jeg fikk beskjed om at kurset var på onsdag…på onsdag morgen! Ska jeg våkna til en melding som lød typ: “Oi det det kurset du skal på er i ettermiddag”. Haha, uhm javel ja! Så den som måtte ut å skaffe seg badedrakt og badehette ASAP, det var meg.
Jeg var faktisk også skikkelig nervøs. Jeg visste virkelig ikke hva jeg skulle gjennomføre…
Jeg har alltid vært veldig glad i å bade/svømme, så jeg føler meg trygg og liker meg godt i vann – MEN. Jeg har aldri klart å åpne øynene under vann. Jeg haaater å få vann i øynene. Og så mer klor i tillegg – nooooo thank you. Men dette innså jeg jo fort at jeg måtte. I tillegg synes jeg det er svært ubehagelig å dykke dypt pga trykket i ørene. Og sånn til sist kan jeg legge til at jeg ikke har svømt på rygg typ siden vi hadde svømming på ungdomsskolen.. Så her var det utfordringer av komfortsonen som kom på rekke og rad.
Etter en kjapp gjennomgang og litt øvelse var det tid for prøven. 4 lengder bryst, 4 lengder rygg. Jeg har glemt hvor slitsomt det faktisk er å svømme haha! Men det gikk heldigvis fint, og jeg kom overraskende fort inn i rygg svømmingen.
Deretter var det å “i-land-føre” en “bevisstløs” person, og deretter få personen opp av bassenget alene. Vi måtte også dykke ned på 3,5 meter å hente en tung dukke… Og da må man se… Uten briller. Altså det var bare å ikke tenke, og tvinge seg til det. Og det var faktisk sykt ekkelt!! Ikke nødvendigvis så vondt, men jeg så liksom helt blurry. Så i det jeg fikk tak i dokka, lukket jeg igjen øynene igjen haha. Men jeg fikk det til!!! Jippi!!
Til slutt var det hjerte og lungeredning på agendaen. Og det følte jeg gikk ganske bra! Føler meg mye tryggere på det nå.
Alt i alt et kurs som fikk utfordret både styrke, kondisjon, viljestyrke, komfortsonen og what not haha.
Det er sååå deilig å ha det i boks, og så deilig å ha klart det rett og slett. Bare ta seg sammen og gjøre det som er ubehagelig.
Super fornøyd med egen innsats! Og anbefaler virkelig alle å gjøre det. For en mestringsfølelse, og så godt det føles å være tryggere på hva man skal gjøre i en nødsituasjon.
Har du tatt livredningskurs?
Xoxo