Da jeg var i Haugesund fikk jeg vite at Freia, en hund i familien jeg har kjent siden jeg var 5 år, har gått bort… Heldigvis har hun vært med oss i mange mange år! 

Det var selvsagt en tårevåt dag, og det kommer til å bli veldig rart å dra inn på gården uten at hun er der. Hun har alltid vært litt sær, og ikke alltid vært like interessert i å hilse på folk, og ikke alltid så glad for at de ville hilse på henne, rett og slett haha. Hun gjorde ikke noe, men hun kunne knurre eller gå bort. Men helt siden hun kom har vi to kost oss masse. Vi har tilbragt mang en stund i stolen på bildet, hvor Freia ofte rulle over på ryggen i det jeg kom inn i rommet, sånn at jeg skulle klø henne på magen. 

Dette bildet har stått på rommet mitt siden hun var liten, og det har jeg også med meg til Lillestrøm. Det er forferdig vondt å ikke ha henne med oss lenger, men heldigvis har vi hatt henne med oss i mange flotte år. Hvil i fred, fine jenta mi..

xoxo