I går ble jeg skikkelig forskrekket da jeg skulle ut til kaninene mine! Jeg gikk ut rundt klokken 9:30 for å ta dem ut i hagen, men da jeg kom ut så jeg at min kanin Oliver så en smule desorientert ut, til tross for at han hoppet rundt og lekte som vanlig så jeg at et eller annet var feil. Da han kom bort til meg så jeg fort at det var noe galt – jeg kunne ikke se det ene øyet hans! Jeg skvatt skikkelig og skjønte absolutt ikke hva som hadde skjedd, og ringte til mamma for å høre om de har måttet operere ut øyet hans eller noe… Og mamma ble jo like sjokka som meg. Hun sa at øyet hans hadde rent litt de siste dagene, men at hun hadde fulgt med på det og at det ikke så alvorlig ut. Men over natten hadde det blitt skikkelig mye værre og øyet hans var helt klistret igjen stakkars, og “mamma-instinktet” i meg tok jo helt av. Men mamma var på jobb, så jeg måtte enten vente til hun kom tilbake eller komme oss til dyrlegen på en annen måte. Heldigvis kunne venninnen min Amalie komme å hente oss! Hun ventet med oss hos dyrlegen og kjørte oss hjem igjen etterpå også, så tusen takk til henne!
Hos dyrlegen var de egentlig veldig fullbooka, men de hadde heldigvis en liten åpning til oss etterhvert, så det var jeg veldig glad for!
Dyrlegen sjekket diverse ting når vi først var der, som vekt, ører, klør og tenner. Og hun sa at alt annet så bra ut, heldigvis. Men øyet var ikke veldig pent, og jeg fikk så vondt av han. Men herlighet så flink han var! Til tross for at han ikke synes det var spesielt hyggelig å bli titta inn i ørene osv, var han så tålmodig. Og selv om han etterhvert ble litt stressa fikk dyrlegen lov å styre på mens jeg holdt ham. Det viste seg at han har fått en sår innpå øyet stakkars.. Det han jo ha kommet fra alt mulig, fra at han har fått en pinne, høy etc innpå.. Så vi aner jo ikke hvordan han fikk det, men satser på at det bare er et overfladisk sår, og at det ikke er så dypt..
Nå har vi fått med oss øyendråper hjem, og vi renser øyet hans og gir ham disse øyendråpene tre ganger om dagen, og allerede i dag hadde han øyet sitt helt oppe! Så det lover jo godt! Han er fortsatt kvikk og har matlyst etc, så det er heldigvis ingenting som tyder på noen andre plager. Nå skal han få ekstra masse kjærlighet denne uken jeg er hjemme, og så satser vi på at det sammen med medisinen gjør susen!
Unde finner dere er bilde av lille Oliver , som strengt tatt ikke er helt liten lenger, han har faktisk blitt 6 år. Men han kommer alltid til å være “babyen” min.
Har du et dyr?
xoxo
